hits

"Men de var jo kommunister".... (redigert 01.09.18)

Flere r etter andre verdenskrig ble Gunnar Snsteby stilt sprsml om hvorfor kommunistene i Norge ikke hadde ftt den samme heder som andre motstandsmenn. Han svarte kort "men de var jo kommunister". Frste gang jeg hrte denne uttalelsen lot jeg den fare uten tenke s mye over hva som var blitt sagt. Jeg s det nok som nok en uttalelse der motstandsmenn og der norske myndigheter ikke forsto verdsette det som ble gjort oppe i nord under krigen. Noen r senere s jeg at Snstebys uttalelse ble tatt fram igjen og lagt ut p Facebook og drftet der. Mange mente at uttalelsen viste mangel p kunnskap og generelt negative holdninger mot folk i nord. Jeg var nok en av dem som sa meg enig i dette, og syntes at partisanene i Finnmark hadde kjempet en edel og alt oppofrende kamp for Norges frihet. Jeg hadde fram til da lest en rekke bker om partisanene, blant annet bkene til Hans Kr. Eriksen, Morten Jentoft og Alf R. Jacobsen. Bkene ble lest som fortellinger om heltemot og offervilje uten at jeg reflektere over innholdet i noe strre grad. Jeg leste ogs bkene til de virkelige partisanene Otto Larsen og Osvald Harjo. I tillegg leste jeg en flere avisartikler der flere av de som var med p dette under krigen ble intervjuet. Bkene og avisartiklene ble lest for finne hendelsesforlp og detaljopplysninger om enkelte episoder. De to forteller om arrestasjoner og utvelse av vold for de som ikke holdt rekkene. Jeg tenkte ikke s mye over det, fortellingene handlet trossalt om krig, og her m man flge ordre. Jeg tok heller ikke i noen strre grad tok stilling til hva de kjempet for og hva det vil si vre kommunist. Det var liksom ikke s viktig at de var kommunister. Jeg tok det ogs for gitt at de kjempet for kongen, demokrati og fedrelandet. Jeg tok det for gitt at de ble tvunget til sverge troskap til Sovjetunionen og at de gjorde dette for ofre seg for Norge. Det hele var den perfekte heltehistorien om menn som ofret seg for sin familie, for fedrelandet og for et politisksystem bygget p tillit og demokrati. Men var det slik?

For noen r siden s jeg et portrettintervju med Osvald Harjo p nett. Det var blitt sendt p NRK vinteren 1987, intervjuet ble sannsynligvis gjort hsten 1986. Jeg har sett programmet med Harjo flere ganger. Jeg kan ikke huske ha sett at de andre partisanene har stilt opp i liknende intervju. Det jeg blant annet bet meg merke i, var at Harjo hadde vrt kommunist hele livet, han var fortsatt sosialist, men han var en veldig bitter mann. Han fortalte at han var blitt sviktet av sine kommunistiske kammerater. De tok fullstendig avstand fra han da han kom tilbake til Norge etter flere r i Sovjetisk fangenskap. De motarbeidet han og de fortalte han at han hadde sviktet kommunismen ved komme med negative fortellinger om det Sovjetiske regimet. Hvorfor sa de det? Var det slik at de var mer tro til kommunismen og Sovjetunionen, enn til Norge og ytringsfrihet. Hvis jeg ser tilbake p avisartiklene fra 1980, der enkelte av partisanene lar seg intervjue, s nevner de ikke kommunismen som noe negativt. Noen av dem ser ut til stille seg positivt til sovjetstaten.

NRK sendte dokumentaren "Apokalypse Stalin" her for noen r siden. Dokumentaren, en seire i tre deler beskriver Sovjetunionen som et terrorregime der man ofret alt og alle for oppn sitt sosialistiske idealsamfunn. Leser man boka til Dallin og Nicolaevsky, "Slavearbeid i Sovjet-Russland" (1947), s blir ikke bildet av den sosialistiske terrorstaten mildere. Var det dette partisanene kjempet for? En stat der en gruppe skulle ta makten med vold og bruke udemokratisk makt for tvinge samfunnsendringer p sine innbyggere? Slik det ser ut, s er det kun to stykker blant partisanene som noen gang uttale seg negativt om det regimet de kjempet for under 2. verdenskrig. Og det var Otto Larsen og Osvald Harjo. Alle andre holdt kjeft. Hvorfor det? Var de redde, eller stttet de regimet i st og nsket et liknende regime i Norge? Kjempet de for Sovjetstaten og ikke Norge under 2. verdenskrig? Hadde Gunnar Snsteby rett?

I teksten som flger har jeg forskt gi en beskrivelse for hva kommunismen sto for (hva de gjorde), jeg prver gi en historisk oversikt over hvordan kommunistene kom til makten i Sovjet, hva Sovjetunionen krevde av sine meningsfeller (sosialister i andre land) og derav prve gjre meg opp tanker om hva partisanene kjempet for.

Gunnar Snsteby (1918 - 1912)
 

1800-tallet, en kontrastfylt tid

Hva var kommunisme? Her m det sies at vi kan ikke blande fortidens radikale sosialisme (kommunisme) med vr tids mer moderne og moderate form for demokratisk sosialisme. Det er et helt klart slektskap, men virkemidlene bruk av maktmidler er ulike.

Kommunismen ble til i Europa p 1800-tallet, i en tid der samfunn var preget av fattigdom, ulikhet og utstrakt skjevfordeling av ressurser. Dette var samfunn der den politiske makten l hos jordeiere (storbnder), industriherrer, hndverksforbund (laug) og hos de som hadde arvet titler. Politikerne, embetsmenn, fagmilitre og andre myndighetspersoner kom fra de samme samfunnslagene. Dette var samfunnets elite. Mange av disse var s mektige at de kunne ta seg visse friheter og s p seg selv som hevet over loven og folk flest. Fra og med 1850- og 1870-tallet skjt industrialiseringen i sentrale deler av Europa fart. Industrialiseringen kom frst til sentrale deler av Norge fra og med 1870-tallet. Det samme gjaldt i det enorme riket Russland. Her var det St. Petersburg og oljefeltene i Kaukasus som skulle bli industriens vugge. I Europas ytterkant skulle man ikke merke s mye til industrialiseringen. Noe som blant annet skulle f store konsekvenser for det store tyrkiske muslimske imperiet med kolonier i st-Europa og i Nord-Afrika.

Industrialiseringen skapte mange arbeidsplasser, velstanden kte og man fikk en ny samfunnsklasse ? arbeiderklassen. kt velstand frte ogs til befolkningskning. Man fikk nyvinninger innen medisin, effektivisering av jordbruket, kt tilgang p mat, mye ny teknologi, bedre sentralstyring av land, bedre kommunikasjoner (tog og telegraf) og bedre helsestell. Det som ogs kte var vanlige folks avhengighet av en arbeidsgiver for overleve. Tidligere hadde folk ftt sin trygghet og konomiske velferd fra vre en del av en storfamilie p en grd, og tilhre et mindre grdssamfunn. N var de avhengig av en velvillig arbeidsgiver. Dette skapte etter hvert sosial uro. Sosialuro var ikke noe ukjent fenomen i Europe, men er noe som ogs preget Europa i rhundre fr 1800-tallet. P 1800-tallet var flere arbeidskonflikter og konflikter med sentrale myndigheter. Her kan man nevne sentrale r som 1830, 1848, 1871 og 1905. Dette var konflikter som smittet via pressen, bker, taler og telegraf til hele Europa, og det skapte opptyer og opprr i hele Europa. Regjeringer ble kastet og folk ble drept.

I tillegg til det overstende deltok de europeiske statene i flere mindre kriger p 1800-tallet. Europeerne kriget bde i Europa og utenfor Europa. Dette var kriger som ikke smittet og vokste seg store innad i Europa. Ett unntaket her kan vel sies vre Krimkrigen (1853-1856). Krimkrigen var s grusom og fikk s stor oppmerksomhet i britiskpresse at Storbritannia bestemte seg for holde seg unna Europeiske konflikter i fremtiden. Politikerne turte ikke noe annet. Industrialiseringen p 1800-tallet gjorde Europa til verdens mektigste verdensdel. P 1800-tallet tok de mektige europeiske industristatene for alvor kontroll over verdenshandelen, og de erobret store landomrder i Asia og fra og med 1870-tallet ogs i Afrika. Alt dette skulle videre utvikle seg til vpenkapplp, kamp om landomrder og ressurser ispedd en god dose nasjonalisme.

Europa p 1800-tallet var alts en tid der revolusjonrt tankegods vokste side om side med nasjonalisme og folkegruppers nske om selvstyre. Mange nasjoner (folkegrupper) nsket lsrive seg fra imperier som Tyrkia og sterrike-Ungarn, mens andre statsledere nsket samle nasjoner til et land. Italia ble samlet 1860 og i 1871, mens de tyske statene ble samlet med tre kriger, den siste i 1870-71. Flere kriger, en svak arbeiderklasse, utbredt fattigdom, elitens rikdom og kampen om politisk makt skapte grobunn for mange nye politiske retninger. P 1800-tallet opplevde man politisk organisering (politiske partier), parlamentarisme og radikalisering. Krefter sto mot hverandre. De som nsket raske endringer arbeidet for en ny fransk revolusjon. Blant disse var kommunistene.

Den kommunistiske sosialismen ble formalisert som ideologi av Marx og Engels. De gav ut boken "Det politiske manifest" i 1848 uten at boka fikk noe videre oppmerksomhet. Kommunismen som ideologi var preget av den tiden den ble til i og var svrt radikal. Kommunistene mente at samfunnet hadde ftt en gal utvikling, og ville hindre at arbeiderne ble utnyttet av borgerskapet. For f slutt p dette mente kommunistene at arbeiderklassen skulle gjre opprr mot borgerskapet. Arbeiderne skulle fjerne borgerskapet og ta kontroll over produksjonsmidlene og samfunnet som helhet. Mektige institusjoner skulle opplses og all makt skulle tilfalle arbeiderne. Det betydde at ogs kongemakten og kirken mtte bort da de misbrukte sin makt. Kommunismen som ideologi fikk merkbar oppslutning i Europa p slutten av 1800-tallet.

Europeisk storkonflikt frer til sosial uro

Med unntak av det Tyrkiske imperiet, s klarte de europeiske statene holde ro og orden og var noks stabile utover andre halvdel av 1800-tallet. P slutten av 1800-tallet hadde de tyrkiske problemene p Balkan vokst seg s store at de hadde mistet kontroll. De andre europeiske stormaktene tok kontroll over tyrkiske kolonier, de tok kontroll over landomrder i Afrika og de gjorde avtaler om hvordan de skulle dele det Afrikanske kontinentet mellom seg (1884-85). Gjensidige avtaler betydde ikke at de stolte p hverandre. Kampen om kolonier ute i verden mellom de europeiske stormaktene skapte stadig gnisninger og vpnede konflikter. Dette frte igjen til allianser mellom stater, vpenkapplp og eskalerende kniving. De mer alvorlige var Marokkokrisen i 1905-1906 og 1911, Italias erobring av Libya i 1911-1912, og krigen mellom Serbia, Bulgaria, Hellas og Tyrkia p Balkan i 1912 og 1913. I 1914 bestemte sterrike-Ungarn seg for f kontroll p det urolige Balkan, noe som frte til militre allianser ble satt i bevegelse.

I 1914 brt diplomatiet sammen og Europa ble kastet ut i en uventet europeisk storkrig. De fleste hadde troen p at dette kun skulle bli kort konflikt som skulle la seg lse med noen trefninger over noen mneder. Det var ingen som s p landomrdene p Balkan som noe viktig kjempe for. Men krigen utviklet seg til bli om s mye mer, og det hele varte og rakk. Ingen nsket gi seg fr de hadde oppndd sine mlsettinger, men det skjedde ikke. Krigen frte istedenfor til militr utmattelse, en sterkt svekket statsmakt, millioner av drepte og utbredt sult hos sivilbefolkningen i flere land, blant annet i Russland. Sosial uro og streiker ble utbredt i flere land, men de ble sltt hardt ned p.

1917 ble et skjebner, den russiske statsmakten brt sammen og USA kom med i krigen. I februar 1917 brt det ut store opptyer i Petrograd (St. Petersburg). De russiske myndighetene klarte ikke hindre at urolighetene utviklet seg, og det sterkt svekkede russiske statsapparatet brt sammen i lpet av noen dager. Den nye midlertidige regjeringen i Russland nsket fortsette krigen samtidig med at de nsket innfre et demokratisk styresett i landet. Men i november 1917 gjennomfrte kommunistene (bolsjevikene) kupp, der de jaget den midlertidige regjeringen p dr. Kuppet ble ledet av radikale kommunister som Lenin og Trotskij.

Krigskommunisme

Kuppet skyltes at Bolsjevikene s det som sin oppgave bruke vpnet makt til skape en arbeiderstat. Lenin hadde ikke troen p demokrati. Han mente at omveltningene kun kunne skje med innfre diktatur. Lenin og hans kampfeller nsket ikke samarbeide med borgerskapet slik den midlertidige regjeringen gjorde. Til tross for dette, s ble det gjennomfrt et valg kun kort tid etter kuppet. I tiden fr kuppet hadde den midlertidige regjeringen begynt gjre seg klar for gjennomfre et demokratisk valg. Kuppmakerne kunne ikke hindre dette og valget ble dermed gjennomfrt. Valgresultatet ble ikke slik bolsjevikene nsket. Valgresultatet viste at bolsjevikene hadde liten sttte i befolkningen. Bolsjevikene hadde ingen intensjon om gi fra seg makten. Arbeiderstaten skulle gjennomfres for enhver pris og ideen om arbeiderklassens diktatur ble innfrt.  For f dette til opprettet man militante kommunistiske enheter. De hadde til oppgave plyndre og beslaglegge eiendommer og hjem tilhrende borgerskapet med flere, og henrette politiske fiender. Flere titalls tusen mennesker som ble sett p som fiender av revolusjonen ble skutt og drept.

"Sl Bolshevikene" - Polsk propagandaposter fra den Polsk-Russiske krigen (1919-1921).

I mars 1918 inngikk Russland fredsavtale med Tyskland og de russiske militre fikk tid til vende blikket innover. Det skulle fre til borgerkrig, en krig som skulle vare ut ret 1921. Man antar at rundt 10 millioner mennesker ble drept i innbyrdeskrigen. Krigsrene ble preget av hat, vold og erobring av landomrder. Hatet var s omfattende at hverken de rde eller de hvite tok krigsfanger. De som ble tatt ble skutt. Den aggressiv kommunisme (krigskommunisme) kom seirende ut av det hele. Mange land som hadde blitt selvstendige som flge av revolusjonen av revolusjonen i 1917 var n blitt gjenerobret av det kommunistiske Russland. Noen land klarte forsvare seg og beholde sin frihet, som Finland og de baltiske statene. I andre land der kommunister tok makten, kunne lederen for sovjetet Lenin f stor innflytelse p lands politikk. For eksempel s tok lederne i det kommunistiske Ungarn ordre fra Lenin i 1919. Et annet land som klarte forsvare seg var Polen. Polens krigsinnsats var muligens med p redde Europa fra flere nye r med krig. I 1919-1921 kom det til krig mellom Polen og Russland. Russerne forskte erobre landomrder som de hadde tapt. Ved f kontroll over Polen ville de dele grense med Tyskland. De radikale sosialistene hadde ambisjoner om spre arbeideropprret til andre land. Tyskland var et land med stor industri og mange arbeidere, derfor hadde russerne svrt lyst til skape et kommunistisk opprr her. Det var ikke en umulig tanke da Tyskland var p randen av borgerkrig. Landet hadde en havarert konomi og det var preget av mye sosial uro, noe som gjorde at kommunismen sto sterkt i Tyskland. Men det ble ikke slik. Russerne kom seg ikke forbi Polen. Kommunistenes angrep p Polen ble stanset hsten 1920, der Miraklet i Vistula ble vendepunkt for polakkene, og de kom seirende ut av konflikten.

Krigskommunismen legges p is og blikket vendes innover

For beholde makten og samtidig f til store endringer i samfunnet mtte kommunistene i Russland ty til betydelig voldsutvelse og massiv bruk av propaganda. Man satte blant annet i gang arbeidet med utrydde bestemte samfunnsklasser. Ut over 1920- og 1930-tallet ble massedrap p samfunnsfiender og utstrakt bruk av tvangsarbeid tatt i bruk for skape de endringene man nsket. Et godt eksempel er kollektiviseringen av jordbruket og forflgelsen av bnder i Ukraina, ogs kjent som Holdomor. I lpet av kort tid, mellom 1932-1933, skal anslagsvis 4-5 millioner bnder (mennesker) ha sultet ihjel da kommunistene stjal jorda og levebrdet deres. De som ble utsatt for dette var for det meste bnder i Ukraina, Nord-Kaukasus ved Volgas nedre lp og i Kasakhstan. Det var ikke lengre lov for private eie jord, den skulle n eies og drives av staten. Dette statlige tyveriet frte ogs til at flere hundre tusen motstandere og mistenkte samfunnsfiender ble skutt. Kvinner ble voldtatt, mange tusen barn ble foreldrelse og millioner av mennesker ble sendt til arbeidsleirer. Her m det bemerkes at forholdene i disse arbeidsleirene ble forskt holdt skjult av den sovjetiske regjeringen. Men noen fanger klarte rmme, og flere av dem kom seg til Skandinavia, til Storbritannia og USA. Det de fortalte skapte noen overskrifter tidlig p 1930-tallet og noen protester, men behovet for billige rvarer fra Sovjetunionen veide tyngre. Hvorfor skape brk om noe der det var penger tjene. Det ble ogs gjennomfrt tvangsflytting av mennesker til omrder man mente trengte bosettinger, eller man sendte mennesker som man ville ha bort fra maktens sentrum. Mennesker ble tvunget inn i kuvogner og sendt med tog dit staten befalte. For eksempel s mange tusen jder sendt til en provins p grensen til Kina i 1929. Jder var religise og passet ikke inn i den sekulre arbeiderstaten.

Bildet viser NKVD offiserer. NKVD var politiet i sosialiststaten. De arresterte politiske fiender fra alle samfunnslag og de ledet og drev flere hundre konsentrasjonsleirene, arbeidsleirene og fengslene i Sovjetunionen. De kunne dmme mennesker til fengsel og/eller til dden uten at de arresterte fikk behandlet sin sak i rettssystemet. Stalin skal personlig ha laget lister over mennesker som skulle bli arrestert og "dmt" av NKVD.

For f befolkningen til godta det som skjedde mtte kommunistene overbevise dem med propaganda. Mange ble s sterk i troen at de godtok det som skjedde da de s det som ndvendig for f gjennomfre den sosialistiske revolusjonen. Revolusjonen var et oppgjr med undertrykkerne. Og man skapte et mer rettferdig samfunn der man kunne refordele jord, materiell eiendom og andre verdier ved fjerne sine motstandere. Ved sette det motvillige borgerskapet, prester og jordeiere i tvangsarbeid ville man skape det nye mennesket. Ved utfre manuelt arbeid i fangeleirer skulle borgerskapet bli omskolert til bli rettroende sosialister de ogs.

Kommunismen i Norge

For mange sosialister ble Sovjetstaten sett p som den endelige lsningen p fattigdom og urettferdighet. Presten i Vard sogn skriver i 1921 at bolsjvismen har ftt grobunn i sognet. Mange i arbeiderbevegelsen i Norge stttet Lenin og revolusjonen. Dette kom til uttrykk ved at arbeiderpartiet gikk inn for underlegge seg Moskva i 1919. Det var ikke alle i arbeiderpartiet som var tilhenger av bolsjevismen og det bli styrt fra ledelsen i Moskva. Dette frte til splittelse i den norske arbeiderbevegelsen i 1921 og i 1923. De sovjettro dannet Norges kommunistiske parti. De nsket fortsatt flge de autoritre "Moskvatesene" og bli diktert av Moskva. Ved samarbeide med Moskva var de revolusjonre kommunistene sikret konomisk hjelp fra Sovjet til drive propagandaarbeid. Til gjengjeld fikk bolsjevikene innflytelse hjelp til spre den russiske revolusjonen til Norge. I verste fall kan det tenkes at de norske kommunistene ville be om hjelp til gjennomfre en kommunistisk revolusjon i Norge. De som ikke nsket underlegge seg Moskva dannet Det Norske Arbeiderparti. De skulle senere f stor oppslutning ved valget i 1927 og 1935. Alts, de norske kommunistene var tro mot revolusjonen og Moskva, mens de som dannet Arbeiderpartiet ble tro mot Norge og demokratiet. Her m man anta at de som forble kommunister, ogs de i Finnmark, nsket revolusjon i Norge og var villig til ta i mot ordre fra Moskva. P 1930-tallet reiste flere nordmenn, ogs kommunister fra Finnmark, til Sovjetunionen for studere og la seg inspirere av den nye arbeiderstaten. Sovjetstaten var deres leder stjerne.

Andre verdenskrig

I august 1939, i tiden rett fr angrepet p Polen, gikk kommunistene i allianse med de tyske nazistene for f makt og innflytelse i Europa. Tyskland og Sovjetunionen gjorde da avtale om dele Europa mellom seg i interessesfrer. Alliansen og det pflgende angrep p Polen skulle bringe Europa ut i konflikt. Alts, en avtale mellom to udemokratiske stater gjorde det mulig angripe Polen. Hvorfor inngikk de en slik kontrakt? Sovjetunionen hadde i likhet med Tyskland et nske om reetablere sin gamle storhet. De nsket begge gjenerobre landomrder som de tidligere hadde mistet som en flge av frste verdenskrig. Alliansen gjorde det mulig for russerne og tyskerne dele Polen mellom seg. Men det gjorde det ogs mulig for Russerne ta tilbake tidligere russiske landomrder rundt stersjen. Etter medvirkning til angrepet p Polen tvang russerne Litauen, Estland og Latvia til  underkaste seg sovjetisk kontroll. Sovjetunionen utsatte ogs Finland for det samme presset, men Finland ga ikke etter. Russland gjorde krav p landomrder i det srlige Finland, der de nsket skape en buffersone (ke avstanden) mellom den viktige russiske byen Leninggrad (St. Pertersburg) og den finske grensen. Det var fordi i den gamle russiske hovedstaden l en av Russlands viktigste marinebaser. Som motytelse for gi fra seg land skulle finlenderne f landomrder i nord, landomrder som var mindre fruktbare. Da de sovjetiske kravene ikke frte frem gikk russerne til angrep p Finland den 30.november 1939. Krigen ble en fiasko for russerne og da Finland var mer motstandsdyktige enn det kommunistene hadde forutsett. Finland klarte holde stand fram til 12-13.mars 1940, noe de klarte litt hjelp fra Sverige og England. Men de mtte gjre det meste selv. Disse hendelsene hsten 1939 viste at den kommunistiske staten i hyeste grad var en trussel mot sine naboland i vest. Det inkluderte ogs Norge. Konflikten med Finland var ikke ny. Sovjetiske kommunister var som nevnt tidligere ogs involvert i den finske borgerkrigen fra 27.januar til 15.mai 1918. Sovjetiske kommunister stttet da de finske sosialistene som kjempet mot de hvite tyskstttet konservativ hyreside - de rde mot de hvite. Det er ikke utenkelig at hvis forholdene hadde ligget til rette for det, s kunne de norske kommunistene ogs ha stttet et slik scenario i Norge.

 I et slikt lys er det nok vanskelig se for at norske myndigheter nsket hedre mennesker som hadde en annen statsmakt som sitt ideal. En idealstat som i hyeste grad hadde vist seg vre autoritr, aggressiv og fiendtlig innstilt mot mennesker med annet tankegods.

Her m det legges til at Sovjetunionen forskte fr august 1939 inng en allianse med de vestlige maktene. Vestmaktene og Sovjetunionen begynte snakke sammen i mars 1939, men det frte ikke fram. Det var flere grunner til at vestmaktene ikke kom til enighet med russerne. Vestmaktene var med rette ytterst skeptisk til kommunistregimet. En russisk deltakelse i en krig mot Tyskland ville kreve at sovjetiske styrker ville mtte krysse de polske omrdene. Dette var ikke akseptabelt for polakkene. De var overbevist om at det slippe russiske styrker inn i Polen ville kunne sidestilles med okkupasjon. Russerne stilte i tillegg krav om f vre en garantist for Finland og de Baltiske landene (noe tyskerne godtok i august 1939). I likhet med Polen var ogs disse landene svrt skeptiske til Sovjetunionen. De var redd en slik "garanti" om sovjetisk militr beskyttelse ville fre til at de mistet sin selvstendighet. I ettertid viste det seg at frykten ikke var grunnls. En allianse mellom vesten og Sovjetunionen ble derfor ikke mulig fr etter at de begge var blitt angrepet av Tyskland.

Det kan ogs legges til at Stalin s for seg at ved inng i allianse med Tyskland, s var Sovjetunionen sikret mot tyske angrep (i alle fall for en tid). Han s ogs for seg at det ville komme til krig i Europa mellom Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Og at denne krigen ville bli tilnrmingsvis like utmattende som frste verdenskrig. Med et knust Polen og utslitt Tyskland ville dette gi Sovjetunionen muligheter til ekspandere inn i Europa, og Europa ville bli styrt av kommunister. Stalin fikk rett at det ble krig, men han ble sterkt sjokkert og nervs da tyskerne klarte vinne uten strre problemer.

Sommeren 1941 var Storbritannia en av de siste selvstendige demokratiske statene i Europa. De var det eneste landet som klart holde Tyskland p avstand etter flere massive tyske flyangrep sensommeren 1940. Som en av de siste demokratiske statene i Europa forsvarte de seg mot det autoritre Europa, som besto av en allianse mellom kommunister og nazister. Dette skulle endre seg sommeren 1941. Sommeren 1941 trengte ikke Storbritannia lengre ta hensyn til andre allierte, da de ikke lengre hadde noen allierte igjen. Storbritannia sto n fritt til kunne inng i en allianse med hvem de ville, om s med et s aggressivt og anti-demokratisk land som Sovjetunionen. Det som gjaldt n var redde seg selv.

Alts, det som skulle snu det hele og snu hele Europas historie og fortellingen om kommunistene, var Hitlers politiske lureri som forkastet den tysk-sovjetiske alliansen. Hitler hadde ingen intensjoner om la Russland forbli en stat styrt av aggressive kommunister. Hitler og nazistene hatet kommunistene. De s p kommunismen som et angrep p nasjonalstaten og tysk kultur. De s ogs p kommunismen som en del av en jdisk konspirasjon som hadde sviktet Tyskland under 1.verdenskrig. Sommeren 1940 hadde Tyskland bevist at de var Europas suverent strste krigsmakt. De var s suverene at mange mente de kunne overvinne et hvert hinder. Som Europas ubestridte stormakt p fastlandet hadde tyskerne sommeren 1941 muligheten til sette alle sine krefter inn mot Russland. Dette kan sees p som en reprise av de tyske planene fra frste verdenskrig, der man i 1940 "endelig" hadde lyktes med frste del av Schlieffenplanen. Schlieffenplanen var en plan utarbeidet av general Alfred von Schlieffen i 1906. Planen gikk ut p beseire fienden i vest (Frankrike) fr man kunne forsvare seg mot fienden i st (Russland). Slik skulle man unng en krig med to fronter.

I lpet av 1940/41 hadde tyskerne ftt etablert seg i Frankrike. Vinteren 1941 begynte de forflytte sine styrker stover. Det kom blant annet et stort antall styrker til Finnmark og inn i Finland. Etter noen forsinkelser gikk de til angrep p Sovjetunionen sommeren 1941. Russerne led mange nederlag og de mistet betydelige mengder med menneskelige og materielle ressurser. Russernes svekkede evne til forsvare seg gjorde det mulig for den siste rest av det demokratiske Europa (Storbritannia) til inng en allianse med den autoritre sosialiststaten. De to ideologiske erkefiendene mtte n forene sine krefter mot Tyskland for kunne redde seg selv. Med USAs inntreden i krigen skulle alliansen redde det demokratiske Europa men samtidig gjre de stlige delene kommunistisk. Alliansen skulle etter krigen skulle ebbe ut i mistenksomhet og dele Europa i to ideologiske leirer.

Rett etter 2. verdenskrig var det ikke rent f kommunister i flere europeiske land. Mange av disse skte sttte hos Sovjetunionen. Flere land i st-Europa endte dermed ogs opp med bli styrt av kommunister. Det skjedde i fravr av en sterk sentralmakt i de enkelte landene.

Hvem kjempet de norske partisanene for?

De norske kommunistene i Finnmark rmte til Sovjetunionen hsten 1940. Her ble de rekruttert av det russiske militre, marine og etterretningstjeneste. De ble ikledd russiske uniformer og var soldater i den rde arme. Men hva kjempet de for? nsket de redde det norske demokratiet og kongehuset, eller var deres motstand mot okkupasjonsmakten del av en begynnende kommunistisk revolusjon? Det kan ikke ha vrt unaturlig for norske myndigheter stille seg slike sprsml. De norske kommunistene hadde tross alt sverget troskap til Moskva allerede p begynnelsen av 1920-tallet. De norske kommunistene var ikke Englandsfarere, de som kjempet for det engelske imperiet og demokratiet.

Var de norske partisanene tro mot Sovjetunionen etter krigen?

Det kommunistiske systemet brt sammen ut p 1980-tallet og gikk i opplsning i 1991. Dette har nok vrt med p ufarliggjre denne ideologien. Men ble partisanene tro mot sin ideologiske overbevisning? Nr man leser i gamle aviser der noen av de tidligere partisanene blir intervjuet, s er det ikke alle som har drlige minner fra tiden de oppholdt seg i Sovjetunionen under 2. verdenskrig. Noen forteller at de hadde det fint i Sovjet under krigen. De hadde alt de trengte osv. Kvinner fikk arbeid i jordbrukskollektiver mens mennene dro ut i krigen. Her m det legges til at de aller fleste av partisanene ikke uttalte seg til media. Hvorfor de ikke gjorde det kan muligens forklares med at media ikke tok kontakt. En annen forklaring kan vre at de tidligere partisanene ikke nsket kontakt med media, da det vre kommunist var svrt stigmatiserende p 1970- og 1980-tallet. Men det var ikke alle av de som uttalte seg som hyllet det de hadde vrt med p. Det var personer som Otto Larsen og Osvald Harjo. De hadde gjort stor innsats for Moskva som tro tjenere, men det de fikk til gjengjeld var bli satt i fangenskap. De ble arrestert da de stilte seg kritisk enkelt hendelser og kom med krav til myndighetspersoner. De hadde blant annet vrt kritisert lokale tjenestemenn eller andre myndighets personer. Fr de havnet i fangenskap trodde de at det Sovjetiske systemet ga rom for ytringsfrihet. Og de trodde kommunismen var en styringsform som ga dem rett til forvalte sin eiendom (bter) som de ville. Det de fikk oppleve var et system som ikke tolererte kritikk. Osvald Harjo fortalte etter krigen at han ble frosset ut av det kommunistiske miljet i Finnmark, da han kritiserte bruken av tvangsarbeid og det bli satt i fangenskap uten lov og dom. Den autoritre sosialismen var ikke for alle. Men som sagt s kan det tenkes at mange av de gamle partisanene fortsatte var tro mot den sovjetiske staten og Moskva.

Hvorfor sa Gunnar Snsteby det han sa?

Som jeg har forskt si, Gunnar Snstebys holdning ovenfor kommunister m nok sees i lys av de faktorer som jeg har nevnt ovenfor. Kommunistene hadde muligens ikke kongehuset eller det norske demokratiet som sitt ideal. Deres ideal var med stor sannsynlighet Sovjetunionen, en totalitr stat som utgjorde en betydelig trussel mot de vestlige demokratiene. Man kan nok pst at Gunnar Snsteby muligens hadde rett i at partisanenes ideologiske ststed sannsynligvis ikke gjorde dem fortjent til norske utmerkelser. De kjempet ikke for Norge, de kjempet for kommunismen og Sovjetunionen.

All verdens historie: Lenin splitter arbeiderpartiet (02.11.15) https://allverdenshistorie.no/samfunn/politikk/lenin-splittet-arbeiderpartiet [lesedato 01.09.18]

Framstilling av Snstebys uttalelse i NRK Troms https://www.nrk.no/troms/_kjakan__-_-men-de-var-jo-kommunister-1.12033659

Bilde er hentet fra avisa Verdens gang (VG): http://www.vg.no/nyheter/innenriks/gunnar-soensteby/sa-jeg-elsker-deg-til-hverandre-hver-eneste-dag/a/10053172/ [Lesedato 13.11.16]

Fastspent ved maskingevret i over ett dgn. Av Alf Jensen for avisa Finnmarken - del 3

Thorleif Utne var blant dem som flyktet fra Kiberg til Sovjet natt til 25.september 1940. Han var en av de mange radikale som tyskerne var blitt varslet om av sine sympatisrer. Forelpig hadde ikke tyskerne ftt noe p han, men Thorleif visste at han risikerte bli arrestert. Det hadde allerede vrt en [husunderskelse] hjemme hos han og flere ville nok komme. Derfor ville han komme seg unna. Han hpet at han skulle komme seg til England fra Sovjet.

Kommentar HKW: Bruk av klammer [...] i teksten betyr at den originale teksten har blitt endret p (omskrivning). Det kan ogs bety at deler av teksten har manglet p grunn av skader p mikrofilmen. Tekste som har manglet har blitt erstattet av ny tekst ut i fra hva HKW tror kan ha sttt i avisartikkelen. 

[I hele sitt liv har Thorleif] vrt politisk interessert. Han vokste opp i en typisk fiskerfamilie og 11 r gammel fant han sin naturlige plass i fiskebten sammen med de fleste andre gutter p hans alder. Det var derfor ikke noe vanskelig velge side politisk. Av forskjellige rsaker var det et aktivt kommunistisk milj i Kiberg, og Thorleif meldte seg naturlig nok inn i NKP (Norges Kommunistiske parti). Han deltok aktivt p mter og i diskusjoner, og bare 23 r gammel ble han valgt inn i kommunestyret p ei fellesliste [bestende av] NKP og AP.

Etter hvert oppdaget Thorleif at han likevel ikke passet s godt i NKP. Han likte ikke de diktatoriske holdningene som mange av kommunistene hadde. Bare det som de mente var det riktige. Thorleif fant ut at denne holdningen gjorde at man ikke kunne diskutere sakene p en skikkelig mte. Siste periode fr krigen var han valgt inn p felleslista og blitt varaordfrer som NKP-medlem, men i 1938 fant han ut at han ikke kunne st i partiet lengre. Han var enig med partiet i mange ting, men han klarte ikke den sort-hvit holdningen som s mange av medlemmene hadde. Dette hindret etter hans mening en skikkelig diskusjon og dermed ogs en skikkelig lsning enkelte ganger. Det som skjedde i Sovjet med Stalins utryddelser, gjorde ogs sitt til at han ikke flte seg hjemme i NKP.

Politisk interessert som han var, s leste Thorleif det meste han kom over av politisk litteratur. Han hadde mange bker som den radikale bevegelsen Mot Dag hadde gitt ut. Blant annet flere bker [tekst mangler] virksomheten i Tyskland. Da tyskerne invaderte Norge ble slik litteratur forbudt. Tyskerne visste p forhnd ikke hvem som var radikale, men de [ble informert om hvem som var venstreorienterte/radikale] av nazisympatisrer her i landet. Plutselig en dag kom tyskerne hjem til Thorleif. Heldigvis skjnte de ikke norsk. De fant en meget kritisk bok om nazistene som het Tyskland under hakekorset. P forsiden var det tegning av et stort hakekors. Tyskerne trodde det var propaganda for Hitler og sa Gut, Gut. Da de gikk var Thorleif snar brenne alle slike bker. Neste gang kunne han ikke regne med vre s heldig.

Frykten for bli tatt av tyskerne var hovedrsaken til at Thorleif flyktet til Sovjet. En mrk september-natt da tka l tett dro de fra Kiberg og kom seg velberget til Sibnovalsk p Fiskerhalvya. Derfra ble de frt til Murmansk og alle mannfolkene ble arrestert for grenseovertredelse. De fleste ble lslatt ganske snart, men Thorleif og en annen som ogs hadde meldt seg ut av NKP, mtte sitte inne i 91 dager. Han ble ofte vekket midt p natta og forhrt. Russerne spurte og grov om hvorfor han hadde meldt seg ut av NKP og var tydelig ikke fornyd med de svarene Thorleif ga. Etter at han slapp ut bodde han i lag med de andre norske p et statsbruk der de arbeidet med jordbruk. De kunne bevege seg fritt inne i leiren, men de kunne ikke dra der fra. Selv om Thorleif karakteriserer statsbruket som en slags politisk fangeleir, s klager han ikke over behandlingen de fikk. Etter forholdene synes han at de hadde det bra.

Kommentar HKW: Hvis man antar at Thorleif Utne ble arrestert rundt 27.september, og satt i arrest i litt over tre mneder, s kan man anta at han satt inne fram til 22.desember 1940.

Ja til partisan virksomhet

Hsten 1941 ble de spurt om de ville vre med p sabotasjevirksomhet mot tyskerne i Finnmark. Alle svarte ja og de ble sendt til treningsleir. De fikk opplring i vpenbruk, fallskjermhopping, hvordan de skulle oppfre seg i fiendeland for f fatt i opplysninger og andre ting de kunne ha bruk for. Thorleif ble plassert i marinen som kjentmann p ubtene. Gjennom fiskeriene [var Torleif Utne blitt godt kjent med Finnmarkskysten.]

Sitt frste oppdrag var han med p vinteren 1942. de skulle bringe en partisangruppe til Arnya. Det var storm og derfor svrt mye drag i fjra. Thorleif og en annen skulle frst ro p land med utstyret. De slet lenge i de tette gummifltene, men mtte gi opp. De ventet noen timer og prvde p nytt. Denne gang klarte de det etter flere timers strev. De mistet hele seks gummibter fr de hadde ftt p land partisanene og utstyr. Thorleif forteller at det var svrt spennende og at han flere ganger trodde de skulle tippe rundt. Da de endelig var ferdig, var huden p hendene til Thorleif nesten borte og blodet rant.

Bombet i 18 timer

Det Thorleif husker best fra sine turer med ubten, var da de ble oppdaget av tyskerne utenfor Hornya ved Vard. Tyskerne satte straks i gang med kaste ut dypvannsbomber. Ubten la seg i ro p bunnen. Dybden var 80 meter. Bombene eksploderte i ett rundt dem. Ubten ble truffet og vredekket bristet. Dette frte til at det ble en utrolig larm nr bombene eksploderte. Thorleif trodde han skulle bli gal. Ubten fikk lekkasje og det flt opp olje. Tyskerne bombet der olja flt opp, men de tok heldigvis ikke med i beregninga at den var frt et stykke med strmmen. Thorleif er ikke i tvil om at de ville blitt drept om tyskerne hadde beregnet strmforholdene riktig. I 18 timer varte helvete fr tyskerne endelig stoppet bombingen. Ubten var ikke verre skadet enn at de klarte komme seg tilbake til Murmansk.

Kommentar HKW: I boka til Hans Kr. Eriksen Partisaner i nord (1979) er framstillingen av hendelsen ovenfor noe annerledes. P utkikk etter tyske konvoier skal den russiske ubten ha blitt oppdaget. Ubten mtte dermed dykke for  gjemme seg p havets bunn. Det skal ha skjedd i eller utenfor Syltefjorden. Her ble ubten liggende p 28 meters dyp. Mens de l her ble de som sagt forskt bombet av tyskerne. Tyskerne gjorde sk og slapp dypvannsbomber der de trodde ubten l. Sk og bombingen skal ha pgtt i 14 timer. Ubten ble pfrt skader av bombingen, men den bombeskadde ubten klarte etter hvert  lure seg ut Syltefjorden og bort fra de tyske angrepene. Under sket skal tyskerne ha brukt akustiske lytteutstyr, men til tross for dette klarte de ikke ta ubten. Fra bunnen av Syltefjorden klarte ubten komme seg til Nordbanken og bort fra de kystnre omrdene. Ved Nordbanken gikk ubten opp i overflatestilling. Her forskte man  reparere/utbedre skadene. Etter at skadene var blitt vurdert og delvis reparert satte de kurs mot den Sovjetiske marinebasen i Polarnoje. P tur inn mot Polarnoje var de s uheldige treffe p en tysk ubt. Igjen mtte de dykke. Bde den tyske og den russiske ubten dykket. Her ble de liggende og lure p hverandre i mange timer. Til slutt vget seg opp til overflaten og fortsatte inn til marinebasen. Mte med den tyske ubten skal ha frt til at de kom inn til Polarnoje ett dgn senere enn antatt (Eriksen 1979: 156-157).

Bundet til maskingevret i over ett dgn

Noen av de mest nervepirrende timer i sitt liv opplevde Thorleif ved Kvnangen. Mens de l i [Kvnangsfjorden fikk de brann] i det elektriske anlegget. Brannen ble slukket, men de kunne ikke dykke fr feilen var reparert. Det ble arbeidet p spreng mens de hele tiden ventet at tyske fly eller bter skulle dukke opp. Thorleif stod fastspent ved maskingevret med uttrykkelig ordre om ikke flytte seg derfra fr faren var over. I 26 timer l ubten der nrmest forsvarsls mens reparasjonsarbeidet pgikk. Hele tiden stod Thorleif ved maskingevret. Han var fast bestemt p at de ikke skulle gi seg uten kamp om de ble oppdaget. Heldigvis ble de ikke det og endelig kunne de komme seg i sikkerhet under havets overflate.

Kommentar HKW: Hendelsen som Thorleiv Utne forteller om her blir ogs gjengitt i boka Partisaner i nord (1979) av Hans Kr. Eriksen. Her kan jeg legge til at avisa Finnmarken skriver navnet "Thorleif", mens Hans Kr. skriver navnet "Thorleiv".

I mars 1943 er nordmennene Thorleif Utne og Frans Juoperi mannskap om bord i en sovjetisk ubt. Ubten seiler blant annet til Nord-Troms. Her setter de i land en grupper partisaner p Arnya. Partisanene som blir satt i land er Ingvald Mikkelsen, Ingolf Asps og telegrafisten Volodnji. Etter ilandsettingen drar ubten videre mot Kvnangen. Her fr undervannsbten problemer. Det oppstr brann i det elektriske anlegget. Brannen m slukkes og repareres, men reparasjonene kan ikke utfres mens ubten er i neddykket tilstand, de m opp. Oppe i overflatestilling er de godt synlig og kan bli oppdaget som en hvilken som helst annen bt. Dette gjr dem svrt srbar hvis det skulle komme tyske fly eller tyske skip, eller sivile bter for den saks skyld. Ubten blir liggende utsatt til i overflatestilling p Lopphavet i over ett dgn (Eriksen 1979: 156-157 og 201).

Tidlig p hsten i 1943 begynte det g galt med flere av partisangruppene. Mange av de norske partisanene ble drept eller tatt til fange. Det ble tynnet kraftig ut i rekkene. Thorleif og en del andre trente p fallskjermhopping p denne tiden. Det var meninga at han skulle bli partisan, men russerne ombestemte seg. Med hans bakgrunn mente de at han ville gjre best nytte for seg i arbeidet med gjenreisninga.


Siste krigsoppdrag

I oktober 1944 dro Thorleif ut p sitt siste krigsoppdrag. Flere grupper hoppet ut i fallskjerm over Varangerhalvya. De hadde til oppgave hindre at tyskerne fikk med seg de russiske krigsfangene og at tyskerne la alt i ruiner etter seg.

Oppdraget ble en stor fiasko. Thorleif og 11 andre ble sluppet over Komagdalen. Det var et elendig vr med nesten stormstyrke i vindkastene. [De i] fallskjermen ble frt langt avgrde. Den russiske kapteinene og telegrafisten omkom. Thorleif landet hardt og ble slept langs bakken. Han hadde ei oppakning p nesten 70 kilo. Klrne ble revet av overkroppen da han ble slept langs den harde bakken og han fikk seg et kraftig slag i hodet. Til slutt fikk han kuttet fallskjermen. Blodig og halvnaken begynte han se seg om etter de andre. Han fant en russer som var i ferd med skyte seg. Thorleif fikk stoppet han. Den stakkars gutten trodde alle var dde. Derfor ville han ta livet av seg selv ogs. Langt om lenge var de alle samlet. I ni dgn l de i skjul p fjellet. Da kom det hjelp sjveien fra Russland og alle dro ned til Kiberg. Tyskerne var borte. De russiske soldatene dro hjem mens Thorleif ble i Kiberg.

Gjenreisning

Det ble straks satt i gang med gjenreisningsarbeid. Husene i Kiberg var ikke brent, men alle broer og kaier var sprengt. Det frste de gjorde var bygge 11 broer og ei kai. Thorleif ledet det hele og var en slags lokal gjenreisningsminister. Den vinteren bodde det over 300 mennesker fra andre steder i Finnmark i Kiberg. Det var mennesker som hadde mistet omtrent alt de eide. I Kiberg ble de godt mottatt. Det var mat nok. De fleste bodde svrt trangt, men ingen klaget. Thorleif sier at kvinnene i Kiberg gjorde en fantastisk innsats. De drev avlysningsstasjon og skaffet klr til alle. Det var ikke alle husene som hadde kokeovn p den tiden. Hvis et hus hadde to slike ovner, ble den ene straks rekvirert og plassert i et hus der de var uten. Nesten ingen klaget. Man var enig i at alle mtte hjelpes i denne vanskelige tid.

Historiens lengste formannskapsmte

Under krigen var det ikke gjort noe som helst i kommuneadministrasjonen. Det frste formannskapsmtet etter krigen varte i hele tre uker. De skulle rette opp det som ikke var blitt gjort under krigen. Thorleif var varaordfrer.

Falske beskyldninger

Kommentar HKW: Det flgende avsnittet er en omskrivning av det som ble publisert i avisa Finnmarken 26.januar 1980. Ord har blitt erstattet og tekst har blitt satt i en ny rekkeflge.

Etter krigen ble det spekulert i at Thorleif ikke torde dra til Sovjetunionen fordi han var drlig likt der. Blant annet ble det psttt at han ikke tok sjansen p hente bten som de flyktet med i 1940. Thorleif avviser dette. Han sier at han ikke hadde noe uoppgjort med russerne. Riktignok skrev han ikke under p noen erklring om at han ikke skulle rpe noe om Sovjet, slik alle de andre mtte gjre. Nr det gjaldt bten, s ble den bombet allerede i 1942 og den var det ikke mer igjen av. Etter krigen fikk han erstatning for den. [Tekst mangler: Etter krigen meldt Thorleif Utne seg inn i Arbeiderpartiet]. Dette gjorde at han ble drlig likt av kommunistene i Kiberg. Av enkelte ble han forhatt. Det ble satt ut falske beskyldninger mot han, og p grunn av dette skulle kommunistene ta ha. Han flte seg truet og ba om politibeskyttelse. I 1962 var Thorleif med i en delegasjon som dro til Moskva for forhandle om Nordfargrunnen (fiskefelt i Barentshavet) og han ble svrt godt mottatt. [Under oppholdet i Russland] merket [han] ingen ting til at han ikke var velkommen. Thorleif pstr at det [i hovedsak] bygger p misforstelser og rykter nr det ble hevdet at russerne var p jakt etter han. [Det eneste som kan peke i en slik retning er en hendelse som skjedde ute p havet.] P grunn av mange verv mtte Thorleif ha leieskipper p nybten. En gang ble den oppbragt av russerne. Thorleif tror at de var ute etter han. Hvorfor vet han ikke, men han ser ikke bort fra at det har gtt signaler fra Kiberg til Sovjet om at han var en farlig kar. Han kan fortelle at de etter krigen ved en rekke anledninger drev fiske inne p sovjetisk omrde. Russerne hadde da flere sjanser til ta han, men dette gjorde de ikke. Det var lenge etterp at bten hans ble oppbragt, men da var han ikke med selv. Thorleif forklarer alts dette med at russerne fikk beskjed fra Kiberg om at han mtte fjernes. Dette mener han er den mest sannsynlige forklaringen fordi han hadde ikke noe uoppgjort med russerne.

Nr det gjelder oppholdet i Sovjet under krigen, s synes Thorleif at de etter forholdene ble behandlet svrt godt. Den vanlige russer var grei ha med gjre, men enkelte ledere kunne vre s mistenksomme at det grenset til vanvidd, sier Thorleif. Han viser til hva som skjedde med Osvald Harjo og Otto Larsen. De mtte tilbringe over ti r i russisk fangeleir til tross for at de ikke hadde gjort noe galt. Deres skjebne frte til at mange forlot kommunismen.

Mange verv

Thorleif Utne har hatt en masse verv. Det kan nevnes at han i 25 r var styremedlem i Rfisklaget, i 22 r var han med i styret i Vads Sildoljefabrikk, 25 r i Heimevernsrdet og i 18 r var han med i styret i Norges Bank i Vard. Han satt i formannskapet helt fram til 1971. Han er n 73 r.

Kommentar HKW: Thorleif Utne var fdt 8.mars 1916 i Kiberg. Da avisa ble gitt ut den 26.januar 1980 var han snart 74 r.

Kilde: avisa Finnmarken 26.01.1980

Den skjulte krigen i Finnmark. Av Alf Jensen for avisa Finnmarken - del 2

Spennende dager hos Mikkelsen i Kramvik

Albert Mikkelsen husker svrt godt de spennende dagene man opplevde i huset i Kramvik da partisanene l gjemt under gulvet. Selv om det er over 38 r siden, s kan Albert i dag fortelle nesten i detalj hva som skjedde. En slik opplevelse glemmer man ikke s lett, sier han.

Vi sitter hjemme i stua hos Albert, for vrig den samme huset man hadde den gang. Som kjent fikk ikke tyskerne tid til brenne i Kiberg-omrdet. Huset ble bygd allerede i 1917-18, men der er pusset opp g bygd ut s det ser nesten nytt ut.

Albert forteller at han ble vekket av Rikard Lind midt p natta. Han stod opp og gikk ned. Kommentar HKW: Se Det frste oppdraget - Dramatisk flukt fra tyskerne. Der var Hkon Halvari og broren til Albert, Ragnvald som hadde flyktet til Sovjet hsten 1940. De fortalte at ubten ikke var kommet for hente dem og at de trengte skyss til Sovjet. De spurte om Albert kunne dra til Kiberg og underske om noen var villig til skysse dem. Hkon Halvari sa til Albert hvem han skulle sprre.

Neste morgen syklet Albert til Kiberg, men han mtte sykle hjem med uforrettet sak. Det manglet ikke p vilje hos de som hadde bt til hjelpe partisanene, men vaktholdet var svrt strengt og det var nrmest umulig ta ls. Forelpig var det alts ingen sjanse for partisanene komme seg til Sovjet.

De visste at tyskerne snart ville underske alle hus, s partisanene mtte gjemmes godt. De brt opp gulvet i gangen og grov en hule. Lind, Halvari og broren til Albert, Ragnvald krp ned. Albert spikret s igjen gulvet. Om ettermiddagen hrte Albert skyting i Langbunes og han skjnte at tyskerne var gtt til angrep p partisanene. Om kvelden skulle Albert en tur ut da han plutselig sto ansikt til ansikt med to menn med maskinpistoler. Det var Ingvald Mikkelsen fra Komagvr og norsk-russeren Kre yen som kom.

Under skyteepisoden i Langbunes var de gtt ut av huset og tatt kampen opp med tyskerne der. Etterp torde de ikke g inn igjen fordi de som var i huset ville kanskje tro at de var tyskere. Derfor hadde de gtt langs fjra til Kramvik. De sa til Albert at han mtte gjemme dem i lag med de tre andre. Albert brd opp gulvet igjen og de to krp ned til de andre. S spikret Albert det igjen p nytt. Han var svrt nye s det ikke skulle vises at det hadde vrt brutt opp.

Tidlig neste morgen kom en stor flokk tyskere [til Kramvik]. Huset ble omringet og en 15-20 mann kom opp p trappa. De banket kraftig p og Albert gikk ut. "Har de russki her", spurte den tyske offiseren. Albert svarte "nei". Tyskeren ville vite hvem sin sykkel det var som sto utenfor. Albert sa at det var hans. S mtte han vise sine legitimasjonspapirer. Tyskerne kom n inn i huset og de gjennomskte alle rommene. Tyskerne spurt om de hadde kjeller i huset, og Albert sa de hadde jordkjeller p kjkkenet. Han mtte pne lemmen mens tyskerne sto klar med maskinpistolene. Tyskerne ble roligere da de ikke fant noe. I huset hadde de en gutt som de hadde tatt til seg. Han l og sov, og da tyskerne kom opp p loftet ble han redd og begynte skrike. Tyskerne trstet han og sa at det ikke var farlig.


Billedtekst: Her var det at partisanene l gjemt under gulvet mens tyskerne var p jakt etter dem. Rikard Lind (til venstre) og Albert Mikkelsen husker godt det som skjedde. Lind var en av de fem som l under gulvet. Det var spente dager i Kramvik mens de l der. I dag er det bad i den delen av huset der partisanene l under gulvet. Kommentar HKW: Alfred ser ut til st i drpningen til badet. Man kan se et toalett i bakgrunnen. Rikard Lind (tidligere Eriksen) ser ut til ha tatt p seg en anorakk, snbriller og hye stvler. Bildet er mest sannsynligvis tatt i samband med intervjuene sommeren 1979. Lind har nok tatt p seg disse klrne for illustrere hvordan de var kladde den gang da de kom ned fra fjellet hsten 1941.


Billedtekst: Albert Mikkelsen driver i dag med sau sammen med snnen Jakob i Kramvik. Huset i bakgrunnen er det samme [som de] hadde under krigen, men det er pusset opp. P bildet ser vi Albert sammen med kona Natalie og snnen Rune.

Etter at tyskerne hadde forsikret seg om at huset var tomt, trakk de seg tilbake og fortsatte underskelsene hos naboene. I huset var man lettet over at det var over og man hpet at tyskerne ikke ville komme tilbake. Albert trodde at de skulle bli oppdaget fordi det var blitt en spesiell lukt i gangen der partisanene l under gulvet. Heldigvis merket ikke tyskerne lukta. Albert sier at partisanene helt sikkert ville blitt funnet hvis tyskerne hatt hund med seg. Etter at tyskerne var forsvunnet tok Albert og brente kvister i gangen slik at lukta skulle forsvinne. Partisanene ble liggende under gulvet enda et par dager. Albert forteller at det var spente dager, men heldigvis kom ikke tyskerne tilbake. Hos naboene var de flere ganger, men de var tydelig blitt overbevist om at partisanene ikke var hos Mikkelsen. Foreldrene til Albert visste at det var partisaner i huset, men de visste ikke sikkert hvem de var. De hadde ikke sett snnen Ragnvald p over ett r. Ragnvald ville ikke at foreldrene skulle vita at han var i huset, men Albert sier i dag at han er sikker p at foreldrene skjnte hvem det var som l under gulvet.

For at tida ikke skulle bli s langsom for partisanene, underholdt Albert dem med trekkspillet. Srlig Kre yen satte stor pris p det. Da partisanene dro sin vei, ville yen kjpe trekkspillet hos Albert. Det fikk han ikke. For det frste kunne det vre farlig. Hva om det ble sprsml etter det? Dessuten ville Albert fortsatt ha spillet sitt.

Etter mer enn tre dgn under gulvet, bestemte man seg for at der kunne man ikke bli lengre. Man besluttet seile til Sovjet og spurte om de fikk bten til Alberts far. Det fikk de. Det var en gammel nordlandsbt, en skalt treroring. Sent om kvelden rigget de bten og la i vei. Det var seks stykker. I tillegg til de fem var ogs Ingolf Eriksen med. Han hadde holdt seg skjult i huset da tyskerne kom tilbake. Mens de skjt huset halvveis i stykker, l Ingolf oppe p et lite loft og utrolig nok ble han ikke truffet. Da tyskerne forsvant, gikk Ingolf til Erling Malin som skjulte han til de seilte over til Sovjet. Etter en svrt spennende tur kom de fram.

Albert arbeider i det skjulte

Avtalen var at Albert neste dag skulle varsle lensmannen om at bten var stjlet. Neste dag gikk han og varslet lensmannen og det ble aldri mer sprsml om hvor bten hadde tatt veien. Albert kom n for alvor med i arbeidet med skaffe opplysninger som stillingene til tyskerne. Han arbeidet p Komagneset, p Ekkery og p Kibergneset der tyskerne bygget sine stillinger. Alt sammen tegnet han og leverte det fra seg til en forbindelse han hadde. Hva som siden skjedde med tegningene vet han ikke, men de kom fram til Sovjet.

Alberts motto nr det gjaldt etterretningsarbeid, var forsiktighet og atter forsiktighet. Derfor ble han aldri tatt. Han hadde bare en forbindelse og han fortalte aldri ett ord til noen. En gang ble han redd for at han skulle bli oppdaget. Det var ett r etter at partisanene hadde ligget under gulvet. Da kom det kjentfolk p besk fra Berlevg. De sa til han at de visste at han hadde hatt partisanene under gulvet. Albert blnektet og sa at det var rent oppspinn, men han var blitt skremt. Hvordan hadde dette kommet til Berlevg? Det er bare en forklaring. De som kom tilbake til Sovjet hadde selvsagt fortalt om sine opplevelser. De partisaner som dro til Berlevg, hadde s brakt det videre til [folk] der. Denne uforsiktigheten kunne kostet Albert og familien hans livet, men det gikk bra. Da de som hadde hjulpet partisanene i Berlevg ble tatt, trodde Albert at tyskerne ville f vite om han, men det fikk de ikke.

Kilde: Finnmarken 19.01.1980: 12-13: Spennende dager hos Mikkelsen i Kramvik: av Alf Jensen

1.4 Det frste oppdrag - Dramatisk flukt fra tyskerne. Av Alf Jensen for avisa Finnmarken

Rikard Lind heter hovedpersonen i Hans Kristian Eriksens bok Partisaner i Finnmark. Boka forteller om de frste soldater i den skjulte krigen i Finnmark. De dro til Finnmark for forberede kampen mot tyskerne. Planen var at Finnmark skulle befries s snart som mulig. Hitler skulle stanses p nordfronten.

I dag (12.januar 1980) bor Rikard Lind i Indre Kiberg. Selv om han er over 80 r, s husker han godt alt som skjedde den gang. Sist sommer (1979) fikk vi Lind med til Langbunes, stedet der de kom i kamp med tyskerne. Der fortalte han om de nervepirrende dagene de opplevde, om den spennende flukten til Sovjet og om oppholdet der borte.

Rikard Lind er fdt og oppvokst i Kiberg. I likhet med de fleste andre fikk han tidlig fiskebten som arbeidsplass. Fiskeprisene var imidlertid s drlige at det var lite lnnsomt vre fisker. Lind fikk skrapet sammen s mye penger at han kunne begynne p lrerskolen p Nesna. Ferdig med den dro han tilbake til Kiberg og begynte som lrer.

Da krigen kom avtjente han verneplikten p Vardhus festning. Etter kapitulasjonen var han tilbake i Kiberg som lrer. Han var ikke kommunist og var derfor ikke interessert i flykte til Sovjetunionen. Han ble igjen da mange flyktet til Sovjet hsten 1940. (Kommentar Harald Kyrre Wahl: Ut fra det som er skrevet her, kan det tolkes slik at Lind fikk tilbud om flykte hsten 1940. Jeg tror ikke at teksten skal tolkes slik. Jeg tror ikke Lind visste om flukten, og logisk nok heller ikke ble tilbudt vre med.)

Senere ble Lind kontaktet av en av de som flyktet. [Han] spurte Lind om han ville vre med i motstandsbevegelsen. Det var opprettet forbindelse mellom Murmansk og Kibergsomrdet. Fiskebter srget for at opplysninger om tyskernes stillinger havnet i Sovjet. Etter at Lind hadde forsikret seg om at russerne ikke hadde noen territoriale krav i Finnmark, men at de bare skulle hjelpe til med befri landet, sa han ja til delta i motstandsbevegelsen.

I likhet med flere andre samlet Lind inn opplysninger om hvor de tyske troppene var, hvor store de var og hvor mye vpen og materiell de hadde. Alle opplysningene ble gitt til en kontaktmann som srget for at de kom til Sovjet. En bt fra Kiberg som var ute for fiske, mtte en av de btene som hadde flyktet til Sovjet. Slik ble meldingene levert. Lind kom i kontakt med en norsk offiser som var nazist. Han forskte forsiktig lure opplysninger ut av [den norske nazisten]. En dag kunne [offiseren] fortelle bde dag og klokkeslett om nr tyskerne hadde planlagt angripe Sovjet. Lind srget i all hast for at opplysningene ble sendt til Sovjet. Der hadde de hrt det samme fra annet hold og forberedelser var i full gang. Tyskerne angrep nyaktig p det tidspunktet Lind hadde fortalt, men russerne var forberedt. Som kjent kom de tyske troppene aldri srlig langt inn p russisk omrde her nord.

Kommentar HKW: Linds pstanden om at Russerne fikk informasjon om et mulig tysk angrep sommeren 1941 blir ogs bekreftet i boka: Mirakelet ved Litza (2014) av Alf R. Jacobsen. Jacobsen skriver at russerne fikk opplysninger fra flere kilder som kom med pstander om et framtidig tysk angrep (side 44-48, 56-57). Stalin skal ha valgt overse disse opplysningene som dryppvis kom russerne for ret sommeren 1941. Stalin mente dette kun var villedende informasjon som hadde som oppgave delegge ikke-angrepspakten mellom Sovjetunionen og Tyskland. I boka Jeg var sovjetspion av Otto Larsen (1954), forteller Larsen at han var blant de som mottok opplysninger om det forestende angrepet (side 33). Han fr opplysningene fra Alfred Mathisen natt til 22.juni 1941. Jentoft skriver i boka Mennesker ved en grense at Larsen mottok denne meldingen av Alfred Mathisen den 20.juni 1940. Det er mulig at Mathisen var den som var Linds kontaktperson, og var den som brakte Linds informasjonen videre til russernes kontaktperson ? her: Otto Larsen. Her m det legges til at det tyske angrepet p Sovjetisk omrde helt i nord startet litt senere en langs resten av frontlinjen. Det har sammenheng med tyskerne nsket frst sikre seg det finske industrianlegget ved Petsamo fr de gikk til angrep p Murmansk. Dette kan ha vrt med p redde russerne. Opprinnelig var det russiske forsvaret i nord konsentrert ut mot kysten, da de mente at kysten i nordomrdene var det mest srbar omrde for angrep. Det var en riktig vurdering da landomrdet i nord ikke egnet seg for store troppeforflytninger. Men, det store antall tyske tropper som ble forflyttet fra sr og inn til Finnmark og Finland skal ha gjort de lokale kommandantene i nord mistenksomme. De skal ha begynt reorganisere deler av forsvaret slik at det kunne skape hindringer for et mulig angrep over land. Forflytninger av store antall tropper kom i tillegg til informasjonen om russerne mottok fra sine informanter. P toppen av det hele kom tyskernes en ukes stans i Petsamo. Alt dette var nok med p gi russerne tid til forberede et forsvar og legge hindringer i veien for at det tyske angrepet skulle lykkes p frste forsk, noe det heller ikke gjorde.

I 1941 hadde tyskerne bare bygd ut noen f faste stillinger. De konsentrerte seg om felttoget mot Sovjetunionen. Rundt omkring i Finnmark hadde de bare sm styrker med forholdsvis lette vpen. Derfor planla man i Sovjet at Finnmark mtte befris fr tyskerne rakk bygge opp nrmest uinntakelige stillinger. Fr man kunne sette i gang en slik aksjon mtte alt forberedes. Derfor ble en frste gruppa med partisaner sendt i mnedsskiftet august-september 1941. Den besto av sju russere og seks nordmenn. [Nordmennene var] fra Varangeromrdet. De ble ilandsatt fra ubt p Langbunes, [et sted som ligger] mellom Kiberg og Komagvr. De skulle f fart i motstandsarbeidet og forberede landgang for styrkene som skulle befri Finnmark. De 13 var [trent spesielt] for oppgaven. Vel i land dro de til fjells der de skjulte seg.

Rikard Lind visste at gruppa skulle komme og han mtte dem p fjellet. Til begynne med gikk oppdraget etter planen, men s ble de oppdaget av en brplukker. [Brplukkeren] lovet p tro og re at han ikke skulle rpe dem. Noen mente at han mtte skytes for sikkerhets skyld, men dette kunne ikke nordmennene vre med p. De tok sjansen p la mannen g. Det skulle de ikke ha gjort. Han klarte ikke holde stilt og tyskerne fikk snusen i det hele.


Kommentar HKW: Bildet er sannsynligvis tatt i samband med Alf Jensens intervju med Lind, sommeren 1979. Lind ser ut til ha kledd p seg anorakk og har snbriller hengende rundt halsen. Det er mulig han har kledd seg slik for illustrere hvordan han var kledd seg da de l ved Langbunes.

Bildetekst: Rikard Lind (til hyre) er den eneste som fortsatt lever av de som deltok i det frste oppdraget i Finnmark [---]. Bildet er tatt i Lanbunes mellom Kiberg og Komagvr [---]. Sammen med Lind str Albert Mikkelsen. De to str p restene av huset som partisanene skjulte seg i [?].

Tyske tropper kom opp p fjellet og [russerne og nordmennene] mtte rmme. To ble skutt. Det ble et forferdelig uvr og det var bare Linds egenskaper som vant fjellkar som berget dem fra fryse i hjel. Han fikk ledet gruppa i sikkerhet i ei hytte p fjellet. De visste at oppdraget ikke lot seg fullfre og de tok kontakt med Murmansk over radio og ba om at de mtte bli hentet av en ubt. De avtalte sted og klokkeslett og la i vei ned mot havet. De kom seg vel fram til Langbunes der de skjulte seg i et ubebodd hus. Til avtalt tid var de i fjra og lyste med lykt, men ingen ubt kom. De ventet til neste kveld, men det kom fortsatt ingen ubt. Da skjnte de at noe var galt og at det ikke ville komme noen ubt. De mtte sjl skaffe seg skyss til Sovjet. Og Lind mtte vre med. Tyskerne visste n at han var motstandsmann og huset hans var under konstant bevoktning.

Lind dro sammen med Hkon Halvari og Ragnvald Mikkelsen til Albert Mikkelsen i Kramvik. Ragnvald og Albert var brdre. De fikk vekket Albert og spurte om han kunne forske f en bt til g til Sovjet med dem. Han lovet gjre dette neste morgen. Partisanene sov p lven om natta. Neste dag dro Albert til Kiberg, men han fikk ingen til g til Sovjet. Partisanene mtte skjules til de klarte finne skyss. Albert pnet golvet og grov ut et rom. De krp nedi og Albert spikret igjen. Der var de godt skjult og ble ikke oppdaget da tyskerne kom. I mellomtiden l de andre fortsatt skjult i huset p Langbunes. Om kvelden kom tyskerne. De hadde mistanke om at partisanene var skjult der. Tyskerne kom forsiktig fram mot huset. Den russiske kapteinen ga ordre om at man ikke skulle skyte i hp om at tyskerne ville dra sin vei. Det gjorde de ikke. En av tyskerne kom forsiktig inn i huset. Fortsatt gjorde ingen noe. Det var helt stilt. Tyskeren slo p en lykt og han fikk se en av russerne. De to skjt samtidig og begge ble drept. Dermed var slaget i full gang.

Noen av partisanene krp ut av huset og angrep tyskerne fra en annen side. To av dem ble sett fra huset. Man trodde det var tyskere og de ble dermed drept av sine egne. Etter hvert stilnet skytinga av. Alle tyskerne var enten drept eller sret. De to av partisanene som var utenfor, dro til Albert Mikkelsen der de ble skjult under gulvet i lag med Lind og de andre. De andre hadde ftt beskjed om at de skulle oppske en kontaktmann i Persfjord hvis noe skjedde. Dette gjorde de og derfra kom de seg tilbake til Sovjet med en ubt.

Lind og de andre var fortsatt skjult under gulvet, men der kunne de ikke bli. Faren til Albert Mikkelsen hadde en seilbt, en skalt treroring. Det var en pen nordlandsbt. De ble enige om forske og seile til Sovjet. Seint om kvelden rigget de bten og la i vei. Frst var det lite vind, men s blste det kraftig opp. Hkon Halvari satt til rors mens Lind satt framme og varslet om blgene. De andre mtte se. Det ble kuling og snvr. Mange ganger trodde de at bten skulle g under, men det gjorde en ikke. Etter spennende tur kom de seg til Sovjet.

[I Sovjet] ble Rikard Lind satt til lre de russerne som skulle p oppdrag i Norge, norsk, geografi og Norgeshistorie. Lind var for verdifull til bli sendt p oppdrag i Finnmark. De trengte han som lrer. Mot slutten av krigen ble Lind sendt til Svartehavet. Hva han gjorde der, vil han ikke sin noe om. Han kom tilbake til Norge i 1946. Fr han dro mtte han skrive under p at han ikke skulle rpe noe av det han hadde sett og opplevd i Sovjet. Gjorde han det skulle den russiske hevn n han uansett hvor han var. Vel tilbake i Kiberg fortsatte Lind som lrer. I dag lever han et rolig liv som pensjonist. Formen er stort sett god. Han er ute og trimmer nesten hver dag. I sin ungdom gikk han svrt mye p fjellet. F var s kjent som han. Derfor berget partisanene livet i uvret p fjellet. I dag nyer Rikard Lind seg med g i fjra.

Den skjulte krigen i Finnmark. Av Alf Jensen i avisa Finnmarken - del 1

I 1980 kom det ut en lengre artikkelserie om motstandsfolk i Finnmark under 2.verdenskrig. Artiklene var skrevet av Alf Jensen for avisa Finnmarken. Serien var i syv deler. Den frste artikkelen tar for seg: Kiberg, flukten til Sovjetunionen hsten 1940 og det frste oppdraget.

Det frste oppdraget tar for seg det frste oppdraget der nordmenn kom i direkte kontakt med tyske soldater hsten 1941. Nordmennene hadde fr det drevet spionasje for russerne, men hendelsen hsten 1941 var frste gangen de kom til direkte konflikt mellom okkupasjonsmakten p den ene siden, og russere og nordmenn p den andre siden. Artikkelserien i avisa Finnmarken av Alf Jensen er god, informativ og av historisk interesse. Jeg vil derfor gjengi den i sin helhet her p bloggen.

Den flgende teksten er avskrift av frste del (med unntak av "det frste oppdraget") av syvsom ble gitt ut i avisa Finnmarken lrdag 12.januar 1980:

1.1 Krigen nok en gang

Vi begynner i dag en artikkelserie om partisanene og andre motstandsfolk som med livet innsats arbeidet for et fritt Finnmark under krigen. Mlet ble ndd, men de fleste mtte ofre livet i kampen. Vi skal mte noen av dem som fortsatt lever.

Er vi ikke ferdig med krigen? Dette var en av reaksjonene undertegnede (Alf Jensen) mtte da det ble kjent at jeg arbeidet men en strre reportasjeserie om den etterretningsvirksomheten som ble drevet av motstandsfolk i st-Finnmark under krigen.

Til tross for at det er skrevet utallige bker om krigen, s blir vi nok aldri ferdig med den. Ogs om krigen i Finnmark er det skrevet mange bker. Om partisanenes innsats har Hans Kristian Eriksen skrevet flere glimrende bker.

Hva er vitsen med lage en reportasjeserie om akkurat det? De hele begynte med at redaktren foran en reportasjetur til Berlevg ba meg lage stoff om motstandsarbeidet i Berlevgomrdet under krigen. Det viste seg imidlertid at dette ikke var s enkelt. Flere av de involverte var lite lysten p st fram i avisa. Det hele endte den gang med en samtale men den av de som deltok i motstandssamarbeidet. Denne vekket for alvor interessen hos meg (Alf Jensen). Jeg ble rdet [til] dra til Kiberg. Det var nemlig der det hele begynte.

Etter ha plyd meg gjennom det som finnes av litteratur om etterretningsvirksomheten og partisanernes innsats, dro jeg til Kiberg for snakke med noen av de som fortsatt er i live. Over alt var det bare velvilje mte.

Det endte i et hav av notater og inntrykk. Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne og ei tid hadde jeg nesten lyst til gi opp hele greia. Dette lot seg selvsagt ikke gjre og i dag er endelig stoffet ferdig. Resultatet fr andre vurdere, men vi hper at det kan bidra til at viktig lokalhistoriske hendinger blir mer kjent, kanskje spesielt blant unge.

1.2 Lille Moskva

Det var ingen tilfeldighet at Kiberg i 1930-rene ble kalt Lille Moskva p folkemunnen. De fleste var enten med i Norges Kommunistiske Parti eller sympatiserte med det. Det var drlige tider og mange s kommunismen som eneste redning for arbeidsfolk.

De drlige tidene begynte i 1926. Samme r opplevde man det beste fiske i manns minne, men man fikk ikke betalt for fisken. Kiloprisen falt ned til bare fire re. ret fr hadde prisen variert fra 22 til 25 re. Da var det rift om fisken og det var mange oppkjpere som kom sydfra.

Gjennom Pomorhandelen hadde man god kontakt med Russland. Da den russiske revolusjonen kom i 1917, ble det stort sett slutt p Pormorhandelen. Helt slutt ble det imidlertid ikke. Handelskontoret i Vard som handlet med russerne, hadde sin siste sesong i 1925. Man hadde derfor brukbar informasjon om det som skjedde i Russland etter revolusjon. Dessuten var det flere som flyktet til Finnmark da revolusjonen kom.

Etter hvert som tiden ble drligere, ble folk mer og mer opptatt av det som hadde skjedd i Russland. Kommunismen spredte seg. Det ulmet blant folk. Fiskeprisene var skammelig lave og ofte ble prisene satt ned i lpet av dagen. De som kom frst opp fra havet fikk best pris.

Folk flest i Kiberg levde under drlige kr. Mange mtte p forsorgen, men det var ikke s mye f. Det var stor ledighet, elendig boforhold og fiskebtene var drlige. Dessuten var det mange som fikk tuberkulose p grunn av underernring.

Thorleif Utne, som vi skal mte i en senere artikkel, satt som fattigtilsynsmann og varaordfrer i fattigstyret. Han forteller at det var triste r fra 1926/27 og langt ut i 30-ra. Utne hadde lite dele ut som fattigtilsynsmann. Nesten alle kom til han, men de mtte nye seg med litt mel og sirup - i beste fall. Utne forteller at fisken berget mange fra svelte i hjel, men man kunne ikke bare spise fisk. Det frte til feilernring og underernring. Om boforholdene forteller Utne at det p mange buloft bodde 7-8 personer. Den skalte Ugildhetsloven som Bonderegjeringen innfrte, slo fast at de som gikk p forsorgen ikke hadde stemmerett. Og det var mange i Kiberg. Denne loven ble opphevet av regjering Nygaardsvold i siste halvdel av 1930-ra.

Det er ikke vanskelig forst at folk i Kiberg sluttet seg til kommunismen og s p den som redningen. I Russland hadde arbeidsfolk revet seg ls fra fyrstenes trelldom og sjl overtatt makta. Det frte til langt bedre tider. Fra midten av 1930-tallet ble det litt bedre tider. Regjeringa Nygaardsvold innfrte Rfiskloven. Det betydde fast pris p fisken. Fiskekjperne kunne ikke lengre dirigere prisene slik de ville. Dessuten kom de skalte Nygaardvold-btene. Det medfrte til fornyelse av fiskeflten.

1.3 Flukten til Sovjet

Kiberg kom til spille en stor rolle for den partisanvirksomheten som foregikk under krigen, da mange av de som deltok i fremste linje kom fra Kiberg. Det var som nevnt mange kommunister i Kiberg. Da tyskerne kom til Finnmark i 1940, flte de at det begynte brenne under fttene p dem. De som sympatiserte med okkupasjonsmakten, var mer enn villig til fortelle tyskerne hvem som var kommunister. Tyskerne holdt ye med kommunistene og andre radikale. Ved flere anledninger hadde de husunderskelser. Hvis man fant litteratur som fordmte nazismen, s var ikke veien til fengslet lang.

Kommunistene og de som sympatiserte med dem visste at de risikerte bli sendt til Tyskland eller til en fangeleir i Norge. I Kiberg bestemte man seg derfor for flykte til Sovjet. Det hele skjedde fort. Folk hadde riktignok pratet forsiktig om dette, men det var ikke lagt noen spesielle planer. 25.september 1940 senket tka seg over Varangerfjorden. I Kiberg var det s tett at man nesten ikke s hvem man mtte p gata. I full fart ble det bestemt at n skulle man flykte. Man tok ingen kontakt med russerne p forhnd. Kom man seg bare over ville man nok bli godt mottatt. Uansett foretrakk man flykte framfor [ havne] i tysk konsentrasjonsleir.

Jungeltelegrafen arbeidet raskt og snart visste alle som skulle vite det, at i kveld skulle det skje. Man tok med seg s mye som mulig og lurte seg ned til havna der btene l. Nesten femti personer stuet seg sammen i fire fiskebter og s la man i vei i tkeheimen. Tyskerne hadde vaktpost p Kirbergneset, men det var ikke mulig se noe. Den ene av btene var det ordfrer Alfred Halvari som eide sammen med fiskekjper Ivar Moe. Halvari som var kommunist, var selv med. Forelpig hadde ikke tyskerne gjort han noe, men han flte seg langt fra trygg. Broren til ordfrer Halvari, Hkon, var allerede i Russland. Bten han [hadde vrt med i hadde] blitt oppbrakt av russerne. Side om side gikk de fire btene [i retning Russland]. Man s nesten ingen ting, men det var blikkstille p havet. Alle kjente de farvannet etter mange rs fiske. [...] Med kompass til hjelp var det ingen problem.


Flukten fra Kiberg gikk over havet til Sovjetisk side av Fiskerhalvya. Man kan nok anta at de siktet seg inn p selve halvya, fr de fulgte kysten fram til bestemmelsesstedet. Men det er kun en antakelse.

Etter 8-9 timer kom de til Sibnovalok p Fiskerhalvya. Dette var russisk omrde. Det var mange norske som bodde [her, da det fra gammelt av var et omrde med norsk bosetning.] De [fra Kiberg] ble godt mottatt og i et par dager ble de der fr de ble hentet til Murmansk. Der ble de arrestert for grenseovertredelse. De aller fleste slapp ut etter et par dager og de ble plassert i en arbeidsleir. [---] I Kiberg ble flukten oppdaget neste dag. Tyskerne foretok ingen represalier. Senere p hsten, i november, flyktet nok en bt til Sovjet. Det var rundt femten personer [som dro]. Trygve Eriksen og hans familie var blant annet med. Eriksen er en av de f gjenlevende av partisanene. Hans historie kommer i en senere artikkel. De siste som flyktet [i november] ble plassert [sammen] med de andre norske. Det var n en stor kontingent norske i Murmansk. [Noen av nordmennene ble rekruttert og gikk i sovjetisk tjeneste hsten 1940, mens andre allerede var i russisk tjeneste fra fr den tid. De som satt i arbeidsleir bodde] og arbeidet de helt fram til sommeren 1941. De led ingen nd. [---]

[Den 22.juni 1941 gikk Tyskland sammen med sine allierte til angrep p Sovjetiske omrder.] [Mennene som hadde flyktet til Sovjetunionen] ble da spurt om ville delta i motstandsarbeidet i Finnmark. Alle sa ja, og de ble sendt i treningsleir. Kvinnen og barna ble sendt bak Uralfjellene da tyskerne begynte bombe Murmansk. Dette kommer vi tilbake til senere. [---] Mange av [nordmennene] dro til Finnmark p oppdrag. Deres heltemodige innsats gjorde at tyskerne led stor tap av forsyninger. Men det kostet. Etter hvert ble de fleste drept. Mange av de i Finnmark som hjalp partisanene, ble tatt til fange av tyskerne og henrettet. Noen av de som overlevde krigen lever fortsatt og [...] vi vil forske fortelle deres historie.

Det var lese i avisa Nordlys 25.mai 1945 - del 3.

Alta-gutters opplevelser

Krigstiden har budt p nok av spennende episoder. Noen ganger har det gtt bra, andre ganger det motsatte. Det gikk galt med Nils Thomassen [fra] Alta og hans bror, men det ordnet seg til slutt. Begge kan n nyte freden og friheten sammen med oss andre.

Frste pskedag (1.april 1945) var de to brdrene oppe i Tverelvdalen og kom i kontakt med en avdeling norske politisoldater. Politisoldatene skulle ned til Alta hvor der enn l tyske soldater. De [norske soldatene] trengte [kjentmenn som kunne hjelpe dem, og] de to brdrene ptok seg lostjenesten. Da de nrmet seg Alta [skilte guttene lag med soldatene]. Soldatene [gikk] til fjells for f bedre oversikt, [mens de to brdrene] Thomassen fulgte fjellsiden hvor de var godt kjent og flte seg trygge. Da de kom til det stedet hvor de bodde, [fikk de se at fiskegarnet de hadde hatt liggende var blitt kastet ut over.] De ordnet med garnene. [Da det var gjort gikk de for finne politisoldatene].

Kommentar: I avisartikkelen str det ikke forklart hvorfor de skilte lag med politisoldatene, og hvorfor forskte spore dem opp igjen etterp. En logiske forklaringen kan muligens vre at de kun loste soldatene et stykke p vei. Etter at losingen var gjennomfrt og de skiller lag, s gr guttene hjem. Her oppdager de at noen har vrt i omrdet. Noen har gjort sk i hytta som de holder til i, de finner blant annet fiskegarnet som ligger slengt p bakken. Nr de har ftt ordnet opp i rote bestemmer de seg muligens for   varsle politisoldatene om hva de har sett.

[Da de gikk for lete etter politisoldatene, fikk de snart ye p] noen karer i forsvinningsdrakter. [De gikk til karene]. [Men da de kom nrmere viste det seg at karene i forsvinningsdrakter var tyske soldater]. Mtet endte med at brdrene ble arrestert [og] de ble tatt i forhr. [Forhret ble utfrt] av to norske nazister og to tyske lytnanter. Alle opptrdte meget brutalt. I to timer mtte guttene st like [inntil] en gldende ovn [...] Det haglet med trusler om at de ville bli skutt. De ble beskyldt for vre partisaner og spioner. [Det hadde seg slik at] den ene [av brdrene] gikk [...] i [ei] engelsk soldatbukse [mens] den andre hadde en tysk karabin (gevr). Guttene forklarte imidlertid at karabinen hadde de funnet ved en branntomt, og buksa var i sin tid kjpt av en anleggsarbeider. [Guttene] trodde [at buksa] hadde tilhrt en Todt-kar [tysk anleggsarbeider]. Gevret [var ikke ment for krig. Det] skulle [de] bruke til reinjakt, fordi [de hadde ikke kjtt]. Guttene ble sterkt presset om sitt eventuelle kjennskap til de norske troppene. Hvor mange var de, hvor var de forlagt, ogs videre. [Men de svarte at] det kjente de ikke til.

[Guttene ble deretter sendt fra Alta til Gestapo i Nordreisa. Her overnattet de lst fast i lenker.] Fra Nordreisa gikk ferden videre til Lyngseidet og [...] Troms. [I Troms ble guttene lslatt den 24.april]. De fikk da ordre om reise srover. Den ene reiste, mens den andre ble [igjen] i Troms. N gr Nils Thomassen og spekulerer p hvor hurtig han kan komme seg [tilbake] til hjembygda. Vronna str for dra, og meget arbeid venter. [Han har ei hytte i Tverelvdalen som han kan bo i da den ikke er brent].

Det var lese i avisa Nordlys 25.mai 1945 - del 2

Ddsleiren p Kittdalsfjellet i Lyngen

40 fanger skutt uken fr kapitulasjonen - Nye avslringer av tyskernes dyriske framferd mot russefangene.

Etter hvert som de norske militre myndigheter gr de russiske fangeleirene nyere etter i smmene, avslres det stadig verre forhold. Major Dycker har nylig vrt p inspeksjon for D.K.N ved noen fangeleirer i Lyngendistriktet. Blant annet har han beskt den blant russere beryktede leiren ved Kvesmenes.

I en samtale med en av informasjonsoffiserene ved distriktskommandoen forteller majoren: Det er s mange krigsfanger i Nord-Norge at det er rimelig at forholdene i leirene har vrt hyst forskjellig, men selv de beste fangeleirene jeg har sett har ikke kommet opp til den internasjonale standard. Uheldigvis var ikke fangeleirene underlagt den regulre tyske hr, men halvpolitiske arbeidsorganisasjoner, blant annet Organisasjon Todt. Et karakteristisk trekk for nazismen er jo dette at de moralsk drligste elementene kommer p topp og slikt synes det ogs ha vrt med fangeleirene.

Informasjonsoffiser: Har det vrt begtt grusomheter av den art man har hrt om fra Polen og Tyskland?

Majoren: P enkelte steder synes fangene ha lidt like meget som ved de mest beryktede leirene i utlandet, men mlestokken er naturligvis mindre. Et konkret eksempel belyser kanskje forholdene best [er Kvesmenes]. Fangene i Kvesmenes ved Lyngenfjorden fortalte at det p fjellet ved Kitdal var en skalt Ddsleir. Derfra kom ingen tilbake. Nr de russiske fangene [ble s svake at de ikke lengre kunne yte nok], [da de hadde blitt] drevet i hardt arbeid med lite mat, ble de sendt opp til den lille ddsleiren. Der fikk de nesten ingenting spise, men ble drevet ut til vedhugst i det bratte tunge lendet. Mange orket ikke mer etter f dager. De ble da enten skutt ved leiren eller de stupte ved arbeidsplassen. De drepte ble kastet i en fellesgrav som fangene sier inneholder 2-300 ofre. En av fangene i Kvesmenes-leiren fortalte at det p arbeidsplassen en kilometer fra ddsleiren var en mindre fellesgrav for de 30-40 russerne som var myrdet der i den frste uken av mai i r. Alts like fr vpentilstanden. Russerne fortalte at alle ofrene hadde stupt av utmattelse under arbeidet. De fleste ble da skutt, men noen hadde ftt innsprytning (1). For kontrollere fangenes utsagn [dro] jeg med et lag av de norske polititropper [for] underske gravene. Det ligger tre tyske militrleirer mellom Kvesmenes og Ddsleiren. Ingen norske tropper eller sivile har enn flyttet inn i [dette] avsidesliggende [omrdet]. P angitt sted fant vi ganske riktig gravplassen. Ved litt graving avdekket vi snart de frste lik temmelig nr jordoverflaten. De var begravet i sine fillete uniformer. Ved grave andre steder gjentok det samme seg. Etter mitt skjnn er de russiske fangenes utsagn absolutt plitelige.

Informasjonsoffiser: Hvordan er forholdene der oppe n?

Major: De norske hjemmestyrkene har overtatt vaktholdet. Ved et par tilfeller har russerne selv overtatt vaktholdet ubevpnet, [men] med norske politisoldater som en slags vaktkommandr. Dette er selvsagt bare en midlertidig ordning framtvunget av spesielle forhold. De tyske dyrene, som russerne kaller sine plagender, gr fremdeles omkring der oppe. [...] Det er selvsagt ikke noe rart at [de tidligere russiske fangene] vil ha garantier for at [de tidligere fangevokterne] ikke skal fortsette sin virksomhet. Typiske nazioffiserer [var] ansvarlig for skytingen. I et tilfelle ble en russer knepet i tyveri. Han hadde stjlet litt kaffe og sukker. Tyske kompanisjefen ringte til sin bataljonssjef og spurte hva han skulle gjre. Bataljonssjefen svarte: Schiesen, og russeren ble skutt. Flere andre var skutt under liknende omstendigheter. De tyske offiserene [mottar sine] ordre fra en overordnet og s reflekterte de ikke noe mer over det. Ordren gr videre [nedover i hierarkiet] til den utvende myndighet: Schiesen, og skyting blir utfrt. Fra hyeste hold var det gitt ordre om strengest mulig disiplin blant fangene, under tilbaketoget og under de vanskelige forholdene p arbeidsplassen. Streng disiplin betyr yensynlig: Schiesen. Under lossing av en bt var det gitt rykeforbud til russerne da bten inneholdt brennbare saker. En [fange] overtrdte forbudet i lasterommet. Han ble skutt. To [fanger] overtrdte [forbudet] p dekket. De ble bundet p dekket.

Majoren opplyser til slutt at det i alt er ca.40 000 russiske fanger i D.K.Ns distrikt. Ved Lyngenfjorden er det 12 leirer. Et sted var det kommet en gruppe p 2500 fanger. Av disse var 1000 dde i lpet av 10 mneder. I flere leirer her oppe var det russiske Vlasov soldater (2) som hadde sttt for vaktholdet og hadde hjulpet tyskerne med plage sine landsmenn. Disse [russiske vaktene] ble n til dels brukt til tmme latriner [...]. Forholdene der oppe bedres etter hvert. Det blir rekvirert tyske brakker. Russerne fr den samme mat som tyskerne, for eksempel ferskt kjtt, noe som tidligere aldri har hendt. De avkreftede blir plassert i srskilte brakker og fr ekstra mat. Det verste er imidlertid klessprsmlet. Russiske uniformer finnes det ikke og tyske uniformer vil de som rimelig kan vre ikke ha. Alt gjres imidlertid for hjelpe dem, og en hper at forholdene snart skal bli tilfredsstillende.

  1. Noen fanger fikk sprytet inn en mrkebrun vske. I etter tid er man usikker p hvilken type vske dette var. Det kan tenkes at den ble sprytet inn for ta liv, men det kan ogs hende at den ble sprytet inn for redde liv. I s mte tror man at det var en blanding av kamfer i olivenolje som blir brukt p pasienter med svakt hjerte (avisa Nordlys 16.04.2012).
  2. Andrej Vlasov var en sovjetisk generallytnant som ble tatt til fange i 1942. I fangenskap ble han overtalt av tyskerne til kjempe sammen med dem mot Sovjetunionen. Han ble da leder for den russiske frigjringsarmeen som kjempet sammen med tyskerne mot den rdearme (Wikipedia - Andrej Vlasov).

Det har blitt skrevet om leiren i Kittdalen i avisa Nordlys ogs i nyere tid. Asbjrn Jaklin 16.04.2012: I Nordlys: http://www.nordlys.no/nyheter/utsultede-fanger-drevet-til-kannibalisme/s/1-79-6014819 [lesedato 20.juni 2015]

Det var lese i avisa Nordlys 25.mai 1945 - del 1

 

500 norske jder myrdet med blsyregass i to ddsleire

11 millioner mennesker drept

Fem nordmenn av jdisk tt er kommet til Kbenhavn der [avisa] Politikken har hatt en samtale med dem: En av dem, dr. Elbinger ble tatt av tyskerne allerede vren 1942. De andre tok Gestapo da jdene ble satt fast [arrestert] her i landet i oktober samme r (1).

Tyskerne frte de norske jdene til en ddsleir der de tok ut 200 som var arbeidsfre. 500 sendte tyskerne videre til [utryddelsesleiren] Birckenau (2). De fem som n er i Kbenhavn forteller at tyskerne tok livet av de 500 med blsyregass i et baderom. Brdrene Hirsch, to av de hjemvendte, mistet far, mor, to brdre og to sstre og en av de andre mistet sin mor og sin bror i dette gassrommet.

Dr. Elbinger forteller at det var srlig Birkenau, Maideck og Treblinka [som l] i nrheten av Lublin at tyskerne drev denne gassmyrdingen. I Birkenau har de sannsynligvis tatt livet av 4 millioner mennesker, og i Treblinka tror en at det er myrdet 7 millioner mennesker, blant annet hele regimenter med russiske soldater. Doktoren arbeidet ved sykehuset og han mtte skrive undergjennomsnittlig over 500 ddsfallslister om dagen. Bare enn 10 ? 12 av disse attestene gjaldt ddsfall etter sykdom.

Kilde: 500 norske jder myrdet med blsyregass i to ddsleire: I avisa Nordlys: fredag 25.mai 1945, Troms.

(1) I samband med det planlagte angrepet p Sovjetunionen ble en god del mennesker i Nord-Norge arrestert den 18.juni 1941 . De arresterte ble sendt til fangeleiren p Spyd-spissen i Troms. Blant de arresterte var det ogs mange jder. De arresterte jdene skal blant annet ha vrt fra Troms, Narvik og Brnnysund.

Den 20.januar 1942 ble jder i Norge plagt f sine legitimasjonskort stemplet med bokstaven "J". Pbudet gjorde at norske myndigheter fikk registrert jdene i Norge, og at de fikk en god oversikt over den jdiske befolkningen i Norge. Av historikere blir dette ansett for vre starten p kartleggingen av jder i Norge, noe som skulle vre med p effektivisere de senere arrestasjonene av den norske jdiske befolkningen i Norge. Den 6.februar 1942 ble denne kartleggingen utvidet. I et rundskriv fra de norske myndighetene ble det norske politiet beordret til plegge de norske jdene til gi fra seg mer utfyllende informasjon om seg selv, som familieforhold med mer.

Ni mneder senere, den 6. og 7.oktober 1942 ble et strre antall jder arrestert i Trondheim og deler av Sr-Trndelag. Da ble mannlige jder fra 15-16.rsalderen og oppover arrestert og sendt til Falstad fangeleir.

Hsten 1942 ble det ogs satt i gang massearrestasjoner av jder i de srlige delene av Norge. Sndag 25.oktober fikk landets politistasjoner ordre om gjennomfre arrestasjoner av alle mannlige jder over 15 r. Det norske politiet satte igang arrestasjonene mandag 26.oktober. Arrestasjonene skjedde samtidig med at mediene hadde sltt stort opp angende et drap p en grensepolitimann den 22.oktober. Drapet skal ha blitt begtt i samband med en gruppe jder som var p tur til flykte over til Sverige. Drapet kan ha vrt en medvirkende rsak til at myndighetene innfrte loven av 24.oktober. Loven ga norske myndigheter lov til arrestere personer som ble ansett for vre fiender av staten. Loven skal igjen ha gitt lovhjemmel for arrestasjoner av jder i Norge.

Den 20.november 1942 ble den frste gruppen av jder sendt ut av Norge. Det var en gruppe p 20 personer som ble sendt med lasteskipet Monte Rosa fra Oslo havn. Den 25. og 26.november ble et ytterligere antall jder arrestert i Oslo. De ble frt sammen med jder som var tidligere var blitt arrestert og frt om bord i skipene D/S Donau og Monte Rosa. Om bord i D/S Donau var det 532 jder som ble sendt ut av landet, mens det om bord i Monte Rosa 26 jder som ble sendt ut. Den 25.februar 1943 ble ytterligere et antall jder sendt ut av landet. I alt skal 772 jder ha blitt deportert fra Norge til fangeleirer i Europa. Kun 34 av de som ble sendt ut av Norge overlevde krigen og oppholdet i fageleirene.

(2) Auschwitz er det tyske navnet p et omrde i Polen. I dette omrdet opprettet tyskerne under 2.verdenskrig fangeleirer som igjen var tilknyttet en rekke andre leirer. Auschwitz besto av tre inndelte omrder.

  1. Auschwitz I var hovedleiren.
  2. Auschwitz II, kjent som Birkenau, var en utryddelsesleir.
  3. Auschwitz III (Monowitz) var en arbeidsleir.

Da Sryafolket ble reddet ut av tyskernes klr

Avisa NORSK TIDEND var i krigsrene en informasjonsavis for den norske eksilregjeringen i London. Avisa ble gitt ut i perioden 30.august 1940 til 23.mai 1945. Den 24.mars 1945 kom avisa ut med en helside feature-reportasje om den norsk-engelske redningsaksjonen som hadde blitt gjennomfrt p Srya i Finnmark den 15.februar 1945. Det blir ikke oppgitt i avisartikkelen hvem som har skrevet teksten. Den flgendeteksten er avskrift fra reportasjen som kom p trykk 24.mars 1945. Enkelte av bildene som er tatt med er hentet fra reportasjen.


Gjennom mneder oppholdt de livet under de mest umenneskelige forhold - men bret oppe av viljen til frihet.

Rystende trekk fra tyskernes villdyraktige framferd.

Et medlem av den norske militrmisjonen, som forberedte den djerve evakuering av 5-600 mennesker fra Srya, gir her en skildring av begivenhetene.


Srya er en stor y i Vest-Finnmark. Den er Norges fjerde strste yiareal. ya er 811 km2. Den er 64 km lang og 23 km bred. yas hyeste punkt er 653 meter over havet.

I de frste dagene av januar kom der et par sm fiskefarty fra Srya til en av fjordene i st-Finnmark. Mannskapet om bord besto av folk som hadde bestemt seg for ta en sjanse p komme seg stover n de norske styrkene der slik at de kunne fr underrettet dem om forholdene p Srya. Srya er Norges tredje strste y og normalt bodde det ca. 3000 mennesker der. Men da tysk-evakueringen av Finnmark ndde sitt hydepunkt p slutten av oktober og begynnelsen av november hadde tyskerne greidd tvangsevakuere nesten 1800 mennesker. Resten av befolkningen hadde i frste omgang kommet seg unna tyskerne faste bestemt p friste det harde livet midtvinters heller enn la seg tvangsevakuere. Etter hvert var livet p ya blitt nesten uutholdelig. Tyskerne passet p raide ya daglig, brenne ned de hyttene de fant, sprenge gammene og p alle mulige mter gjre livet uutholdelig for dem som foretrakk friheten fremfor de vennlige tyske tilbud om evakuering. En vennlighet som var forsterket med trusler om ddsstraff.


En ekspedisjon ble straks sendt avgrde til ya, hvordan de kom dit kan bli en annen historie. Jeg var heldig nok f bli med den lille norske styrken bortover og etter ha kommet til Srya, oppndde vi komme i kontakt med to familier som bodde i noen usle huler et lite stykke opp fra fjra. En del av dem var allerede p vei oppover fjellsiden da de s btene vre komme inn fjorden. De trodde det var tyskerne som kom inn, men da fjellsiden var temmelig bratt fikk vi ropt til dem og gjorde dem forstelig at det var nordmenn som kom. Dere skulle ha sett ansiktene p disse frste menneskene vi traff. De var helt utrolig glade over endelig [ f mte]soldater fra de norske styrker. De frste de hadde sett p mer enn 5 r. Fra disse folkene fikk vi det frste inntrykket av hvordan livet hadde vrt p Srya de siste 3 mnedene og hadde vi ikke hatt grunn til hate tyskerne fr, ga deres fortellinger oss grunn nok. Det var smtt med mat p ya. Folk hadde faktisk levet p frekjtt. Dette hres kanskje ikke s verst ut for mange av dere som ikke har sett frekjtt p r og dag, men nr man er henvist til frekjtt dag ut og dag inn i mange mneder kan det bli for mye av det gode. Margarin fantes ikke, ikke mel, ikke sukker, faktiske ingenting. Fiske kunne de ikke, for de tyske patruljebtene patruljert dag og natt utenfor ya og inne i fjordene liksom de sendte patruljer i land for lete etter folk og fe.


De hadde vrt i stand til fiske litt fr snen kom, og i de meget f btene de hadde greid redde unna tyskerne ved trekke dem langt opp i fjra og skjule dem i huler og under steiner, men etter at snen kom var det umulig for dem ferdes p steder hvor tyskerne kunne finne spor. Slik var de da henvist til leve som ville dyr, jaget og etterskt i et klima som i seg selv er hardt nok leve i under normale vilkr i varme hus og med mat nok. Tyskerne begynte brenne alt der som hus hette i oktober-november og hadde snart greidd svi av alle beboelseshus og s si alle fjs, hytter og hygammer som fantes p Srya. Men de nyde seg ikke med dette. Ved daglige raid greide de oppspore en del av dem som i frste omgang hadde greid stikke seg vekk. Brenne ned de hytter og velvede btene folket forskte livberge seg under, sprenge gammene deres og jage vekk fra huler og huller de hadde skt tilflukt i. det skulle ikke vre ndvendig fortelle at de samtidig ranet og stjal alt hva de kunne komme over, og som befolkningen mtte flytte fra nr de mtte fly unna i strste hast og p svarte vinternatta. Der er folk som n heldigvis er i sikkerhet som har mtte flykte opp til fem ganger for de tyske overfallsmennene. Og hver eneste gang har de hatt mindre og mindre av sine fattige eiendeler med seg, mens vinteren etter hvert som tiden gikk ble hardere og hardere og uten dagslys. En gang kom tyskerne s brtt p en familie at de mtte grave ned den 82-rige bestemoren i snen hvor hun ble liggende i 24 timer mens tyskerne herjet og huserte rundt omkring. Hun kom fra det med livet, men hadde ftt et sjokk som hun hadde vanskelig for komme over. Tyskerne viste ogs stor oppfinnsomhet i sin behandling av dyr. Syns de at de hadde kjtt nok tok de det ikke s nye med hvilken mte de avlivet dyrene. Enkelte ganger brukte de hndgranater, enkelte ganger bajonetter. En gang m de selv ha syns at de var srlig oppfinnsomme for da bandt de et langt trestykke mellom bakbena p noen sauer slik at de ikke kunne svmme og deretter slengte dem p havet. En annen gang prvde de sprenge et fjs med ei ku. De la en ladning dynamitt under fjset og sprengte kua tvers gjennom fjstaket. Kua havnet i et sndriv langt vekk og kom seg vekk og skal ha kalv en av de frste dagene.


Det lyktes oss etter hvert f samlet s mange gamle, syke og kvinner og barn at vi kunne sende et par hundre av dem stover i de fartyene vi kom til ya i. det var ordnet i lpet av 3 dager. Det ble temmelig fullt om bord p fartyene, men folket tok det hele med godt humr og var glad for komme vekk etter all den elendigheten de hadde mtte gjennomg. Resten av oppgaven var verre. Befolkningen levde skjult rundt omkring p den svre ya, men vi lyktes til slutt komme i kontakt med dem og etter fjorten dagers forlp hadde vi ftt dem samlet i tre leire inne i to av fjordene, og vi ventet n bare p allierte sjstridskrefter som i henhold til planen skulle komme til ya for ta opp resten av sivilbefolkningen. Arbeidet med f samlet alle disse menneskene er en lang historie. Vi hadde ikke annet enn skip til disposisjon, samt et par sm motorsjarker som vi hadde hevet opp fra havets bunn. De var blitt senket av eierne for at tyskerne ikke skulle f tak i dem og de var for s vidt i god stand. De gamle og syke mtte fraktes p kjelker, bres, eller tas til embarkeringsleirene i de tilfellene det gikk an bruke btene. Men alle de menneskene som bodde avsides og p Seiland, en y innenfor Srya, som vi samtidig evakuerte, mtte gjennomg veldig strabaser fr de kunne komme seg fram til leirene vre. De som dro fra Seiland hadde en 10-timers ferd i pen bt frst og senere p ski og til fots over Srya midt p svarte natta fr de ndde fram. Og det tok hardt p mange av dem. Utsultet som de var og i drlige klr, flere av de sm skikkelig fotty. Men humret og hjelpen bar dem over alt. De tok alt som frsteklasses nordmenn. En 80-rig gammel kone ble bret av snnesnnen tvers over ya, 25 kilometer bakke opp og bakke ned over fjell opp til 500 meter hyde i sn. Og enda mtte han bre fram ryggsekken sin samtidig s han bar den gamle en kilometer fram gikk s tilbake og hentet ryggsekken s den gamle, s ryggsekken helt til han kom fram. Nr en tenker p at en stor del av disse menneskene er enkle, alminnelige mennesker, skjnner en for en vilje til komme seg vekk fra det tyske ket som m ha gjennomstrlt dem alle sammen. De visste at friheten snart ville komme til dem bare de holdt ut, og holde ut gjorde de. Mange av de ganske sm barna vi tok vekk fra ya, er fdt under stener, i huler eller under et par bjelker som var strukket over branntomten av deres [nedbrente] hjem. De hadde ikke mat, de hadde nesten ikke klr, de hadde ingen ting av det som en skulle tro skulle gjre livet verdt leve for et normalt sivilisert menneske, men de hadde det beste av alt, friheten og viljen til ta en kamp for friheten.

Det kan vre av interesse nevne at den nazistiske lensmann i Hasvik kommune, August Hansen, hadde valgt bli igjen p ya istedenfor flge med sine tyske herrer. Vi tok vel vare p han. Det kan ogs ha sine interesse fortelle at den nazistiske bestyrer av Tana landbruksskole valgte reise mere enn 300 kilometer fra Tana til Srya med skolens traktor og en tilhengervogn full av mat. Han aktet sl seg ned p Srya for slippe dra med sine tyske velgjrere. Dessverre for han eller kanskje heldigvis, tok tyskerne han med makt 18.desember.

Dagen kom og vi ventet med spenning p de allierte fartyene som skulle ta oss vekk fra ya. Dessverre, vi ble skuffet. Der kom ett eller annet i veien slik at evakueringen ble utsatt i 5 dager. Det var vanskelig holde det gende disse 5 dagene for vi hadde jo ikke noen steder hvor vi kunne huse folkene, men vi mtte gjre det beste ut av det. Den delen av evakueringen som var betrodd meg, besto av 150 mennesker for det meste gamle, syke, kvinner og barn. Jeg hadde 60 stykker boende i et 16-manns telt, mens 90 andre bodde i en liten hytte en times vei opp p fjellet. Maten besto av kjeks, margarin, noe sukker og te, som vi heldigvis hadde mye av. Humret, og bevisstheten om at redningen var s nr, gjorde at alt gikk uten gnisninger av noen art. Litt gjorde tobakken alts, for heldigvis hadde vi litt tobakk enda. I de andre embarkingsleirene var situasjonen akkurat den samme, folk sov overalt, alle kunne ikke sove samtidig s de mtte sove p skift, i bter, i hus, i gammer, i huler og i hytter. S endelig kom dagen da btene var ventet. Alt var klart - dessverre en ny skuffelse. Heldigvis dagen etter klokken tre om ettermiddagen stimet to allierte destroyere inn fjorden.


Jeg l i en robt midt p fjorden og ventet p dem. De (Sryvringene) var litt usikre til begynne med, det hele kunne jo se ut som en felle, men etter at jeg var kommet om bord, gikk det hele som fot i hose. For full fart gikk den britiske destroyeren ZEALOUS og den kanadiske destroyeren SIOUX helt inn til bunnen av fjorden. Det var et vidunderlig syn se folket som n hadde ftt signalet komme nedover fjellsiden p ski, gamle og unge med bylter p ryggen og av og til kjelker som mannfolka trakk de eldste og de syke p. Jeg var om bord og s ansiktene p folk fra Srya de de kom over relingen p destroyeren. Det var solskinn og glede. Jeg s ogs ansiktene p de britiske sjfolka da de hjalp dem om bord. De var fulle av sympati og fulle av glede over kunne komme disse hardt trengende medmenneskene til hjelp. Jeg glemmer aldri de skjeggete britiske gastene nr de fikk tak i de minste av barna. De holdt dem tett i armene og ga ikke slipp p dem mange timer av gangen, hjalp til vaske dem og ga bort all den sjokolade de hadde spart gjennom mneder for ta med seg hjem til sine kjre. For full fart sto destroyerne ut fjorden hvor de stttet opp til de to andre destroyerne og s bar det avgrde til et nytt, midlertidig hjem, hvor de utpinte, norske n i ro og trygghet kan f ta seg igjen og komme seg etter det harde livet p en av de mest vrharde yene opp i Ishavet.


Et kritisk blikk p reportasjen: Det aller meste av reportasjen er sannferdig, men en av historiene har et humoristisk tilsnitt og m ansees som delvis usann. Den brer helt klart preg av overdrivelse. Her tenker jeg p fortellingen om kua som ble sprengt gjennom fjstaket.

Teksten er ogs delvis et propagandaskriv. Det skrive om den vellykkede redningsoperasjonen er i seg selv et middel som lar seg lett bruke i propaganda yemed, men i s mte er ikke teksten i seg selv et propagandaskriv. Men teksten fr en dreining i den delen der man setter menneskene p Srya i sammenheng med kampen mot nazismen og den europeiske frihetskampen. Sryvringenes kampe som en del av den europeiske storkonflikten og kampen mot nazismen blir nok framstilt slik for i stor grad rettferdiggjre den britiske og norske ressursbruken. Det var mye som ble satt p spill for redde disse menneskene, bde mennesker og materiell. I tillegg til fikk britene og den norske regjeringen framstilt seg selv som velgjrere ved offentliggjre aksjonen i mediene.

Var Sryvringene en del av den europeiske kampen mot nazismen? Deres uvilje mot evakuere m nok heller (eller ogs) tillegges andre faktorer enn bare som en del av en frihetskamp. Uvilje br nok ogs tillegges et materielt perspektiv. Mange var nok (i tillegg til frihetskampen) opptatt av redde sine eiendeler, hus og hjem, kanskje i strre grad enn som et bidrag i kampen mot nazismen. Det betyr ikke at uviljen mot evakuere overhode ikke var et opprr mot okkupasjonsmakten, men det sikre sine materielle eiendeler var vel s viktig. Uviljen m ogs sees i sammenheng med hva de tyske militre og hva NS-myndighetene hadde tilby. Det de hadde tilby var et liv som var mindre forutsigbart/kjent. Evakuering var en reise inn i det ukjente. Ved la seg evakuere ville befolkningen legge sin skjebne i andres hender (tyskernes og NS-myndighetenes). Dette skapte nok preg av stor usikkerhet.

Til hvem hadde partisanene i st-Finnmark sin lojalitet? (Redigert 06.03.2016)

Jeg ble invitert til delta en diskusjon om partisanene p facebook. Diskusjonen tok for seg den behandlingen partisanene fikk etter krigen og deres lojalitet. Jeg m innrmme at jeg er relativt blank angende dette temaet - partisaner og etterkrigstiden. Jeg sendte inn et svar p diskusjonen ut fra hva jeg tror. Det er kun de som deltok som partisaner som vet hva som er riktig. Jeg har publisert mitt svar i den etterflgende teksten.

Hei Bengt. Jeg har lest diskusjonen. Jeg er enig at det er et vanskelig sprsml besvare [til hvem] radiospionenes [hadde sin] lojalitet da de lot seg verve i Sovjetunionen i 1940-41. Hvis rekrutteringen skjedde under tvang, s kan man nok anta at deres lojalitet for det meste var knyttet til dem selv og deres nrmeste (deres familie og venner).

Men for kunne gjre seg opp en mening om til hvem de var lojale, br man nok se p flere ting som kan ha hatt innvirkning p hva de tenkte og hva de trodde p. Var de opptatt av frigjre Norge fra okkupantene? Var de drevet av frykt/hat mot fascismen? Var de lojale mot det norske demokratiske systemet? nsket de en sovjetisk arbeiderstat? Eller var de opptatt av st sammen med England mot tyskland? Her m man huske p at i 1940-1941 var det kun Storbritannia som kjempet mot tyskerne, fram til sommeren 1941, da russerne ble dratt inn i krigen. Hvilke faktorer var med p pvirke deres lojalitet? Hvilken lojalitet de ulike hadde m nok sees i sammenheng med nr de ble en del av dette nettverket. Og hvordan de ble en del av dette nettverket. 

1) Det er ingen hemmelighet at flere av de som dro til Sovjetunionen 1940 var svorne kommunister. Kommunister reiste til Sovjetunionen bde fra Sr-Varanger og Vard herred (Kiberg), sommeren og hsten 1940. P 1930-tallet var det en god del kommunister og sosialister i Norge. De som var kommunister var revolusjonre. De mente at arbeiderne kunne ta makten fra borgerskapet, oms med voldelige midler (vpnet revolusjon). Sosialister nsket ogs innfre sosialisme men med sttte i folket, det vil si gjennom demokratiske valg. Kommunismen p Varangerhalvya ikke noe nytt fenomen, men hadde vrt her en stund. Sr for Varangerhalvya, i Sr-Varanger skal arbeiderbevegelsen ha vrt ganske fremtredende kort tid etter at gruvevirksomheten ble etablert p stedet rundt 1906. P Varangerhalvya skal Kiberg og Vard ha vrt viktig som utskipningshavn for personer som nsket reise til Russland usett, og for politisk litteratur som ble smuglet inn til Russland. Dette var en virksomhet som skal ha vrt etablert allerede under frste verdenskrig. I 1920 skrev Sognepresten i Vard sogn sitt avsluttende innlegg i "presteboka". Han hadde da vrt prest i 10 r i Vard prestegjeld. Han skrev at han var bekymret for bolsjevismen (den russiske kommunismen) som hadde ftt fotfeste i sognet, dvs. Vard by og Vard Herred. Her kan man legge til at Arbeiderpartiet var et revolusjonrt parti fram til ca.1922. I 1922 brt partiet med den revolusjonre tankegangen og gikk over til bli et demokratisk parti. Det jeg prver si her er at kommunisme ikke var noe ukjent og nytt for de som dro i 1940, men man m nok anta at flere av de som dro hadde sine klare idealer og var tilhengere av den komunistiske ideologien - idealet var en stat styrt av arbeiderne og der godene i samfunnet ble mer rettferdig fordelt.

2) Kommunismen og sosialismen fikk nok strst fotfeste i de samfunnene der fattigdommen rdet som aller verst Norge. Kiberg var et slikt sted, sammen med gruvesamfunnet Kirkenes og Pasvikdalen. Dette var ogs samfunn som tradisjonelt hadde hatt tett kontakt med samfunn p andre siden av grensen. Her fikk man pvirkninger og flinger med de konfliktene og tenkesettet som utspant seg i Russland og Finland. Kiberg skal ha vrt et sted der fattigdom var utbredt i mellomkrigstiden. I Kiberg skal de ha vrt s fattige at det kom inn forslag i herredsstyret til Vard herred om dele herred i to. [Forslaget gikk ut p skille den vestlige delen fra den stlige delen. Hvis jeg ikke husker helt feil kom forslaget p slutten av 1920-tallet. Man nsket dette fordi Kiberg var et s sosialt belastet at det gikk hardt ut over kommunens fattigkasse. I slike fattige samfunn var det nok mange som mistet troen p sosialt rettferdig samfunn med demokratiet som system. Det var nok mange som mente at de selv (fiskere og arbeidere) mtte ta opp kampen mot sosial urettferdighet. Her hadde nok den revolusjonre kommunismen god grobunn. I Sr-Varanger (som i Kiberg) var det ogs etniske grupper som muligens hadde flt urett. De finsksprklige ble ikke sett p som gode nordmenn og ble forskjellsbehandlet. Norske myndigheter nsket norsk og lojal befolkning i Finnmark, i s mte passet ikke den finske befolkningen inn. 

Som en digresjon kan man her ppeke at det ikke bare var kommunistene som nsket revolusjon/store sosiale omveltninger i mellomkrigsrene. Det oppsto ogs grupper som s det som sin oppgave forsvare borgerskapet og det bestende. Flere var av den oppfatning at demokratiet i Norge ikke fungerte optimalt, da de var av den oppfatning at demokratiet ikke ville sikre dem det de mente var deres rettigheter. I tillegg til ytterliggende sosialister oppsto det ogs ytterliggende borgerlige grupperinger i Norge p 1920-tallet, . De s det som sin oppgave samle de borgerlige partiene slik at de kunne hamle opp med sosialistene som nsket ta makten og gjennomfre store endringer. En slik gruppe var Fedrelandslaget. Fedrelandslagets mest profilerte medlem var Fritjof Nansen. Fedrelandslaget jobbet fra og med midten av 1920-tallet for et borgerlig samarbeid. Noen r senere skulle komme en gruppe som kalte seg Nasjonal Samling. NS ble etablert p 1930-tallet. I likhet med Fedrelandslaget nsket de bekjempe sosialismen ved samle alle de boregelige kreftene/partiene under en fane, derav navnet "Nasjonal Samling". NS slo ikke s godt an som parti, men de klarte mobilisere i enkelte kommuner og kommunevalg. NS hadde ogs sine stttespillere i Finnmark. P Varangerhalvya fantes det flere medlemmer i Vard og Vads. P nasjonalt niv ble Nasjonal samling ledet av den tidligere Bondepartipolitikeren Vidkun Quisling. Quisling hadde ogs tidligere vrt aktiv innen Fedrelandlaget sammen med Nansen. Fedrelandlaget var svrt skeptisk til kommunismen. Quisling nsket p mange mter viderefre Fedrelandslagets politikk, blant annet det  samle de borgerlige partiene i en borgerlig blokk. 

3) Frontene mellom de kommunister, fascister og demokrater ute i Europa var steil, spesielt fra midten av 1920-tallet og utover 1930-tallet. Den Spanske borgerkrigen kan nok sies vre et resultat av denne konflikten. Her ble det krig mellom venstreorienterte grupperinger og de religise konservative ledet av den spanske offiseren Franco. Konflikten mellom disse gruppene var med p  prege nyhetsbildet i mellomkrigstiden, noe som igjen genererte nye tilhengere. Hendelser i nyhetsbildet var blant annet Den Spanske borgerkrigen, arbeiderstaten Sovjetunionen, kooperativstaten Italia og Italias krig i Afrika med mer. Her kan det nevnes at Hitlers kuppforsk i 1923 ble omtalt i Aftenposten kort tid etterp. Befolkningen i Norge tror jeg i stor grad var orientert mot de store kulturnasjonene ute i Europa og ble pvirket av disse og hendelsene der. De store kulturnasjonene i Europa var Tyskland, Storbritannia, Russland og Frankrike. De som tilhrte ulike politiske gruppene i Norge "heiet" nok p sine "helter" og ideologier. Dette har nok ogs vrt tilfelle p Varangerhalvya. I flge Jentoft var det flere av de som bodde i Varangeromrdet som dro til Sovjetunionen p studietur. Her lrte de om arbeiderstaten og fikk se hvordan den vanlige mannen - arbeideren - kunne f medbestemmelse, utdannelse og arbeid. Dette var et revolusjonrt tankegods. Dette ble tatt med tilbake til venner, slekt og bekjente, noe som igjen ga grobunn for kommunismen. Det fantes alts personer i st-Finnmark som ikke bare leste om det i media, men som aktivt skte f kunnskaper om den kommunistiske ideologien.

4) I 1940 fantes det allerede Sovjetiske spioner i Finnmark, alts fr krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen brt ut. De var muligens ikke s mange, men de eksisterte. Det blir hevdet indirekte flere steder i kildene. Jeg tolker det slik at flere av de som reiser Sovjet i 1940 hadde tatt denne turen fr og at de hadde forbindelser ut over det vre fisker i omrdet. Jeg tolker det i alle fall slik ut fra Jentofts bok - "Mennesker ved en grense". Jeg mener ogs at Otto Larsens beretning ogs gir hint om det, med mer. Med en utbredt virksomhet under nesen p norske myndigheter kan selvsagt fre til at man kan stille sprsml om hvor deres lojalitet l. Osvald Harjo (Kven i grenseland - NRK) bekrefter ogs dette i et portrettintervju sensommeren 1986. Han gir inntrykk av at kommunismen var vanlig og at skjult samarbeid over grensene ogs var noe som var utbredt i de miljene. Jonas Lies liste over kommunister i st-Finnmark fra 1939-40 skal ha inneholdt 400-500 navn.

5) Men, flere av de som ble en del av dette spionnettverket under krigen gjorde det nok ikke kun av ideologiske grunner alene. Det betyr ikke at de ikke var sosialister, men det kan se ut til og anta at de gjorde det ogs p grunn av materielle goder. De kan ogs/eller ha deltatt i spionasje fordi de kjente de som spionerte, og/eller de fordi de nsket bekjempe en okkupasjonsmakt. Et god eksempel er Rikard Lind. Han ble en del av dette nettverket, men hadde tidligere vrt norsk soldat (nytralitetsvakt). Etter krigen hevder han at han lojalitet l hos England, ikke hos kommunistene. Han var fra Kiberg og kjente kommunistene fra Kiberg. Da kommunistene fra Kiberg kom p oppdrag i 1941 og ba om hjelp, s stilte han opp. Han skal ha ftt forsikringer om at han deltok i en frigjring av Finnmark, der russerne samarbeidet med England. Han hevder iallefall dette selv i avisa Finnmarken i 1980. I flge bkene til Eriksen, s skal Rikard Lind ha psttt at hans deltakelse var knyttet til det han trodde var en oppklaring og klargjring for invasjon og frigjring av Finnmark. Dette skal ha vrt informasjon som russerne ga. Dette er ikke usannsynlig. Operasjon Jupiter var et reelt tema hos Churchill og Stalin, i alle fall i 1942. Stalin ba britene om hjelp allerede sommeren 1941, og det var i denne tiden (sep/okt 1941) de frste nordmennene ble satt i land som partisaner. Fr den tid, vren 1941, kan det se ut til at enkelte fra Kiberg allerede hadde vrt i Norge p spionoppdrag. Disse tidlige oppdragene kan nok ha vrt mer ideologisk motivert, eller vrt motivert av deres families situasjon i Sovjetunionen. MEN! dette er kun gjetninger fra min side. Jeg tolker at det har vrt en slik tidlig aktivitet p vren 1941 ved lese Eriksen (flere bker) og Larsen (jeg var sovjetspion). De seks som flyktet fra Jakobselv og Kirkenes sommeren 1940, skal ganske tidlig ha blitt aktiv i spionoperasjoner i Finnmark. Det er mulig at Lind som ble partisan hadde sin lojalitet knyttet til nasjonalflelse, alliansen mellom England og Sovjetunionen og demokratiske politiske verdier. Her m man legge til at Lind mest sannsynligvis fikk godt betalt for det arbeidet han gjorde. I alle fall inntil han ble oppdaget og mtte flykte senhsten 1941. Etter den tid hadde han frre valg muligheter. I flge Jentoft forskte Rikard Lind (Eriksen) og hans nev Ingolf Eriksen vren 1944 reise til England med et alliert skip. Det hele ble oppdaget og de ble arrestert av russisk etterretning. De ble sendt til en fangeleir nord for Moskva. Ingolf dde april 1945, men Rikard Eriksen overlevde fangetilvrelsen og kom seg hjem til Norge i oktober 1945.

6) Etter krigen ble fikk man en "ny" og klar polorealisering av ideologier. Fra og med rundt 1947-1950 fikk man en ny maktkamp mellom - kapitalisme og sosialisme. Kibergsamfunnet ble ogs en del av dette. De som p en eller annen mte hadde vrt aktiv ble etter krigen "straffet" for det noen hadde vrt med p. I et slikt milj var det nok viktig velge side og ta avstand fra det man trodde p og det man hadde deltatt p tidligere for beholde sin sosiale status og jobb. nsket de utgi seg for noe de ikke var p grunn av den spente situasjonen? Ga de et riktig bilde av seg selv da de lot seg intervjue av Hans Kr. Eriksen og aviser i rene etter krigen? 

7) Det er ikke helt unaturlig at Norge, som sto p vestlig side mtte holde et ye med de som hadde kontakter stover. Fra norsk side ble det sendt CIA-agenter inn i Russland, gjerne bak ryggen p de p norske myndighetene. Det samme skjedde fra russisk side. Russerne sendte agenter inn i Norge. Noen ble nok tatt, mens mange klarte nok skjule sin virksomhet. De som var dyktige klarte skjule seg og mtte vre gode til framst som noe annet enn det de var. De tidligere radiospionene ble selvsagt et klart ml i s mte. De var nok av interesse for begge sider. Man kan ikke se bort fra at de norske myndighetene nsket mest mulig informasjon av disse, og at sovjetene nsket det samme. Jentoft skriver at flere av det tidligere agentene fikk tilbud av russerne til fortsette sitt arbeide mot betaling. Det var naturlig at de spurte dem da de hadde kompetansen. De kunne framgangsmtene, de kunne skjule sendere over et stort omrde (kanskje de l der skjult fra krigens dager), de hadde kodene, de hadde kunnskaper om hvordan de skulle ta kontakt, de visste hvem de kunne samarbeide med, de visste hvor de kunne g i land langs kysten, hvor de kunne gjemme seg, de behersket teknologien, osv, osv. Man m ogs huske p at de mtte sverget troskap til Sovjetunionen og at de var sterk i troen p kommuniststaten. Dette skal ha vrt en troskap som mange holde livet ut. Flere var i alle fall ikke s meddelsom om sin tid som partisan. Var det de som fortsatt var tro til den kommunistiske ideologien som ikke nsket st frem med sin fortelling? Jeg mener at svaret mest sannsynligvis er "ja". Jeg vil pst at de som ikke flte lojalitet til kommunismen og Sovjetstaten var de som tok bladet fra munnen og fortalte om sine opplevelser. Olaf Larsen og Osvald Harila var tidlig ute og viste sin misnye, mens Rikard Lind ikke rakker ned p systemet, men nsket fortelle hvorfor han deltok p russisk side og redegjre for hva han var med p i Finnmark. Leser man avisintervjuer gitt av tidligere partisaner (1979), s gir de et mer glanset bilde av tilvrelsen i Sovjet enn det Jentoft beskriver (2005). Tausheten blant kommunistene som kjempet under krigen kan tolkes som et tegn p at deres lojalitet l hos Sovjetunionen.

8) Jentoft skriver i sin bok at russisk etterretning begynte aktiv rekruttering blant norske kommunister og andre i st-Finnmark hsten 1944, i den tiden russerne oppholdt seg i st-Finnmark. Russerne ble i Finnmark fram til september 1945. Her m det sies at rekrutteringen kan se ut til bre preg av vre en slags kampanje, der de som drev med rekruttering samlet inn s mange navn som de kunne. Jeg tolker det i alle fall slik. Det viktigste var nok f de ideologisk overbeviste til fortsette sin virksomhet.

Er det naivt tro at alle de som dro i 1940 kun kjempet for et fritt og demokratisk Norge? Er det naivt tro at ingen av de som dro i 1940 (eller senere) ikke fortsatte sitt arbeid for Sovjetunionen ogs etter krigen? Det kan tenkes at flere av de som dro til Sovjetunionen var uskyldige da de ettertid ble overvket og mistenkeliggjort av norsk etterretning. Men det trenger ikke vre riktig. Jeg vil pst at det er sannsynlig at informasjon holdes skjult, og at de russiske arkiver inneholder overraskelser som kanskje kan bli kjent en gang i framtiden. Vi vet at fantes sovjetiske spioner i Norge etter krigen, og at noen av dem ble avslrt - ogs i Finnmark. Man kan stille sprsml om alle de som ble avslrt ble vist fram i full offentlighet, eller om de forble tatt i det skjulte for s inng avtaler med norske myndigheter - utveksling av informasjon.

Krigen nr Ingy radio - Del 1 (Nyere og omskrevet versjon, 08.06.2015)

Ingya

Ingya var en av de flere yer p kysten av Vest-Finnmark. ya ligger helt ytterst i havgapet p linje med Hjelmsy og Magerya. Andre yer i det samme omrdet er Msy, Rolvsy, Kvalya, Srya med flere. Av forannevnte yene er Ingya blant de minste. Ingya er i underkant av 20 kvadrat kilometer stor. yas hyeste punkt er Mafjordfjellet som strekker seg 334 meter over havet. Sammen med Rolvsy, Hjelmsy deler av Magerya, deler av Msy og et stykke av det kystnre fastlandet utgjorde Ingya en del av Msy herred.

Selve Ingya hadde allerede i gammeltid vrt bosatt av de norrne vikingene. Arkeologiske kilder vitner om det. Godt over 1000 r senere, p begynnelsen av 1930-tallet bodde det cirka 400 fastboende p Ingya. De mer sentrale stedene p ya var fiskevret Finnes og Gsnes. I Msy herredet som helhet bodde rundt 2 600 mennesker per oktober 1939.

Hovednringen p Ingya var den samme som langs hele kysten av Finnmark. Her var det fiske som ga inntekter til livets opphold. Ingya var omgitt av flere yer. Samfunnene ut p disse yene og langs kysten var i likhet med mange av de andre kystsamfunn i Finnmark spredt rundt i fjorder p nes. Her var det fiskebter, fiskere, fiskekjpere, kaianlegg av ulik strrelse. Her var det ogs mange mindre grdsbruk med husdyr og sm dyrkede jordlapper. Rundt om p jordlappene i Finnmark slo man blant annet gress til sine husdyr.

Fr krigen var Msy herred praktisk talt selvforsynt med kjtt og melk. Kun noen f steder som ikke hadde de riktige forutsetningene for husdyrhold var avhengig av forsyninger utenfra.Sau og geiter var det mye av, i tillegg var det de som hadde kyr og hester.

Bildet viser fiskebruk og bebyggelse p Finnes p Ingya. Bildet er sannsynligvis tatt p 1930-tallet (Kilde: Ingysidene ? http://www.fikas.no/~aklo/Ingoyweb/fotografier.htm).

De strre og mer folkerike yene i Vest-Finnmark var Magerya og Kvalya de strre tettstedene Honningsvg og Hammerfest. Magerya ligger i likhet med Ingy helt ute i havgapet, men Kvalya ligger lengre inn p kysten skjult bak den store Srya. Honningsvg ligger Magerya. Den ligger cirka 70 kilometer i luftlinje st for Ingy, mens Hammerfest som ligger p Kvalya er 42.5 km i luftlinje sr-vest for Ingy. I 1944 var det cirka 2500 fastboende i Honningsvg, mens det i Hammerfest skal ha bodd cirka 3700 fastboende i 1944. Hammerfest var en by i 1944, og var en av tre byer i Finnmark. De to andre byene var Vard og Vads i st-Finnmark (Det norske nringsliv ? Finnmark Fylkesleksikon 1952: 18-21, 335 og Fosnes 1974: 106).

Ingy radio

Sommeren 1940 var Ingy og Finnmark preget av krig som hadde gjort sitt inntog i landet. Ved Ingy radio gikk det muligens an spore en ekstra spenning/usikkerhet blant de ansatte da radioen ogs ble brukt til militre forml. Radioen p Ingya ble etablert i 1911 p Laukholmen. Laukholmen ble ogs kalt Lille Gsy. P Laukholmen l Gsy vr. Her var det bde fiskebruk og landhandel. Fiskebruket var eid av Nibe. Det ble senere overtatt av Digre. Fra Laukholmen var det veiforbindelse som strakte seg helt til Ingy (H. Hansen I Ultima Thule: 17).


Radiosender p Laukholmen ble opprettet p bakgrunn av gruvedriften p Svalbard. Det amerikanske gruveselskapet The Arctic Coal Company drev gruvedrift ved Adventfjorden p Svalbard. De hadde avdelingskontoret Troms. Kontoret ble flyttet fra Trondheim til Troms i 1910. Dette amerikanske gruveselskapet sendte en foresprselen til norske myndigheter der de ytret nske om f etablere en radiosender i Norge. Radiosenderen i Norge skulle brukes i et radiosamband med en eventuell radiosender p Svalbard. De var ndt til ha en radiomottaker og sender s nrt Svalbard som mulig da radiosenderne hadde en begrenset rekkevidde p begynnelsen av 1900-tallet. De norske myndighetene nsket ikke at et utenlandsk og privat firma skulle f etablere seg med en radiosender p Svalbard og i Norge. De norske myndigheten svarte med tilby seg til bygge radiostasjoner bde p Svalbard og i Norge. Med den forutsetning at amerikanerne forpliktet seg til kun bruke disse stasjonene. Hvorfor kom norske myndigheter med et slikt tilbud. Tilbudet m nok sees i sammenheng med Norges myndigheters nske om hevde rderett over ygruppa. I 1911 var ikke Svalbard offisielt underlagt noen stat. Internasjonalt ble ygruppa ansett for vre ingenmannsland. I s mte var det ikke nskelig for nordmennene at private aktrer skulle f kontroll p viktig infrastrukturen i omrdet, spesielt aktrer som ikke var norske. Alts, for hevde en slags suverenitet p Svalbard bestemte de norske myndighetene selv bygge radiostasjoner p Svalbard og Ingya. Radiostasjonene ble bygget til tross for at utgiftene ble store. (Polarhistorie - etablering av Spitsbergen radio: lesedato 19.04.15 og rbok Svalbard 1981-82: 7)

Som sagt, datidens radiosendere kunne ikke kringkaste s langt. Valget falt derfor en av de ytterste punktene p fastlandet, Ingya helt ut i havgapet p Finnmarkskysten. Sommeren 13. juli 1911 ble materiell til radioen losset i land p Svalbard og byggingen kunne starte her. Det samme ble gjort p Ingya den samme sommeren. Den 23.september 1911 var radiosenderen p Spitsbergen satt opp og klar for drift. Radiosenderen var operativ og kunne motta radiosendinger fra verden utenfor, men den kunne ikke kringkaste. Den mtte vente til at en nrliggende mottaker var operativ. Den mtte vente til at radiostasjonen p Ingy var klar. Radiosenderen p Ingya sto klar i november. Den 24.november klokken 01.45 ble det for frste gang opprettet kontakt mellom de to senderne og Spitsbergensambandet var etablert. Spitsbergen hadde kontakt med fastlandet. Radioen ble en del fornyet i 1931 med ny rrsender ? 800 watt (Kilde: Polarhistorie ? etablering av Spitsbergen radio: lesedato 19.04.15 og H. Hansen I Ultima Thule: 17-18).

Bildet viser Ingy radio p Laukholmen (Kilde: Ingysidene ? www.fikas.no: lesedato 19.06.14).

Krigsvren 1940

Vren 1940 fikk Ingy radio i likhet med andre radiosendere i Norge tyskernes oppmerksomhet. Det var ikke uten grunn. Under angrepet p Norge ble Ingy radio brukt som en del av radionettverket til de norske sjmilitre styrkene i Norge. Hva dette innbar kan man gjette seg til, men radioen ble nok brukt til sende meldinger av militr karakter, med mer. Dette var til bekymring for telegrafbestyreren p Ingy radio. Han var av den oppfatning at radioen burde bli gitt militrbeskyttelse. Han uttrykte seg i alle fall i slike vendinger etter kapitulasjonen sommeren 1940. Det ble opprettet to utkikksposter p Ingya som skulle varsle radioen, og sikker flere, om farer. Det ble etablert en utkikkspost p Vakthaugen og en flyvarslingspost p Fruholmen. Fruholmen som er ei mindre y som ligger ut i havet like vest for Ingy, cirka 6,25 km i luftlinje vest for radioen p Gsnes.

Den 6.juni hadde krigen i Norge vart i nesten to mneder. P ettermiddagen torsdag 6.juni ble radiostasjonen p Ingy kontaktet av telegrafen i Hammerfest. Klokken var da 16.00. Ingy radio fikk beskjed om at det var blitt observert et fly over Lillefjord. Hvordan Ingy ble kontaktet str det ikke noe om i papirene. Flyet som var blitt observert var ikke blitt identifisert. Nasjonaliteten var ukjent og det hadde kurs rett ut mot havet. De som oppholdt seg p Ingy radio ble bedt om vre p vakt. Personen som mottok meldingen var vakthavende ekspeditr fru Aslaug Ellefsen. Ellefsen tok straks kontakt utkikksposten p vakthaugen og varslet dem om flyet. Utkikksposten kunne melde tilbake at de ikke hadde sett noe. Aslaug Ellefsen kontaktet deretter flyvarslingsposten p Fruholmen for informere dem. De hadde heller ikke sett flyet. Observasjonspostene p ya var n alarmert og holdt skarp utkikk. Det ville bli vanskelig f ye p flyet da skylaget l tett over ya.

Hvor lang tid det gikk fra flyet ble observert over Lillefjord til at det ble meldt fra til Hammerfest, til Ingy radio og ut til vaktpostene vites ikke. Det kan tenkes at det gikk noe tid, kanskje 10 - 15 minutt. I rapporten er str det skrevet: Kl 1600 den 6 juni mottok [Ingy stasjon] melding fra Hammerfest (Kistrand?)? Hvordan man skal tolket dette er usikkert. Det kan hende at den som har skrevet rapporten stiller sprsmlstegn om meldingen virkelig kom fra Hammerfest. Var det slik at den kom fra Kistrand i Porsangerfjorden? Eller er det slik at meldingen kan ha kommet fra Lillefjord via Kistrand til Hammerfest?

Det ha blitt etablert observasjonsposter p kysten i krigsmnedene. De eksisterte nok ogs som en del av nytralitetsvakt ordningen fr krigsutbruddet. De skips- og flyobservasjons-poster som ble etablert langs kysten var underlagt de lokale lennsmennene p de enkelte stedene. Postene ble i hovedsak bemannet av folk som var arbeidsledige (Kilde: Gunnar Jacobsen, Havysund: per e-post 12.04.2015).

Det fly nok ikke ubemerket ut mot kysten. Det ble sannsynligvis sett av flere uten at vi i ettertid kan vise til nedskrevne vitneobservasjoner av hendelsen. Blant de som s flyet og som vi har vitneobservasjoner fra er to personer som den gang da var unge gutter p Hjelmsy. Guttene var Einar Stabell og Bjarne Stabell. De var fra Sandvika som ligger i Akkarfjorden p Hjelmsy. Den 6.juni var de var ute og lekte da de ble oppmerksom p en kraftig motordur. Duren gjorde dem oppmerksom p et stort firemotors fly. Flyet kom i lav hyde innover Akkarfjorden. Flyet fly s lavt og s nrt at guttene tydelig kunne se besetningsmedlemmer om bord i flyet. De s ogs at flyet hadde store svarte kors p siden. Flyet fortsatte innover Akkarfjorden mot fjordbunnen. Inne i fjorden snudde flyet for s returnere og fly ut av fjorden. Det forsvant vestover ut mot havet i retning Ingy. Etter en stund skal guttene ha hrt en svak buldring i vest. Hva de hadde hrt var sannsynligvis bombingen av Ingy radio. Kilde: Gunnar Jacobsen, Havysund: per e-post 12.04.2015).


P Ingya var det fortsatt tykt skylag med enkelte revner. I en av disse revnene fikk vaktposten p Vakthaugen ye p et stort firemotors fly komme fra stlig retning. Flyet hadde kommet ganske nrt fr de oppdaget det. De kunne ikke se hvilke kjennemerker flyet hadde. Det var vanskelig se da det hadde kurs rett mot dem. Kjennemerkene fikk de frst ye p da flyet la seg p siden i lufta og fly innover ya. Flyet var tysk. Vaktposten hev seg straks p telefon og varslet radiostasjonen p Gsnes. Vakthavende p radiostasjonen, Aslaug Ellefsen, tok imot oppringningen. Et tysk fly sirkler over Ingy og radiostasjonen. De p radioen mtte ske dekning straks.

Flyet de fikk ye p var mest sannsynligvis av den samme typen som ble brukt av tyskerne ved bombingen i st-Finnmark. I st-Finnmark hadde tyskerne brukt et Focke Wulf Fw 200 Condor (se bilde under) til angripe og bombe radiostasjonene i Vads og Vard, og til angripe Kirkenes og trelageret i Sr-Varanger. Det var i mai og juni 1940.


De som oppholdt seg p stasjonen denne dagen var Aslaug Ellefsen, fru Mina Bathen, frken Kaspara Falch, hushjelp frken Else Mortensen, sydame frken Ragnhild Mortensen, hushjelpen fru Selma Pedersen, telegrafreservene Roald Vilhelm Aronsen fra Hammerfest og Johan Riesto, telegrafekspeditr Ulv Skjeldfjord og Else Skifjeld. Telegrafbestyrer Bathen var ikke p radiostasjonen. Han var p tjenestereise.

Telegrafbestyrerens kone, Mina Bathen, var datter av Jens Kristian Nibe. Jens Kristian Nibe var den som hadde startet fiskebruket p Laukholmen.

En av hushjelpene p Radiogrden, fru Selma Pedersen, fortalte om hendelsene denne juni dagen i et intervju til historiebladet for Msy - Ultima Thule (i 1990?). Den 24 r gamle Selma Pedersen skulle egentlig ikke vre p radiogrden. Det hele var en tilfeldighet. Hennes sster Margith var blitt syk og hun hadde sagt seg villig til g p arbeid for henne. Hennes sster Margith jobbet som tjenestepike p radiogrden, en jobb som Selma mtte overta. For kunne pta seg jobben fikk hun sin mor Martha til passe hennes to snner, Marthas barnebarn. Barna kunne ikke vre alene hjemme da Selmas mann var ikke hjemme. Han var mobilisert i militrtjeneste i Alta. Arbeidsoppgavene som Selma ble satt til gjre var blant annet hjelpe Ragnhild Mortensen med forfallende arbeid (Rita Larsen 1990?: 19).

Straks etter at Aslaug Ellefsen hadde ftt melding om flyet, s ringte hun personalboligen for varsle. Oppringningen ble besvart av telegrafbestyrerens kone, Mina Bathen. Mina fortalte at hun hadde sett flyet og var p vei ned i kjelleren. Det var ikke bare telegrafbestyrerens kone som hadde sett flyet. I flge rapporten hadde de fleste som oppholdt seg i funksjonrboligen blitt oppmerksom p flyet. De hadde begynt trekke ned i kjelleren og skte dekning der. I hvilken grad Mina Bathen og Aslaug Ellefsen hadde full oversikt over hvem som var kommet seg i dekning er usikkert. De ptok seg i alle fall ansvaret for sjekke om alle har blitt varslet.

Mens de sjekket om alle var kommet seg i sikkerhet fly flyet over stasjonen og gjorde en sving innover ya, fr det det returnerte med stlig kurs mot radiostasjonen. Da flyet returnerte hadde ikke vakthavende, A. Ellefsen, og Mina Bathen enn ikke rukket og kommet seg i kjelleren. Flyet kom med stor hastighet mot stasjonen og slapp sin frste last. Det ble anslagsvis sluppet 3-4 bomber i frste omgangen. Til alles hell s kan det se ut til at tyskerne bommet p mlet. Bombene eksploderte et stykke syd for stasjonen uten gi andre skader enn p den bakken de falt p. Klokken var da blitt fjorten minutt over fire p ettermiddagen. Ellefsen og telegrafbestyrerens kone kom seg n i sikkerhet i funksjonrboligen og sprang ned i kjelleren og tilfluktsrommet. Det rommet som var innredet som tilfluktsrom, var det rommet i kjelleren som l mest mulig midt i huset/funksjonrboligen. Man hadde valgt dette rommet fordi man mente at det ville gi best mulig dekning.

Krigen nr Ingy radio - Del 2 (Omskrevet versjon, 08.06.2015)

Angrepet

Vel nede i kjelleren kom Vakthavende Ellefsen p at hun hadde glemt skru av hovedbryteren til strmnettet. Telegrafbestyrere, som var p tjenestereise, hadde gitt de ansatte klare instrukser om at hovedbryteren til strmnettet skulle sles av hvis stasjonen ble angrepet. P dette tidspunktet hadde sannsynligvis flyet flyet over stasjonen og var kommet et stykke forbi stasjonen for gjre en sving fr det kunne returnere tilbake og gjre et nytt angrep. Ellefsen sprang opp av kjelleren og ut av funksjonrboligen. Her la p sprang tilbake til radiostasjonen. Vel inne p stasjonen fikk hun sltt av hovedbryteren som var p sikringstavla for lysnettet. Hun lp s tilbake til funksjonrboligen og til kjelleren. I rapporten som ble skrevet i ettertid bermmes hun for sin ndsnrvrelse (dvs. hennes evnen til tenke klart/holde hodet kaldt under det farlige angrepet).

Alle var kommet seg i sikkerhet. De som var i tilfluktsrommet var Aslaug Ellefsen, fru Mina Bathen, frken Kaspara Falch, frken Else Mortensen, frken Ragnhild Mortensen, fru Selma Pedersen og telegrafreserve Roald Aronsen. I Bestyrerens matbod som l like ved skte telegrafekspeditrene Ulv Skjelfjord, Else Skifjeld og telegrafreserve Johan Riesto tilflukt.

Til bladet Ultima Thule forteller Selma Pedersen (50 r etter angrepet) at de hadde lpt ned i vaskekjelleren da de s flyet. Her hadde hun skt tilflukt sammen med Mina Bathen, tjenestepiken Else og en telegrafist. Hun forteller videre at en av telegrafistene ikke rakk komme seg inn i vaskekjelleren, men ble vrende i gangen utenfor. Rapporten som er skrevet noen uker etter angrepet er noe annerledes i sin framstilling enn den Selma gir 50 r senere, men mye er likt. Den personen som Selma fortalte at ikke kom seg inn i vaskerommet kan vre de samme personene som skal ha oppholdt seg i bestyreren matbod. Hvilke detaljer som er riktig og hvilke som er gale er svrt vanskelig for ettertiden bedmme.

Etter den korte flyturen var flyet tilbake. Denne gangen ble bombene sluppet med strre presisjon. Det ble sluppet tre bomber og aller rammet funksjonrboligens sydlige fly. To bomber gikk gjennom taket, mens den tredje stusset bakken ved funksjonrboligen fr den gikk som et prosjektil gjennom kjkkenvinduet til bestyrerleiligheten. Man antar at alle tre bombene gikk gjennom gulvene i huset fr de eksploderte. I den delen av kjelleren der bombene eksploderte var det ikke kjelleren innredet. Her var det satt opp en mur av svre grsteiner som fungerte som en bring for huset. Mellom denne muren og tilfluktsrommet var det to vegger av murstein. De besto av helstein med mur og puss.

Selma Pedersen mener at flyet sannsynligvis ikke hadde til hensikt bombe funksjonrboligen (radiogrden). Hun forteller: Mlene for bombeflyet var sikkert radiostasjonen, men denne l mellom de over 60 meter hye radiomastene og var derfor vanskelig treffe. Bombene traff i stedet radio-grden, og det var i den kjelleren vi oppholdt oss (Larsen 1990: 19).

Eksplosjonen utsatte grsteinsmuren for et voldsomt trykk og steiner lsnet. I det bomben gikk av sto Telegrafreserve Aronsen like bak dra mellom kjellergangen og tilfluktsrommet. Trykket fra eksplosjonen frte til at en stor stein fra grsteinsmuren fant veien tvers gjennom begge mursteinsveggene, og traff dra som Aronsen sto bak. Den anslagsvise 300 kg store steinen tok med seg dra og slo Aronsen rett i bakken. Aronsen dde p stedet. Han ble 19 r. Gulvet i tilfluktsrommet ble for vrig dekket med et lag grstein og murblokker fra eksplosjonen. Mina Bathen som hadde sttt vedsiden av Aronsen reddet seg ved at hun sto bak en smal murkant. Hun fikk blant annet skader fra steinsplinter som traff henne i armen. Kjkkenhjelpen, fru Selma Pedersen som ogs oppholdt seg i samme rom, brakk lillefingeren p venstre hnd og fikk et par mindre skrammer. Sydamen frken Ragnhild Mortensen fikk brist i to ribben og ble sterkt forsltt. De to andre i tilfluktsrommet kom fra det uten skader.

Selma Pedersen forteller: Eksplosjonen var s kraftig at kjellermuren sprakk, store steinblokker lsnet, og det ble stummende mrkt i kjelleren. Vi hrte at telegrafisten som var sammen med oss, skrek om hjelp. Det viste seg senere at han var blitt liggende under store murblokker. [...] p grunn av mrket var det umulig hjelpe han, og han omkom der. Vi hrte skudd og flydur (Larsen 1990: 19).

I rapporten skriver telegrafbestyrer Bathen at store deler av veggen i stflyen p funksjonr-boligen i frste etasje var blitt sprengt ut. Og huset hadde straks tatt til brenne. I hvilken grad de i kjelleren var klar over branntillpet til begynne med er ukjent. Etter eksplosjonen ropte Mina Bathen p ekspeditr Skjelfjord for hjelp. Han oppholdt seg som sagt i matboden. De i tilfluktsrommet ville nok ut da tilfluktsrommet mest sannsynligvis var ikke var et trygt sted oppholde seg. Det var blitt svrt ramponert og kjellergangen (rmningsveien) var sperret av stein og annet. Fra begge sider begynte man n grave og flytte p steiner og annet. Alt de hadde hjelpe seg med var sine bare hender. De mtte komme seg i sikkerhet p et annet sted i kjelleren.

I kjelleren ble gangen etter hvert ryddet og de overlevende klarte komme seg ut. Skjelfjord, bestyrerens kone, frken Skifjeld og fru Pedersen skte n tilflukt i messa i husholdningskjelleren. Messa var nok ikke truffet og ble n ansett for vre det tryggeste rommet i kjelleren.Selma Pedersen forteller: Mina Bathen og jeg ble gravd fram av telegrafisten i gangen og vi mtte krype ut av den istykkerbombede kjelleren. Jeg hadde ftt brukket en finger. Mina hadde ftt store srskader.

Det var ikke alle som mente at kjelleren fortsatt var et trygt sted. Etter eksplosjonen hadde telegrafreserve Johan Riesto krpet ut gjennom vinduet p matkjelleren. Vel ute hadde han hjulpet frken Falch ut. Hun krp ut av vinduet til badet. Da de begge var ute la de p sprang i retning kjpmann Digres rorbuer. De gangene flyet var i nrheten passe seg og kaste seg i skjul. Ragnhild og Else Mortensen valgte ogs rmme ut avkjelleren og funksjonrboligen. Ragnhild krp sannsynligvis ut et av vinduene, mens Else gikk via kjellergangen. Else gikk muligens ut hovedinngangen. Ute i friluft ble Else truffet i ryggen. Hva hun ble truffet av er ikke klart, en i rapporten str det at hun enten ble truffet av splinter eller kuler fra flyet. Hun ble etter angrepetfunnet i ei lita klft ved utlpet til funksjonrhusets kloakk. Else Mortensen fra Lerresfjord ble 27 r.

Flyet fortsatt fly over stasjonen med beskytning og bombeslipp. Bombingen pgikk i til sammen cirka 15 minutter. Det ble til sammen bombet fem ganger/i fem runder. Det skal anslagsvis ha blitt sluppet cirka 12 - 14 bomber. Det skal ha blitt brukt bde sprengbomber og brannbomber. De to siste rundene ble det bare sluppet en bombe ad gangen. Men de siste to bombene var til gjengjeld en god del strre enn de foregende. Med unntak av de tre bombene som traff funksjonrboligen var det ingen bomber som direkte traff selve bygningsmassen.

Til tross for dette ble bde stasjonen og funksjonrboligen antent. Ved stasjonen slo en eller flere bombene ned s nrt stasjonens srside, at veggen mellom ekspedisjonen og bestyrerkontoret ble antent. P denne veggen hang det et stort kjemisk brannslukningsapparat som ble utsatt for flammenes rov. Ogs det kjemiske brannslukningsapparatet som sto i funksjonrboligens messegang gikk tapt under bombingen. Tapet av brannslukningsapparatene var nok med p gjre det senere brannslukningsarbeidet vanskelig.

De frste bombene ble som sagt sluppet kl.16.14. Omentrent 15 minutter senere (kl. 16:30) var bombingen over. P dette tidspunktet hadde nok tyskerne p flyet gtt fri for bomber. Det betydde ikke at faren var over. Stasjonen var ikke delagt og flyet fortsatte kretse rundt radiostasjonen. Etter bombingen ble stasjonsomrdet beskutt fra flyet. Beskytningen skal ha pgtt s si uten opphr i flge de som opplevde det. De som var i tilfluktsrommet mtte fortsatt holde seg i skjul i kjelleren for ikke bli truffet av kulene. Her var de delvis trygge da hverken splinter fra bombene eller kuler kunne trenge gjennom veggene inn til kjelleren. I alle fall s lenge tyskerne ikke klarte treffe kjelleren direkte med sine bomber.

Under angrepet kunne de i kjelleren hre brannen som utviklet seg over hodene p dem. Det de hrte var hvordan bygningen over dem knaket i forfyningene, og hvordan bygget begynte falle sammen over hodene deres. Brannen i stflyen formerte seg. Luften i kjelleren ble fylt med Stub-lofts-leire som drysset ned fra taket i kjelleren. Lufta ble fylt med grtt stv. Samtidig ble kjelleren fylt av ryk fra brannen over dem. Situasjonen ble bare vanskeligere og vanskeligere for de i kjelleren. Stv og ryk gjorde det svrt vanskelig puste. Det skal ha vrt stummende mrkt i kjelleren. I flge Selma Perdersens var lyset gtt.

Ogs p stasjonsbygningen utviklet brannen seg ytterligere. Taket (taktronen) var blitt antent av maskingevrild. Taktroen er en del av taket som blir lagt som kledning utp den brende konstruksjonen fr man legger p den ytre delen av taket.

Slukningsarbeid

Da klokken nrmet seg fem opphrte beskytningen. Flyet fly bort fra stasjonen og Ingy. Angrepet var over. Straks etter at flyet hadde forlatt kom folk til stasjonsomrdet for hjelpe til. Flere satte i gang med hjelpe ut de som var i kjelleren. Under meget farlige omstendigheter fikk de ogs brakt ut liket av Aronsen. Funksjonrboligen sto i full fyr. Like etter at alle var brakt i sikkerhet raste funksjonrboligen sammen.

Selma Pedersen forteller: Da flyene forsvant, kom det folk til fra Digergrden for se om det var liv i oss. [---] Da vi kom ut av kjelleren var vi s sjokkskadet at vi bare ville lpe avgrde, men vi ble stanset og hjulpet til Digergrden hvor en lege senere kom til. Underveis kunne vi hre sm eksplosjoner fra de brennende bygningene (Larsen 1990: 19).

Stasjonen var enn ikke totalskadet til tross for at flammene hadde ftt godt tak. Etter hvert som folk kunne frigjres fra redningsarbeidet satte de i gang arbeidet med f slukket brannen p stasjonen. Alle funksjonrene, vaktene som hadde sett flyet, og de som arbeidet for kjpmann Digernes deltok i arbeidet. Det hele ble ledet av Skjelfjord som var ekspeditr p stasjonen. Arbeidet var ikke lett da man hadde lite med brannslukningsutstyr. De kjemiske brannslukningsapparatene gikk med i brannen. Flere og flere kom til for hjelpe. Folk kom fra de nrmeste grdene og senere folk fra hele Ingy kom for hjelpe til.

Ekspeditr Skjelfjords innsats blir bermmet i telegrafbestyrerens rapport. Han skriver at Skjelfjord viste stor ndsnrvrelse og dyktighet bde under angrepet og slukningsarbeidet. Hans ro og evne til holde hodet kaldt hadde smittet over p de andre funksjonrene og hadde vrt med p hindre ytterligere tap av liv. Hans eksemplariske oppfrsel hadde hindret tillp til panikk, noe som kunne ha frt til at ulykken kunne ha blitt mye strre.

For funksjonrene ble de materielle tapene betydelige. De hadde kun det de gikk og sto i alt annet ble spist opp av flammene. Telegrafbestyreren bemerker dette i sin rapport. Da det hele sto p var det ingen av funksjonrene som tenkte p sine private eiendeler og verdier. Hele deres innsats gikk de inn for begrense skadene p Telegrafverkets eiendom, stasjonen. Funksjonrenes private tap ble ansltt av telegrafbestyreren til ha vrt rundt 35000 kr.

Videre skriver telegrafbestyreren at tyskernes bombeml helt klart var av militr art. De hadde kun angrepet radiostasjonen og ikke noe annet. All bombingen s ut til vre foretatt i en retning, noe som hindret at hus som l utenom stasjonsomrdet ikke ble rammet. Den etterflgende maskingevrskytingen tolket men dit hen at den hadde til hensikt hindre slukking av de psatte brannene. Det ble ikke brukt maskingevr mot de sivile husene som l utenfor stasjonsomrdet (kommentar: her m man huske p at rapporten ble skrevet noen uker at okkupasjonen). Men ppeker han, tyskernes beskytningen hadde hindret de ansatte fra komme seg ut av kjelleren og nesten frt til at de hadde omkommet av kvelning og brannskader. Telegrafbestyreren skriver videre at noen hevdet at flyet skal ha skutt p sivile hus, cirka en kilometer fra stasjonen. Men det hadde han ikke sett noen bevis for.

Skadene var store og to mennesker ble drept. Liket av Aronsen ble senere underskt av doktor Schreiner. Han konkluderte med at Aronsen m ha blitt drept momentant. Telegrafbestyrerens kone ble sengeliggende og var enn ikke arbeidsdyktig flere uker etter angrepet.

Gunnar Jacobsen, som i dag bor p Havysund, forteller at det tyske flyet skal ha blitt beskutt under angrepet. P Ster p Ingy bodde det to brdre som eide et Krag Jrgensen gevr, M-1894. Gevret brukte de vanligvis til jakt. Under angrepet skal en av brdrene ha blitt observert av en sambygding mens han skjt mot flyet. Den som s dette var en ungdom som bodde i nromrdet. Han skal senere ha fortalt dette til Gunnar Jacobsen. Vpenet som ble brukt henger i dag p Msy museum. Kilde: Gunnar Jacobsen, Havysund: per e-post 12.04.2015.

Hvorfor ble Ingy radio angrepet?

Som sagt, da krigen kom til Norge ble radiosenderen p Ingy underlagt radionettverket til de norske sjmilitre. Telegrafbestyreren, som var den verste lederen for radioen p Ingy, var kritisk til det arbeidet som ble gjort. For det frste, til tross for gjentatte krav fra telegrafbestyreren, fikk ikke gitt militrbeskyttelse til radioen p Ingy. For det andre s hadde stasjonen ftt plegg om benytte langblge sender, 800 meter. For det tredje ble stasjonen plagt benytte stasjonens egen signatur, LGI, som kallesignal. Alt dette betydde at stasjonen var ubeskyttet og at dens militre virksomhet kunne bli oppdaget av de som utstyr til fanget opp signalene. Det er ikke usannsynlig at det var nettopp dette tyskerne gjorde. De visste i alle fall hvor de skulle lete da de kom torsdag 6.juni. Deres angrep p Vard radio og Vads radio kan nok muligens sees i det samme lys.

De underliggende meldingene viser at angrepet og deleggelsene ble registrert og formidlet videre til de norske myndighetene.


Kilde: Morten Kasbergsen, 29.06.14


Kilde: Morten Kasbergsen, 29.06.14. Hokstad var kodenavn p Forsvarets overkommando p Nordmo grd i Mlselv i Troms (Kilde: Morten Kasbergsen, personlig kommentar, 29.06.14).

Den siste meldingen viser noe som er interessant. Setningen Flyene synes komme over Finland kan tolkes dit hen at tyskerne brukte flyplasser i vre naboland, eller s har de tyske flyene flyet fra en flyplass nord i Norge, for s fly innover Nord-Sverige, Nord-Finland og inn i Finnmark.

Radiostasjonens videre skjebne

Radiostasjonen p Ingya ble tatt i bruk av det tyske luftvpnet (Luftwaffe). De opprettet en flysikring- og peilestasjon p stedet i tiden fr det tyske angrepet p Russland. Stasjonen skal ha hatt rundt 10-11 tyske soldater. Som forlegning kjpte tyskerne hovedhuset p Gsnes. Huset som l cirka 500 meter fra stasjonsomrdet kjpte tyskerne av Henry Nibe. Ingya ble ikke utsatt for nye alvorlige krigshandlinger etter angrepet 1940, det vil si ikke fr august 1944. Fr den tid kunne man observere bde russiske og tyske fly i omrdet. De russiske flyene skal spesielt ha vrt aktive fra og med 1943. O. B. Digre skriver at de russiske overflygningene kan sees i sammenheng med angrep p Banak flyplass. Man tror at de hye radiomastene p Ingya fungerte landemerke for de russiske flyverne. Lokalbefolkningen var ikke trygge p de russiske flyene, og de som bodde nrt stasjonen skte tilflukt i tilfelle det ble bombing. I tillegg til russiske fly var det ogs britiske fly i omrdet, spesielt fra og med vren 1944. De skte etter slagskipet Tirpitz i Kfjord, mot tyske forlegninger og havna i Hammerfest, Banak flyplass, sjflyhavna i Billefjord med mer. De engelske flyene kom fra engelske hangarskip som l utenfor kysten av Finnmark (Kilde: Rune Rautio, personlig kommentar 27.juni 2014, Hans Hansen (2000?) I Ultima Thule: 18 og Olaf Brre Digre: 12-15).

De engelske flyene kom ogs til den tyske radiosenderen p Ingya. Den 29.august ble stasjonen p Ingya angrepet og delagt av britiske fly. Iflge vitne observasjoner (Digre) skal det ha vrt rundt syv fly av typen Seafire som angrep. Iflge O. B. Digres framstilling skal det ikke ha blitt sluppet bomber under angrepet. Det skal kun ha vrt beskytning, blant annet med fosforkuler. Beskytningen skal ha satt stasjonen i brann. I tillegg skal et tysk bensinlager og kullager ha blitt antent av beskytningen. Dette lagret l p ei kai som ble omtalt som radiokaia. De tyske soldatene som var stasjonert p stasjonen overlevde angrepet, mens radiostasjonen ble delagt. Kun antennemastene skal ha sttt igjen. Etter angrepet opprettet tyskerne en ny radiostasjon p stedet. Den ble kun provisorisk bygget. Den nye radiostasjonen ble lagt til ei fjellklft som tyskerne la store stokker over. Det hele ble kamuflert med et torvtak. Den provisoriske stasjonen var operativ fram til krigens slutt. Den 8.november 1944 ble de siste restene av stasjonen delagt. Bardunene til de svre radiomastene ble sprengt. De store radiomastene falt ned og ble delagt (Kilde: Olaf Brre Digre: 12-15).

Kilder

Jacobsen, Gunnar: beretning sendt per e-post 12.04.2015.

Digre, Olaf Brre, I bladet Ultima Thule?: side 12-15.

Hansen, Hans (2000?) I det lokalhistoriske bladet Ultima Thule for Msy kommune: side 17-18.

Larsen, Rita (1990?): intervju av Selma Pedersen I det lokalhistoriske bladet Ultima Thule for Msy kommune: side 19-20.

Polarhistorie ? etablering av Spitsbergen radio: http://www.polarhistorie.no/artikler/2014/etablering-spitsbergen-radio [lesedato 19.04.15]

I tillegg kommer andre innsamlede skriftlige kilder.

Jeg m rette en stor takk til Gunnar Jacobsen som har bidratt med flere kilder fra bladet Ultima Thule og vitneberetninger. Jeg vil ogs gi en stor takk til Morten Kasbergsen som har bidratt med to meldinger fra de militre.

Vet vi hvem som var de frste til bosette seg i Btsfjord?

Det finnes ikke skriftlige kilder som kan fortelle oss hvem som var de frste som bodde/oppholdt seg i Btsfjord. Steinalderfunn viser at det har bodd mennesker langs kysten av Finnmark i flere tusen r. Det samme gjelder funn av norrne bosetninger.

Norrne bosettinger i nord
Navn som Varanger, Porsanger, Magerye osv og funn av arkeologiske gjenstander, blant annet gjenstander med norrne opphav vitner om svrt gammel norrn tilstedevrelse i Nordomrdene. I vikingtiden reiste vikingene til Kolahalvya og Kvitsjen for drive handel og for plyndre. Den norrne tilstedevrelsen kan se ut til ha vrt betydelig p Kolahalvya. Eksempler p dette er norrne stedsnavn som finnes langs hele Finnmarkskysten og p kysten av Kolahalvya. Et eksempel er navnet p Kvitsjen. I tidligere tider het Kvitsjen "Mourmanska more". Mourmanska skal ha vrt en "russisk" omskrivning av det uttalte begrepet Nordmann. "Mourmanska more" betyr Nordmannshavet. Navnet "Morurmanska" er fortsatt i bruk i dag og gir navn til den russiske byen Murmansk. Som sagt, flere steder p kysten av Finnmark, Kolahalvya og rundt Kvitsjen hadde norrne (norske) navn.  

Det norske norrne riket skal ha vrt stort og mektig p 1200-tallet, og den norrne kongenes makt var sannsynligvis p sitt hyeste rundt 1280 e.Kr. Den norske storhetstiden p 1200-tallet var en tid da det norske kongedmmet strakte seg over et stort omrde. Inklusiv dagens Norge strakte riket seg inn i landomrder i dagens Sverige, ut til yene utenfor dagens Storbritannia i sr, til Grnland og Island i vest og til Kolahalvya i nord. 

I nord resulterte blant annet den norrne tilstedevrelsen i nord med at det ble etablert et festningsanlegg p ya Vard, eller Vargeyiar som det heter i kildene fra 1300-tallet. P Vard ble det ogs etablert en kirke som sammen med festningsanlegget var med p stadfeste kongens og kirkens makt i omrdet. Etablering av  en kirke og festningsanlegg kan tolkes som et bevis p kongens vilje til forsvare og kontrollere ressurser i omrdet. En slik etablering var ikke gratis, for si det snn. Kunnskaper om kirka p Vargeyia (Vard) har man fra islandske annaler. Teksten som forteller om dette er merket med tallet 1307. Man tolker dette til vre et rstall. Island var i 1307 e.Kr en del av det norske kongedmmet. Hendelsen som blir omtalt i disse annalene, er erkebiskop av Nidaros sin vigsling av kirka p Vargeyiar (Vard). Man kan anta at vigslingen fant sted en tid etter at kirka sto ferdig. Det kan tolkes dit hen at bde kirken og festningen derfor m ha blitt bygd fr r 1307. Det kan bety at disse to bygningene ble satt opp under den norske storhetstiden, det vil si i tiden rundt 1280 e.Kr. En kirke og en festning m ansees som et bevis p norrn tilstedevrelse, og som et bevis for fast bosetting i omrdet. Det er fordi det vil vre unaturlig og svrt vanskelig etablere en kirke og en festning i et omrdet som var uten en eller annen form for faste bosettinger. Omrdet ville ogs ha vrt svrt vanskelig forsvare uten en fast bosetning. Man kan ut fra en slik tolkning konkludere med at Vard og omrdene rundt (Varangerfjorden) hadde fast norrn bosetning p 1200-tallet. Det var de norrne folkeslagene som var kristne og hadde behov for en kirke. Det var ogs de som drev handel i s stor utstrekning og hadde krav p det geografiske omrde at de s det som ndvendig etablere slike bygninger i omrdet.

Fra og med r 1320 mener man at det norrne rikets makt var nedadgende. Det har sammenheng med en svak kongerekkeflge og smittsomme sykdommer. Fra og med 1349 ble Norges nedgangstid permanent. I 1349 ble Norge rammet av en svrt smittsom og ddelig pest. Pesten rammet alle, bde sterke og svake. I lpet av kort tid ble adel, geistlige og bnder hardt rammet i lpet av ret 1349/1350. Flgene var at store deler av Norges befolkning ble smittet av Svartedauen og dde. Dette frte ikke bare til at enkelt personer ble rammet, men ogs staten Norge. Det at mange mennesker dde frte til at Kongens (statens) skatteinntekter ble betydelig mindre. Kongen (staten) var avhengig av inntekter fra utleie av jord og skatt p produksjons av diverse. Dette ble vanskelig da befolkningen som genererte overskudd til staten ble tilnrmet halvert. Dette fikk ringvirkninger. Kongens kunne ikke opprettholde sitt forsvar av landomrder i like stor grad som under storhetstiden. Kriken ble ogs rammet. Kirkens makt og kirkenes utbredelse (kirkebygg) ble nok svekket. Pesten fikk flger for hele landet, ogs i nord. Det norrne herredmme i nord ble svekket. Kirker som sto p kysten av Nord-Norge opplevde nok et betydelig forfall p mange mter. Vedlikehold av "krigsskip" og festningsanlegg som skulle forsvare kysten forfalt, ogs i Vard. Forfallet startet sannsynligvis tidligere, men svartedauen var nok det som gjorde skaden uopprettelig. Det finnes kilder som forteller at festningen i Vard er i drlig forfatning rundt 1340 e.Kr. Alts, et svakere Norge frer til at "Russerne" kan begynne presse p i nord. Det russiske presset m ha frt til kt press p det norske herredmmet over Kolahalvya (og Finnmark). Allerede i r 1300 klaget fastboende til Kong Hkon p angrep fra st og inn i Finnmark. Her m det legges til at Kolahalvya ogs ble ansett for vre norsk omrde. Den norrne tilstedevrelsen p Nordmannhavet (Kvitsjen) var gammel. Og norrne navn p kysten av Kolahalvya vitner om en tilstedevrelse over tid. P slutten av 1500-tallet ans den dansk-norske kongen fortsatt Finnmark og Kolahalvya omrdet som sitt.

I tillegg til pest og nedadgende skatteinntekter var sannsynligvis ogs klimaet med p pvirke bosetningene i nordomrdene. Klimaet skal ha endret seg i tiden rundt 1200-, 1300- og 1400-tallet. Det skal ha blitt kaldere noe som igjen frte til at det ble vanskeligere drive jordbruk, srlig langt nord. Det frte nok til at fastboende bndene i Finnmark ble mer avhengig av fiske enn tidligere. Fiske ble ogs en ettertraktet vare ute i Europa p denne tiden. Her kan det tenkes at kaldere klima, lite jordbruk frte til kt fiskere og jakt. Et godt eksempel p hvordan klimaendringene pvirket de norrne bosettingene er endringene som skjedde p Grnland. Man vet ikke hvorfor den norrne befolkningen forsvant fra Grnland, men man antar det kan ha skyldtes klimaendringene i seinmiddelalderen. Man antar at klimaendringene frte til at de norrne bosetningene forlot kysten av Grnland da det ble for kaldt (vanskelig) bo der. De som ikke forlot Grnland antar man dde ut pga sykdom og sult. Befolkningen p Grnland skal ha forsvunnet i tiden fram mot 1400-tallet. Det er i s mte ikke usannsynlig tenke seg at man fikk en tilsvarende utvikling p kysten av Finnmark. Den norrne befolkningen ble svekket p grunn av fraflytting og annet.

NB!! Teorier om bosetninger i Nord-Norge finnes mange av. De aller fleste er bygget opp rundt en felles forstelse (det gjeldende paradigme) om hvilke folkegrupper som var frst i omrdet. Slike teorier gjr at man kan bli lurt til se bort fra bevis som peker i en annen retning enn de som er innarbeidede teorier. De gjeldende teoriene er de som blir skapt av ledende forskere og senere blir tatt opp av utdanningsinstitusjoner. Gjennom en slik godkjenning blir de formalisert og viderefrt inn i forskrifter og lovverk, som igjen er med p regulere vanlige menneskers hverdag. Her m man merke seg at teorier er ikke faktum. Teorier er noe man tror (tolkninger) p bakgrunn av en slags felles enighet om hva kildene forteller oss. Selv om man nsker unng det, vil teorier alltid bli tilpasset den rdende virkelighetsforstelse og de rdende ideologier. Dette gjelder spesielt humanistiske fag som historie. Historie er svrt sjeldent en objektiv vitenskap, men er mer en "vitenskap" som er sterkt preget av ideologiske strmninger, bde av de som tolker kildene og de som leser det ferdige vitenskapelige produkt. Mange er for eksempel av den oppfatning at nordmenn var s  si fravrende i Finnmark og p Kolahalvya fr 1200-1300 - tallet. Dette preger den offentlige framstillingen tiltross for at hele kysten av Finnmark og Kolahalvya har og har hatt mange svrt gamle norrne stedsnavn. Det er jo litt merkelig da disse navnene ikke kan ha oppsttt fra intet. Til tross for at slike bevis foreligger, s velger man alts bort fra disse, og velger heller skape teorier passer inn i den etablerte tolkningen. Men nok om det. Her er flere interessante framstillinger/teorier om befolkningen i nord: Karlsy bygdebok, Det katolske nord - Vard. HUSK! Historie blir skapt kun p fragmenter fra fortidens kildemateriale. Av disse fragmentene lager man teorier og fortellinger. Jo eldre og frre disse fragmentene er, jo vanskeligere (og ofte umulig) blir det f et korrekt bilde av fortiden. I slike tilfeller har historie faget strre slektskap med fiksjon enn fakta. 

P 1500- og 1600-tallet mener man at man fikk en endring p innlandet i nordomrdene som pvirket bosetningen p kysten. I denne perioden skal ettersprselen og handelen med skinnvarer fra rein og skinnvarer generelt ha kt. Produktene ble solgt til Europa. Dette frte til at rein ble "penger", noe som frte til at reinen ble samlet p frre hender. Vi fikk dermed utbredt tamreindrift i Nordomrdene. Reineiere og nomader solgte skinn til oppkjpere som solgte det videre til markedet ute i Europa. Det at frre fikk hste av rein (pga eierskap) skal blant annet ha frt til at reineiere/nomader ble skjvet ut av sine jaktomrder. Disse skal som en flge av dette ha funnet seg andre mter livberge seg p. Man mener at disse etterhvert trakk mer og mer ut mot kysten og begynte livberge seg i fjordene som fiskere. Disse kan muligens ha blandet seg med andre som allerede oppholdt seg p kysten (Kvener, Bjarmer, nordmenn med mer). Det at flere etniske grupper oppholdt seg p kysten finner man bevis for i gamle lovverk. I lovtekst fra 1200-tallet finnes det reguleringer av andre etniske grupper enn "nordmenn". I lovteksten gis ikke-nordmenn tillatelse til bosette seg p kysten av Finnmark. I tillegg til lovtekst finnes det skattelister fra midten av 1500-tallet som gir oss et mer nyaktig bilde av den aktuelle bosettingen p kysten av Nord-Norge, bde i Nordland, Troms og Finnmark. I flge skattelistene fra 1500-tallet bodde det tre ulike etnisk grupperinger i Finnmark. Det var "Sj-finner", det var fjellfinner og det var nordmenn. Sjfinnene er i skattelisten kun frt opp i Varangerfjorden. De er ikke oppfrt med bosted andre steder enn i Varangerfjorden i st-Finnmark. Fjellnomadene (fjellfinnene) derimot, er ikke knyttet til noen bestemte geografiske omrde i skattelistene. Hvorfor det er slik er vanskelig si. Det kan ha sammenheng med at de var nomader og ikke var bofaste. Det kan ogs ha sammenheng med at de registrerte bostedene hovedsakelig er ute p kysten. Det kan i alle fall se slik ut. Var det ikke faste bosetninger p innlandet? I motsetning til "sjfinnene" som vi kun finner i Varangerfjorden er det mange norske bosettingene spredt langs hele Finnmarkskysten p 1500-tallet. De norrne ser ut til utgjre det store flertallet av befolkningen i Finnmark. De er som sagt bosatt langs hele Finnmarkskysten. 

I disse gamle skattelistene finner vi bde navn p skattebetalere, hva de betalte og hvor de bodde langs kysten. Stedet Btsfjord er ikke frt opp i disse skattelistene. Det kan bety at det ikke bodde noen her. Men steder i nromrdet som Makkaur (Madkarre), Lkvik (Loguigenn), Klubben (Klobenn), Syltefjord (Soltteuigenn), Vard (Dardenn) osv. er nevnt og tatt med i skattelistene fra 1500-tallet. 

P 1500-tallet var det en pgende "nabokrangel" mellom Danmark-Norge, Sverige og Russland om hvem som skulle ha makt nordomrdene. Dette frte blant annet til at den dansk-norske kongen Kristian Kvart egenhendig reiste til Finnmark i r 1599. Han dro blant annet til Vard for hndheve sin rett til omrdet (Finnmark og deler av Kolahalvya). Christian kvarts reise i nord finnes p flgende nettside: http://ansatte.uit.no/rune.hagen/kongen.html. 

En utvikling som ogs sannsynligvis pvirket bosettingen i Finnmark var Bergenserne monopol p all handel med fisk fra Finnmark. P 1600-tallet hadde de stor innflytelse. Dette gjorde forholdene vanskelig for befolkningen, og var med p pvirke befolkningsnedgangen som hadde pgtt i lang tid. Handel med Nord-Norge med utgangspunkt i fra Bergen var svrt gammel. Allerede p slutten av 1100-rene fantes det en helt selvstendig handelsstand i Bergen som drev skipsfart rettet mot Nord-Norge. Hanseatene i Bergen hadde s si monopol p den norske utenrikshandelen siden 1200-tallet, fr de ble erstattet av nordmenn p 1500-tallet. 

Kildene viser at antall fastboende p kysten av Finnmark var ustabil. Steder kunne i perioder vre bebodd for s bli fraflyttet i andre perioder. Dette skjedde flere ganger. Nr man fikk faste bosetninger i Btsfjord er ukjent, men det ser ut til at man fikk en sammenhengende periode med faste bosetninger fra og med inngangen av 1800-tallet. Dette kan sees i sammenheng med befolkningskningen p 1800-tallet. P 1800-tallet kte befolkningen i Finnmark generelt. kningen besto av stor tilflytting av nordmenn og finner. "Finner" er p 1800-tallet (og tiden fr) ingen ensartet gruppe. Det er et begrep som omfavner ganske s bredt i denne perioden. Begrepet omfatter samer, kvener, Finlendere og muligens flere. Den store tilflyttingen av "finner" fra Finland og Sverige frte til at myndighetene satte i gang en fornorskningspolitikk rundt 1850. Denne politikken ble "innfrt" for sikre at Finnmark forble et norsk territorium. Kampen om grensene i nord ble ikke avsluttet fr fastsettelsen av grensene i 1751 og 1826. Med den kende finske befolkning i fylket fryktet man at Finnmark kunne ende opp med bli et finsk dominert omrde som igjen kunne bli en del av det russiske territoriumet - Finland. Fornorskningspolitikken ble i s mte sett p som ndvendig. Krav om norsk statsborgerskap for drive fiske og eie jord ble innfrt, og det ble satt i gang tiltak for gjre finnene til en del av det norske samfunnet (norsk skole og sprkundervisning). Denne politikken m ogs sees i sammenheng med det menneskesyn og samfunnssyn som rdet i den tiden den ble gjennomfrt. Dette var en tid med modernisering, framtidstro og industrialisering, som flt sammen med ideer fra Sosial Darwinismen. Dette frte til ideer og forsk p innfre tiltak som skulle lfte de mer primitive mennesker opp til bli morderne samfunnsborgere.

De frste bosettingene i Btsfjord?
P begynnelsen av 1800-tallet bodde det en person som het John W. Rseth i Berlevg. Han hadde flyttet fra Polmak i Tana til Berlevg. Han fikk bevilgning til drive handel p stedet. Bevilgningen er datert 26.mai 1798. Han leide ogs ut rom (gjestgiveri) i Berlevg, og han drev gjestgiveri i Btsfjord. Ting kan tyde p at han ogs drev handel med russere. Det er ikke s rart da dette er i den skalte Pomortiden. Hans kone het Ane Kirstine Hindberg. I dag er det en gate i Btsfjord som heter Hindberggata. Den gr over det tidligere Hindberg-jordet. Er Hindberg-jordet oppkalt etter henne? Rseth drev handel fram til sin dd i 1810. Han dde p en reise til Russland. Etter Rseths dd kan det tenkes at disse to stedene l noks de, det er sannsynligvis ikke offisielt noen handelsmann her. Det at det ble drevet gjestgiveri p disse stedene viser at dette var steder som var beskt av en eller annen grunn. 

20.mai 1817 var det kjpmannen Ingver Cordovius Steensohn fra Troms som hadde ftt lyve til drive gjestgiveri i Berlevg. Den 11.september 1818 fikk han ogs lyve for drive gjestgiveri i Btsfjord. Det at man drev gjestgiveri p disse stedene p begynnelsen av 1800-tallet viser at disse stedene hadde tilreisende som trengte overnatting for kortere eller lengre perioder. Ingver Cordovius Steensohn var ikke ny i omrdet. han hadde vrt faktor i Vard fram til 1812 og var nok derfor godt kjent med forholdene p kysten av Varangerhalvya. Han drev ogs et gjestgiveri p Skjtningberg sammen med Brix og Bgeberg. 

Steensohn fikk inndratt sin bevilgning i Btsfjord etter noen f r. Handel ble i den pflgende tiden utfrt som "smughandel". Det vil nok si utenfor myndighetenes bokfring og kontroll. I 1824 fikk Andreas Brodtkorb rett til drive handel med allmuen som bodde over en 1/2 mil fra den nrmeste handelsmannen. Denne retten fikk han p strekningen Skjtningberg - Vard. Btsfjord ligger i dette omrdet, det er derfor ikke unaturlig at han drev handel ogs her. Handelsretten i Berlevg tilfalt en annen. Det var Caspar Frideric Lorche fra Storvgen. Han lot kjpmannen Hans Ulich Rist i Troms bestyre denne retten for en kort periode. Bevilgningen ble overfrt til Rist fra og med 5.mai 1826, men som sagt kun for en kort periode. Ut over 1800-tallet hadde Berlevg flere handelsbetjenter.

Lengre st p kysten av Varangerhalvya fikk Andreas Brodtkorb rett til drive gjestgiveri i Hamningberg og Sandfjorden. Han fikk bevilgningen den 25.mars 1825. Disse gjestgiveriene ble mest sannsynligvis drevet av handelsbetjenter som jobbet for Brodtkorb. Disse handelsbetjentene kan ha vrt fastboende eller tilreisende som kun oppholdt seg her i sesongen. Ut over 1800-tallet ser det ut til ha vrt en kning i befolkningen langs kysten. I flge Friis etnologiske kart skal det i 1861 ha oppholdt seg fem familier i Btsfjord. To av disse familiene beskrives som lappisksprklige, mens tre andre familiene blir beskrevet som norsksprklig. Ut fra dette kartet kan man se at hele kysten av Finnmark er befolket. Det er bosettinger i Makkaur, Syltefjord, Hamningberg med mer. Friis etnologiske kart finnes p adressen: http://www.dokpro.uio.no/friiskartene/1861/1861oversikt.html 

Utover 1800-tallet ble kommersiell hvalfangst vanlig p Finnmarkskysten. P 1880-tallet ble det opprettet hvalstasjon i Btsfjord. Noen r tidligere var det blitt opprette telegrafstasjon p stedet. Den ble opprettet hsten 1875. Han som skulle drive stasjonen kom til Btsfjord med dampskip den 10.mars 1876. Det var ingen stor kai p stedet, s bestyreren mtte bli fraktet i land med robt. Opprettelse av telegrafstasjon tyder p at stedet hadde ftt en viss betydning som gjorde at kommunikasjonene mtte forbedres her. En slik forbedring m nok sees i sammenheng med kt bosetning, spesielt kt antall tilreisende fiskere i sesongen. Bruk av telegraf er et tegn p at ny teknologi ogs kom til sm samfunn som Btsfjord og omrdene rundt. Et annet tegn p befolkningskning er ndvendigheten av etablere egne "Gudshus" og skoler langs kysten. Behov for skoler viser at det er lokal befolkningskning i omrdet - barn. I Hamningberg ble det opprettet et eget bedehus p andre halvdel av 1870-tallet. Her ble det opprettet bedehus p grunn av befolkningskning og flere tilreisende fiskere. Fiske p havet var en farlig utvelse, noe som antakeligvis gjorde behovet for en kirke viktig - begravelser, med mer. Rundt 1900-tallet ser det ut til at ogs Btsfjord var et sted i vekst. P begynnelsen av 1900-tallet var det fiskekjpere i Btsfjord, det var kaianlegg, det var kullager og det var mange tilreisende i fiskere p stedet i sesongen. Befolkningen i Btsfjord var p begynnelsen av 1900-tallet blitt s stor at man lokalt arbeidet for f opprette et eget gudshus og skolebygg p stedet. Fr den tid ble gudstjenester og skolegang sannsynligvis praktisert i private hjem (strre beboelseshus). I 1915 hadde man klart samle inn et betydelig belp penger som gjorde det mulig starte byggingen av skole og gudshus. Arbeidet startet i 1916. Skolekapellet  sto ferdig og ble innviet med geistlig besk noen r senere.

Dette var ikke frste gang et Gudshus var blitt bygget i dette omrdet. I tidligere tider, flere hundre r tilbake i tid, skal det ha sttt en slags kirke ytterst i fjordpningen p stedet Makkaur. En biskop beskte Makkaur og gudshuset rundt 1515. Gudshuset skal senere ha forfalt, sannsynligvis som en flge av avfolking.

Befolkningsvekst og fiskeeksport var nok en medvirkende rsak til at handelsmenn etablerte seg i Hamningberg. I 1874 hadde Clemet Sveve Wilsgaard og hans snn Olai Wilsgaard etablert seg i Hamningberg. De var etterkommere av en handelsmann p Ytre Senja og av militrslekten Brun. Senere ble det etablert flere bedrifter som Feddersen & Nissen og N. Hamborg i Hamningberg.

Eksplosjonsmotorenes inntog i fiskebtene p begynnelsen av 1900-tallet frte til at bosetningsmnsteret endret seg. De stedene med de dypeste og minst vrutsatte havnene ble mer attraktive som bosteder - dette gjaldt blant annet Btsfjord. Endring i bosetningsmnsteret m ogs sees i sammenheng med at forsikringsselskapene ikke nsket forsikre bter som l i vrutsatte havner. Hamningberg var ikke assuransehavn. Dette pvirket hvor fiskere med motorbter bosatte seg. Noe som igjen m ha pvirket mottakssituasjonen p stedet og muligheten for arbeid. Utover 1930-tallet og i rene etter 2.verdenskrig skulle dette fre til at de helt kystnre stedene med drlige havner ble avfolket. Hamningberg var et slikt sted.

Hvem var de frste som bosatte seg i Btsfjord? Det er det ingen som vet. Hvis man absolutt m nevne noen konkrete navn s kan man muligens peke p John W. Rseth og Ane Kirstine Hindberg.

Srygjengen feirer 17.mai og frigjringen i Btsfjord 1945

Norske soldatersitter p en trapp i Btsfjord. Soldatene sitter sannsynligvis p trappa til fiskerhjemmet Havly. Havly ble reist av Den indre sjmannsmisjonen. Bildet er sannsynligvis tatt i mai 1945. De som er avbildet er mest sannsynligvis de somdeltok i kampene mot tyskerne p Srya i mars 1945.


Soldater strutenfor Havly i Btsfjord.Rekken med mennesker som gr langs veien er mest sannsynligvisen del av et17.maitog. Man kan dermed anta at bildet er tatt 17.mai 1945. Bildet kan selvsagt ogs vre tatt 8.mai 1945 der befolkningen markerer frigjringen. Men det er mindre sannsynlig. Det hele ser ut til vre godt organisert og tyder ikke p at det er spontant. Hvis det hadde vrt 8.mai, har det hele hatt en mer spontan framtoning da 8.mai ikke var noe man kunne forutse nyaktig tiltross for at de aller fleste visste at krigen nrmet seg slutten.


Norske soldater utenfor Havly i Btsfjord. Bildet er som sagt sannsynligvis tatt 17.mai 1945.P bildet kan man se at de norske soldatene bde bestr avmenn og kvinner.


Norske soldater utenfor Havly i Btsfjord, mai 1945. Det store bygget som ligger til venstre for Havly er "telefgrafen". Btsfjord var et av flere steder p Varangerhalvya som slapp unna unna tyskernes brenning hsten 1944. Kaier og bter ble riktig nok delagt, men det aller meste av bebyggelsen ble stende s og si urrt. Kun noen mil vest for Btsfjord fikk Berlevg oppleve en annen skjebne senhsten 1944. Her ble befolkningen tvangsevakuert og bebyggelsen brent ned. Med Berlevg brent til grunnen ble Btsfjord med sin infrastrukturen s og si intakt, et viktig knutepunkt mellom det nedbrente Finnmark i vest og de frigitte omrdene i st.


17.maitog 1945, Btsfjord. Hvis man studerer bildet vil man se at de norske soldatene gr bak den sivile befolkningen. Bildet er sannsynligvis tatt fra trnet p kapellet (som fungerte som kirke) i Btsfjord. I dag kalles det tidligere kapellet for "Gropa". Gropa eies i dag av Btsfjord sportsklubb. Veien toget gr eksisterer ikke i dag. I stede for vei er det i dag anlagt en fotballbane her. I dag ligger ogs Btsfjord Barne og ungdomsskole her, men helt til venstre og utenfor bildet.


Norske soldater i Btsfjord. Bildet er sannsynligvis tatt mai 1945. Bildet viser nok flere av de soldatenesom var pSrya vren 1945. Mannen med skinnlua er Kaptein God. God var i marinen. Han var en del av militrmisjonen som kom til Finnmark senhsten 1944.


Norske soldater i Btsfjord.


Den indre sjmannsmisjonens fiskerhjem - Havly - sett fra sjsiden/havna. Det er litt usikkert om dette bildet er tatt i samme anledning som bildene ovenfor. Det norske flagget som vaier rett ovenfor bygget tyder p at bildet er tatt etter at tyskerne har dratt, dvs etter hsten 1944.I likhet med de bildene som ligger ovenfor er dette ogs tatt i forbindelse med en slags markering. Rekken av mennesker tyder p at de gr i tog, noe somogs herpeker i retning mot en feiring av nasjonaldagen - 17.mai.

Havly ble pbegynt sommeren 1939 og bleinnviet/vigslet sndag 7.april 1940. Bygget blealts innviet litt over et dgn fr Norge ble angrepet av tyskerne natt til 9.april 1940. Det frste tyske fartyet ble oppdaget i Oslofjorden nrmere kl.24 sent p kvelden 8.april.

Befolkningen gr i tog og soldatene str oppstilt utenfor Havly. Dette bilde er hentet fra facebook. Bildet er lagt ut av Even Blomkvist 17.mai 2015.


Bildet er mottatt av Tor Lein-Mathisen.Tre nygifte par i det frigjorte Btsfjord i 29.mars 1945. Paret som str helt til hyre p bildet er Kjellaug Krane og Svein Johannesssen. De var begge fra Srya ved Hammerfest, og de tilhrte begge "Srygjengen". Srygjengen var de som fikk utdelt vpen og uniform for delta i vaktholdet p Srya vinteren 1945. Ogs kvinner som Kjellaug Krane var soldat. De bar i likhet med mennene vpen nr de utfrte vakttjeneste p Srya.De to andre parene er Alf og Laila Antonsen. De str i midten. Ogs er det Roald og Gunn Eriksen som str helt til venstre p bildet. Alle giftet de seg i det frigjorte Btsfjord.

Stikkord:

Bilder av norsk soldater i det frigitte Finnmark


Bilder viser norske soldater. Bilde er sannsynligvis tatt i Kirkenes. P bildet vises lftekraner og jernbanavogn.


Bilder viser norske soldater. Bilde er sannsynligvis tatt i Kirkenes. Det ser ut som de str ved siden av to kanontrn.


Norsk soldat. Bildet er trolig tatt sommeren 1945 i Finnmark et sted.


Norske soldater i det frigjorte Finnmark. Det er usikkert hvor bildet er tatt. Det kan tenkes at bildet er tatt p kaia til Bkfjord fyr. Nr kaia ved Bkfjord fyr skal det ligge en holme som muligens har samme formasjon som steinformasjonen i bakgrunnen. En av soldatene (nr.2 fra hyre) er antakelig Thorleif Hgensen fra Btsfjord.


Norske soldater. Det sprengte fyret p bildet har likhetstrekk med Slettnes fyr p Norkynnhalvya. Men det kan vre hvilket som helst annet rundt fyr. Bildet er mest sannsynligvis tatt i st-Finnmark. Den tidliger eieren av bildet var norsk soldat i Finnmark vren 1945. Han var blant annet p Srya i Vest-Finnmark.

For f klarhet i hvilket fyr dettehar vrttok jeg kontakt med Gamvik kystmuseum.

Min e-post 6.november 2013:

Hei.
Jeg har lagt ut noen bilder fra krigen p min blogg. Et av bildene viser et
rundt fyr. Fyret er sterkt skadet. Er det Slettnes fyr?

Svar fra avd. leder/Konservator Torstein Johnsrud 7.november 2013:
Hei Kyrre,
Det er ganske riktig Slettnes fyr. Tyskerne fikk det s travelt da de skulle
sprenge at de ti nederste ringene ble stende igjen, og det nye fyret ble
derfor gjenreist opp det gamle. Slettnes er det eneste fyrtrnet i
stpejern i Finnmark i dag - alle de andre ble gjenreist i betong.

Stikkord:

Drap p russefanger i Finnmark, del 1.

Drap p russefanger

Etter krigen kan det se ut til at norske myndighetene nsket registrere krigsforbrytelser i Norge. Hvilke opplysninger de fikk tak i var naturligvis ulike fra sak til sak. De dokumentene som er brukt her ser ikke ut til kunne knyttes til bestemte personer. Ut fra dokumentene kan registreringen/innsamlingen se ut til at de ble blitt gjort ut fra generell kriterier. Det betyr ikke at de er gjort helt uten kart over terrenget. Sakene som vil bli omtalt her ble nok etterforsket som et forsk p finne hendelser/registrere hendelser som senere kunne etterforskers og knyttes til personer eller organisasjoner, som befalingsmenn og militre avdelinger, som hadde hatt sitt virke i Finnmark under krigen. Man jaktet alts ikke p enkeltpersoner, men gikk muligens rundt og spurte om det hadde hendt noe kriminelt i nromrdet.

1.0 Russefangene i Varangerbotn

Underavsnitt Varangerfjord besto av infanteristttepunktene Skipagurra, Karlebotn, Nyborg og Nesseby. Stttepunktet Skipagurra skal frst ha blitt opprettet vr/sommeren 1943. De som var stasjonert i dette omrdet fungerte som reserve soldater for divisjonen ved fronten, noe som gjorde at antall soldater i omrdet var skiftende. Under den russiske offensiven ved Litsa-fronten vren 1942 ble soldater fra dette underavsnittet, tilhrende 193.infanteri regiment, sendt til fronten for pta seg sikringsoppdrag. Antall soldater ved dette underavsnittet kunne variere fra 850 mann til 1800 mann. De soldatene som l ved underavsnittet hadde til oppgave overvke sitt ansvarsomrdet. De skulle hindre landsetting av fiendtlige styrker i den indre delen av Varangerfjorden og sikre havne- og tankanleggene i Gornitak (Gamst 1984: 76-77).

De tyske styrkene gjorde stadig forbedringer p sin anlegg i Finnmark, spesielt etter at den tyske offensiven frs fast ved Litsa-fronten hsten 1941. I den frste tiden kan det se ut til at tyskerne leide inn arbeidskraft fra lokalsamfunnene rundt om i Finnmark. Hvor omfattende dette var har jeg ikke tall p, men det hadde nok et visst omfang. I allfall utenfor fisksesongen. Det kom ogs folk fra steder utenfor Finnmark. I lpet av krigsrene fikk tyskerne ogs tak i arbeidskraft gjennom AT-ordning der de blant annet fiskere jobbet p anleggene nr det ikke var sesong i fiskeriene. Tyskernes tilgang p arbeidskraft i Finnmark kte nok betydelig med dere framganger p st-fronten. Her hentet de en rekke mennesker til arbeid i Finnmark. De som kom var bde sivile og soldater.

Nr russefangene kom til underavsnitt Varangerfjord er usikkert. Men i slutten av 1942 ble det bygget en brakkeleir ved Vesterelvskole innerst i Varangerfjorden. Denne brakkeleiren skulle bli brukt som fangeleir. Det var Organisasjon Todt som sto for realiseringen av brakkeleiren. Noen mneder senere, den 6.februar 1943, kom det mange russiske fanger til Varangerbotn og brakkeleiren ved Vesterelv. Hvor mange de var er det ulike oppfatninger om. Et tidsvitne oppgir at det skal ha vrt rundt 1000 fanger. Et annet vitne forteller at det var rundt 800, mens et tredje vitne oppgir et sted mellom 500-600 fanger. Der det er fanger var det ogs fangevoktere. Man vet navnet p noen av disse. Fangevokterne hadde avdelingsnummer 271, og de skal ha hatt tilhold p internatet i Karlebotn.

I flge samtidsvitne Elisabeth var de russiske fangene hentet inn for arbeide p en planlagt jernbane i Varangeromrdet. Men da krigslykken snudde for tyskerne i 1943, ble disse planene lagt p is. Den tyske krigslykken fikk en alvorlig knekk da de tapte slaget om Stalingrad i februar 1943. Slaget om Stalingrad sto fra november 1942 til februar 1943. Dette slaget var tyskernes strste moralske nederlag noe som ga tyskerne en alvorlig knekk i deres krigsmoral. Slaget har i ettertid blitt sett p som et betydelig vendepunkt i krigen mellom Sovjetunionen og aksemaktene. Det militre nederlaget skulle i st skulle komme noen mneder senere, da tyskerne tapte slaget om Kursk sommeren 1943. I alle fall, den 6.februar kom det russiske fanger til Varangerbotn. De var her i kun kort tid fr de ble flyttet til et annet sted. De ble flyttet i mai mned 1943. Grunnen til at de ble flyttet kan ha sammenheng med det som Elisabeth forteller. I flge henne ble de flyttet p grunn av hendelsene ved fronten. Manglende krigslykken frte som sagt til at planer om en toglinje ble lagt p is. I den tiden fangene oppholdt seg i Nessebyherred, jobbet de blant annet med snrydding av vei og p kaia i Gornitak. IGornitak ble det satt i land forsyninger som skulle til tyskerne. Forsyningene kom til Gornitak med fraktebter.



Tegningen ovenfor viser den innerste delene av Varangerfjorden, bedre kjent som Varanger-botn. Innerst i Varangerfjorden mtes veien fra Vads med veien fra Kirkenes. Veien gr s vestover mot Tana og over ifjordfjellet mot Laksefjorden. I Varangerbotn l det et skole-internat i Karlebotn.

De som forpaktet og passet p disse fangene var Todt og eldre soldater i Wehrmacht. Det var ikke bare i Varangerbotn at eldre soldater dominerte. Eldre soldater tjenestegjorde ved festningsanleggene i Finnmark, mens de yngre soldatene tjenestegjorde ved fronten.

1.2 Hva kunne Russefangene i Varangerbotn bli utsatt for?

Russefangene oppholdt seg som sagt i kort tid i Varagnerbotn, fra februar 1943 til mai 1943. Til tross for dette ble innbyggere i omrde vitne til flere hendelser der de med selvsyn sg at fanger ble utsatt for brutal behandling. Dette kom i tillegg til at de russiske fangene ikke fikk tilstrekkelig med mat.

Et kvinnelig vitne forteller at hun en gang hrte et smell ved sitt hus i Gornitak. Lyden kom fra motsatt siden av huset. Hun ble nysgjerrig og gikk rundt for se hva det var. Her fikk hun se at en russefange som var blitt skutt. Han l bldende p bakken. Mens han l her fikk han en slags behandling. Han ble etter hvert frt vekk. Kvinnen forteller at flere vitner fortalte henne at rsaken til hendelsen var at en tysk soldat hadde truet fangene med gevr. Gevret hadde gtt av og truffet fangen. Fangen ble skadet av skuddet.

Ved et annet tilfelle hadde et vitne sett to fanger som var ille tilberedt. Vitnet jobbet da han sg dette som dreng hos baker Endresen i Varangerbotn. Bakeriet l ca.1.5 km fra brakkeleiren ved Vesterelv. En vinter kveld s vitnet fanger som kom gende langs veien. De kom fra jobb. Etter hvert som de nrmet seg bakeriet s han at noen av fagene slepte p to medfanger. Den ene som ble slept s ut til ha blitt sltt i hjel, mens den andre bar preg av vre sterkt sret av et skudd. Den dde var helt stivfrosset, mens den andre s ut til vre dende. Drengen p bakeriet lnte ut kjelken til fangene slik at de kunne legg de to p kjelken og lettere dra den dde og den dende etter seg. Da de fortsatte bortover veien var vitnet av den oppfatning at personen som enn var i livet viste tegn p ha ftt ddskramper, og at han deretter dde p kjelken mens de gikk i retning leiren.

Ved et tredje tilfelle holdt en gruppe fanger p med rydde sn p veien ved Karlabotn. Mens de holdt p kom en finsk lastebil kjrende. Den var lastet med fisk. Like ved Karlabotn klarte lastebilen kjre seg fast. I lastebilen satt det to finlendere. For f ls lastebilen mtte de to finlenderne ha hjelp. Fangene ble satt til hjelpe for f ls lastebilen. Flere fanger ble satt i arbeid men flere benyttet samtidig anledningen til knabbe litt fisk fra lastebilen. Finlenderne s ikke ut til bry seg nevneverdig. I flge vitnet skal de ha smilt av det hele, men det gjorde ikke en av de tyske vaktene. En tysk soldat ved navn Leo Wilms fra Schneerumetrupp, ble rasende. Han ropte til fangene at de skulle legge fisken tilbake. En av de sultne fagene vegret seg. Han ble skutt i magen av Wilms og falt sammen. Fangen ble deretter dratt ut av veien og slengt i grfta. Han skal ha blitt liggende her resten av dagen. I flge vitner skal Wilms ha forskt pynte p ugjerningen ved gi den hardt skadde fangen en sigarett. Fangen dde noen dager senere i leiren ved Vesterelv.

Ved et fjerde tilfelle s et vitne at en underoffiser slo en fange med en tykk stokk. Den russiske fangen dde p stedet, men det skal ikke ha stoppet underoffiseren fra slutte sl. Underoffiseren skal ha fortsatt og sparket den dde russeren. Han skal ha ropt at han skulle st opp. Russeren skal ha blitt sltt fordi han ikke kom da det ble det ble kalt til oppstilling. Fangene holdt p med mke sn da det ble kalt til oppstilling.

Vitner forteller at fangen kunne bli behandlet stygt. De kunne bli sltt med stokker og gevrkolber. Om dette var regelen eller om det var unntaket er usikkert, men det kan virke som om enkelte vakter var mer brutale enn andre. En sterriksk underoffiser, som var en av lederne, skal ha vrt en av de mer brutale. Det blir psttt at han kunne finne p sl fanger ganske s brutalt, og la de ligge ute og fryse. Fangene i Varangerbotn var der kun noen mneder. I lpet av denne perioden psts det at 12 russiske fanger dde og ble drept under oppholdet. De ble begravet ved Vesterelv. Det vil si at det gjennomsnittlig dde 3 fanger per mned i den tiden de var der. Soldatene som tjenestegjorde i den tyske avdelingen, som hadde ansvar for vaktholdet, besto av flere nasjonaliteter. I politiavhrene blir nasjoner som sterrikere, tyskere og polakker nevnt.

Det kan se ut til at da fangene forlot Varangerbotn dro ogs fangevokterne fra stedet. Flere av de som tjenestegjorde som fangevoktere p leiren skal senere ha tjenestegjort ved Rundvannet ved Elvenes i Sr-Varanger i 1944.

En av vitnene fortalte alts at russefangene i Varangerbotn skulle delta i byggingen av en planlagt jernbane. Konkret hvilken jernbane det var snakk om kommer ikke fram i kildene, men man kan ikke se bort fra at det var i samband med et strre byggeprosjekt - "Hitler Polar Jernbane". Se underliggende kart og tekst.


Kilde: Karasjok rbok 2012.

Ideen om etablere jernbaneforbindelse inn i Nord-Norge og helt opp til Sr-Varanger var ikke noe nytt man hadde kommet p i 1940. Allerede p begynnelsen av 1920-tallet var det blitt lagt planer og satte i gang arbeidet med stikke ut traseer i de omrdene det skulle legges jernbanelinjer i Nord-Norge. Det ble stukket ut traseer i hele Nord-Norge, ogs i Finnmark. I Finnmark ble det blant annet stukket ut traseer fra Vads og inn Varangerfjorden mot Varangerbotn. Men p slutten av 1920-tallet opphrte arbeidet og det hele ble skrinlagt (kilde: Arnt Johan Berg, pers. kom: 30.september 2014). Hvorfor arbeidet ble skrinlaget er for meg ukjent, men det er ikke usannsynlig at det skjedde pga. de konomiske nedgangstidene som blant annet kom som en flge av brskrakket i USA hsten 1929, et brskrakk som ogs rammet Norge.

Drap p russefanger i Finnmark, del 2

2.0 Den russiske fangeleiren p Svrholdt

Svrholtklubben ligger helt ute i havgapet og p enden av Svrholthalvya. st for Svrholt ligger Nordkinnhalvya og i vest ligger Magerya. Honningsvg ligger p Magerya. P Svrholtklubben ble det opprettet et strre tysk kanonbatteri i 1942. Anlegget besto av seks strre kanoner, to luftvernkanoner, tre panservernkanoner, en feltkanon, seks flammekastere, fire mitraljser og tilhrende lyskastere. Den tyske styrken p halvya skal ha vrt p rundt 150 mann. Batteriet p Svrholtklubben l nrt Magerya og Honningsvg.

Under krigen var Honningsvg en viktig havn for kysttrafikken langs kysten. Stedet fungerte ogs som en basene for kystflotiljene i Vest-Finnmark. Kystbatteriet p Svrholtklubben hadde til oppgave sikre sjveien mellom Magerya og Nordkinnhalvya. Batteriet skulle forhindre fiendtlige sjstridskrefter og trenge inn i Laksefjorden. Det inngikk i et samarbeid med batteriene i Honningsvg og Porsangerfjorden, der de skulle sperre innseilingen inn Porsangerfjorden (Gamst 1984: 114-116, 119).


Skissen ovenfor viser Svrholtklubben. De tyske stillingene er ikke tegnet inn. Fangeleiren er markert ved Mjviken. Nedenfor vannet som er tegnet inn p bildet finner man en grav. Personen som var gravlagt her var en russiske fange ved navn Nikolai Suhkow. Nedenfor graven ligger sivil bebyggelse. Bebyggelsen utgjr stedet Svrholt. Linjen som er tegnet inn mellom bebyggelsen kan tyde p at det var en vei opp fra bukta/Svrholt og til fangeleiren. Hvis det var en vei fra bukta, s kan det tyde p at det var et kaianlegg i Svrholt som tyskerne brukte til frakte opp sitt materiell med mer. Gamst (1984: 119) skriver at tyskerne tok i land materiell p Svrholt. Fra Svrholt ble det anlagt vei fram til batteriet.

2.2 De sovjetiske fangene

Sommeren 1942 ble det etablert en fangeleir p Svrholtklubben. Den ble sannsynligvis bygget samtidig med at de satte i gang arbeidet med bygge ut stillingene her. Det ble gjortdet samme ret,1942. Fangeleireni virksomhet i litt over to r,fram til den tyske tilbaketrekningenhsten 1944. Den ble da sprengt og brent. Evakueringen ble fullfrt og avsluttet 11-15.november 1944. I den tiden fangeleiren var i virksomhet var det stadig utskiftninger av fanger. Det vil si at de fangene som var her, kun var heri perioder fr de ble erstattet med nye fanger. Det betyr ogs at de fangen som reiste ble erstattet av andre fanger som kom til leiren og tok deres plass. I flge et samtidsvinte skal leiren til enhver tid ha hatt et belegg p ca.70 til 80 fanger. I flge Gamst (1984: 119) var det rundt 50 fanger p Svrholtklubben. Fangene p Svrholdtklubben hadde diverse forfallende arbeidsom blant annet vedlikehold av veien p Svrholdtklubben.

Iflge de som bodde p Svrholt var de sovjetiske krigsfangene forholdsvis godt kledd. De hadde sine soldatuniformer med hva det innebar. Men, p hender og ftter var de ikke god beskyttet mot vr og vind. Fangene p Svrholt blir beskrevet som hardfre. De skal ogs ha vrt i relativt god form. Det s i alle fall slik ut, til tross for at de skal ha ftt lite mat. Det kan tyde p at de som var i fangenskap her, ikke hadde vrt i fangenskap lenge. I tillegg til de tyske soldatene og krigsfangene p Svrholtklubben, bodde det 7-8 familiern p Svrholt. De sivile fikk ikke lov til gi fangene mat, men de skal ha gjort det nr anledningen bd seg, i flge vitnet

Fangevokterne p Svrholdt var de tyske soldatene som var stasjonert p kystbatteriet. Vitnet kan ikke huske ha sett at fangene ble utsatt for mishandling, utover det at de av og til kunne bli sltt av sine voktere nr de var p arbeid. Fangevokterne hadde kjepper som de brukte sl fangene med hvis de ikke gjorde som de sa. Vitnet s aldri at fanger ble mishandlet eller at de bar merker etter mishandling, med ett unntak. Det var en gang da han s en fange komme forsltt ut av et pakkhus somfangen arbeidet i. Vitnet skal da ha sett at en fange som kom ut av pakkhuset og bar tydelige merker av ha blitt sltt i ansiktet. Fangen bldde ogs.

I 1943 ble en fange p Svrholt skutt av tyskerne. Den sovjetiske soldaten skal angivelig ha utfrt sabotasje. Han hadde, i flge vitnet, skret over en ledning eller noe lignende p den tyske radiomasten til den tyske peilestasjonen p Svrholthalvya. Russeren ble begravd ca.150 meter fra leiren. Rett etter at fangen var blitt gravlagt ble det satt opp et trekors p graven. Ser man bort fra dette ene tilfellet, kan ikke vitnet huske at det ble drept noen fanger p Svrholt.

Drap p russefanger i Finnmark, del 3.

3.0 To historie fra hsten 1944

3.1 Evakueringen hsten 1944

I begynnelsen av oktober 1944 begynte de tyske styrkene trekke seg ut av Finnmark. Under tilbaketrekningen tok de med seg det de fikk med seg av materiell. Fra og med 10.oktober tillot de tyske militre myndighetene de norske nasjonalsosialistiske myndigheter til reise rundt i Finnmark og oppfordre befolkningen til evakuere. De norske NS-myndighetene mtte reise rundt da tyskerne hadde tatt kontroll over telefonnettet. Tyskerne tillot kun muntlige meddelelser om evakuering til befolkningen. Det var fordi de tyske militre myndighetene ikke nsket at veinettet skulle bli sperret av en sivilbefolkning p rmmen. Dette ville hindre tyskernes evakuering som var frsteprioritet for dem. De norske myndighetene hadde heller ikke tilstrekkelig med ressurser. I tillegg til at de tyske militre myndighetene var til hinder for offentliggjring, var fylkeskommunen i opplsning, det var heller ikke tilstrekkelig med bilmateriell og bttrafikken var under sterke restriksjoner og ble sett p som en svrt farefull fluktrute av sivilbefolkningen. Rundt 16.oktober fikk de norske NS-myndighetene lov til g offentlig ut og oppfordre de sivile til evakuere. Til NS-myndighetenes store forargelse var de frreste som lot seg friste, dette til tross for trusler og skremselspropaganda. Den 28.oktober ble de militre myndighetene plagt evakuere befolkningen i Finnmark og Nord-Troms. De ble ogs plagt brenne sivile hus og delegge gjenvrende bter som ikke skulle brukes til evakuering. Tidligere hadde de tyske militre kun hatt ordre om brenne ned ubebodde hus og industrianlegg, noe som kom i tillegg til deres egne anlegg. Dermed var det ikke lengre de norsk sivile myndighetene som sto ansvarlig for gjennomfringen av evakueringen av Finnmark. Ansvaret var n lagt over p de tyske militre myndighetene som rdet over betydelige ressurser. Med en stor organisasjon med betydelige ressurser i ryggen kunne de militre gjennomfre evakueringen raskt og uten ta hensyn til og overtale befolkningen til bli med. Dermed ble befolkningen,i de omrdene som fortsatt var okkupert av tyske styrker, evakuert med tvang. Flere tusen mennesker ble skipet ut i lpet av kort tid.

Som en del av tyskernes tilbaketrekning ble fangeleirer tmt for russiske fanger og tatt med ut av Finnmark. Disse gikk sammen med sine voktere langs veiene i Finnmark. Dette gjorde at de tettsteder langs fluktruten fikk stadig besk av nye tyske soldater og russiske soldater som var p vei mot de mer srlige delene av Norge.

3.2 Russiske fanger blir skutt i Varangerbotn

Tvangsevakueringen satte ogs sitt preg p Nessebyherred. Sndag 29.oktober 1944 ble de siste sivilpersoner i Nessebyherred utsatt for tvangs evakuering. Tyskerne brant deretter ned bebyggelsen fr dro der fra og fr de russiske styrker inntok omrdet.

Cirka tte dager tidligere, rundt 21.oktober 1944, gikk to unge menn fra Nesseby langs veien. De skulle til Rovivannet for hente opp et fiskegarn. Rovivannet ligger vest for veikrysset i Varangerbotn. Dvs. forbi Varangerbotn og mot Tana. Da de var kommet nr fangeleiren hrte de plutselig et par skudd. Her m det bemerkes at teksten forteller ikke hvor denne fangeleiren l. Det kommer i alle fall ikke helt klart fram i rapporten som denne framstillingen bygger p.Det som blir antydet er at den skal ha ligget ca. to kilometer fra et veikryss. Det finnes flere veikryss i omrdet. Hvilket veikryss var er usikkert. Det kan vre veikrysset ved Nyborg eller veikrysset mellom Kirkenes, Vads og Tana. Det kan ogs ha vrt et annet mindre veikryss. Etter at de frste skuddene kom det s flere skudd. Skuddene resulterte i skjrnede skrik som kom fra et inngjerdet omrde rett ved veien. De to vitnene ble redde og gjemte seg i sikkerhet i et grustak som l rett ved. Skytingen varte kun en kort stund. Det ble stille og de hrte ikke flere skrik.. Det de hrte deretter var at noen begynte grave med spader. De var nok redde, fordi de ble liggende i skjul p grustaket ei stund. Etter en god stund kom en tysk lytnant og 6-7 tyske soldater gende fra det samme stedet der de hadde hrt skrikene komme fra. De bar alle p automatvpen og hadde spader. Spadene ble kastet inn i en pansret bil som sto like ved veien. Her blir de to oppdaget av tyskerne da tyskerne lyste p dem med sine lommelykter. De ble beordret fram og spurt hva de gjorde der. Legitimasjon ble s kontrollert. Det kan se ut til at de ble sluppet fri ganske raskt. Noen arrestasjon blir i alle fall ikke nevnt i rapporten.

Dagen etter hendelsen snakket de to mennene med en tysk korporal og spurte hva som hadde skjedd.Den unge tyske korporalen som de snakket med het Joseph og var 23-24 r. Han skal ha vrt svrt grei kar som tillot innbyggerne her gi mat til de russiske soldatene.Korporalen kunne fortell at den lytnanten de hadde mtt p etter skytingen var en ved navnet Bohno.



Skrikene de hrte kom fra russiske fanger som ble skutt. Etter skytingen var de blitt lagt i en fellesgrav av de tyske soldatene. De var ikke de eneste russerne som ble begravd i Varangerbotnomrdet. En fange skal ha blitt begravd cirka 1.km fra en av de to vitnenes hjem. Denne fangen skal ha dd under fangetransporten hsten 1944. Det skal ogs ligge en fangegrav cirka 4.km inn p fjellet fra fangeleiren. Graven ligger i en gate for telefonlinjen, cirka 100 meter st for fangeleiren. Fangeleiren l cirka 1500 meter st for Rovivannet ved hovedveien.

Drap p russefanger i Finnmark, del 4.

3.3 Russefanger evakuerer forbi Laksefjorden

Laksefjorden er fjorden mellom Svrholdthalvya og Nordkynnhalvya. Inne i fjorden og ved fjorden bygget tyskerne stillinger og forsvarsverk i lpet av krigsrene. Forsvaret hadde til oppgave forsvare og hindre fiendtlige framstt mot riksveien. Riksveien var en viktig forbindelseslinje til st-Finnmark. Kystbatteriet p Svrholdtklubben utgjorde det tyske forsvarets yttre-linje, mens den indre-forsvarslinjen l p Brattholmen litt lengre inn i fjorden. Rypya utgjorde ogs en del av dette forsvaret fram til hsten 1943. Helt inn i fjorden hadde man et forsterket infanterikompani ved Ifjord og Kunes. Under den tyske tilbaketrekningen hsten 1944 ble det opprettet en transittleir for russiske krigsfanger p Kunes (Gamst 1984: 117-120).

En formiddagen i slutte av oktober 1944 passerte en fangetransport med russiske soldater utenfor Johannes Lars Persens eiendom. Eiendom l p Solbakken i Lebesby. Fangene som gikk langs riksveien ble passet p av tyske soldater bevpnet med gevrer og bajonetter. I 1944 gikk riksveien over Ifjordfjellet, inn i Lebesby herred til Ifjord og videre inn i Lakse-fjorden mot Kunes og videre vestover. Det var denne veien de tyske kolonner fulgte p sin ferd vestover.



Bildet viser Finnmark inndelt i herreder. Hammerfest, Vard og Vads var ikke en del av noe herred, men var egne bykommuner.

I rekken av fanger som gikk forbi kunne Persen se at en av fangene ikke helt klarte holde flge med de andre. Han kunne se at fangen hadde vondt for g, noe som naturlig nok ville skape forsinkelser for de andre hvis mtte vente p den svake/skadde fangen. De tyske fangevokterne hadde nok ogs lagt merke til fangen, og hadde sannysnlivis fangen under oppsikt. Det Persen fikk se var at et tysk befal tok tak i soldaten/fangen som viste svakhetsteng og drev han av riksveien og inn i skogen. Fangen ble drevet ca. 10-15 meter inn i skogen mot sjsiden. I fra skogen kunne Persen hrte et skudd. Deretter s han at det tyske befalet komme tilbake fra skogen og gikk til veien, alene. Kolonnen med fanger fortsatte videre sammen med sine oppassere. Da kolonnen var gtt og kommet ut av synet gikk Persen inn i skogen. Han ville se hva som hadde skjedd. I skogen fikk han se den russiske fangen liggende p bakken. Fangen var blitt drept med et skudd i nakken.

Persen gjorde ikke noe videre med fangen. Russeren ble liggende i skogen. Noen dager senere skal Persen ha kommet i kontakt med to polakker. Det er sannsynlig at de ogs var fanger, men dette er uklart. Polakkene spurte Persen om han kunne begrave russeren. Persen sa seg villig til dette og tok da, sammen med sin snn - Arnt Persen, og gravde en 1 meters dypt grop i bakken. De la fangen opp i gropa og begravde han her. Russeren ble begravd ca.20 meter utenfor Persens eiendommen, der eiendommen sluttet vest ved Friarfjord elv.Fr de gravla liket ble den avdde underskt. De fant hverken noen legitimasjonspapirer eller ddsmerke p fangen. Det de fant var et drikkebeger av aluminium.Russeren ble s begrad sammen med sine eiendeler. Russeren var soldat og ble begravd i sine soldatklr p innpakket i to ulltepper. De to ullteppene var noe fangen selv hadde bret p. I tillegg til dette ble soldatens Jutesekk lagt i graven.

Litteratur: Gamst, Th (1984) Finnmark under hakekorset: Agdin Forlag, Arendal

Flukten til Sovjetunionen 1940 del 8 - Nordmenn blir russiske soldater

Nordmenn gr i russisk tjeneste

Hsten 1940 hadde russerne flere norske kontakter i Finnmark. Mange av disse skal ha hatt finskavstamning. I Finnmark hadde de russiske informantene til oppgave skaffet opplysninger om hva som rrte seg p norsk side. Tyskernes virksomhet var nok av stor interesse, men det var nok bare tyskernes aktivitet som var interessant. Russiske informanter skal ogs ha vrt virksomme fr krigen. Man kan i alle fall f inntrykk av det nr man leser bkene til Morten Jentoft. Ogs i den lokalhistoriske boka til Riesto blir det vist til slik aktivitet, spesielt under den finsk/russiske vinterkrigen.

Fr krigen var det vanlig at mennesker som bodde i grensestrkene hadde kontakt over grensen til Finland og muligens videre inn til Russland. Dette skjedde bde over land og til havs. I boken Jeg var sovjet-spion forteller Otto Larsen at han var blant de nordmennene som aktivt drevet med fiske p russisk side fr krigen. Det skal ha vrt en rettighet som finskefiskere hadde, men som ogs de norske fiskerne benyttet i dekke av vre finske fiskere. I tillegg til fiske skal de som eide strre fiskebter ha fraktet enkeltpersoner fra st-Finnmark til finsk og russisk side av grensen. Alts en viss kontakt skal det ha vrt, selv om denne frakten av mennesker over grensen skal ha foregtt i det skjulte. Flere av disse som drev p med dette var politisk aktive kommunister, eller hadde sympatier med kommunismen. Noen gikk muligens frivillig inn i slikt arbeid, andre ble nok mer tilfeldig med i slikt arbeid, mens andre igjen gjorde det for penger/egen vinning, mens noen ble nok mer eller mindre tvunget p en eller annen mte.

Alts, av ulike grunner ble flere rekruttert til samle inn informasjon om tyskernes aktiviteter i Norge/Finnmark hsten 1940. De som var en del av dette nettverket hsten 1940 og vinteren 1941 var i flge Otto Larsen (som selv var en del av dette) hans bror Olaf Larsen, Harald Utne, Alfred Mathisen, Ivar Eriksen og Gunnar Berg. Otto Larsen nevner disse, men de skal ha vrt flere som var med i det russiske etterretningsarbeidet. En av de som ble rekruttert p norsk jord var Rikard Eriksen (Lind)[1]. Rikard Eriksen fortalte om sine opplevelser til forfatteren Hans Kristian Eriksen mange r etter krigen. Fortellingene ble gitt ut i som bok p slutten av 60-tallet og i lpet av p 70-tallet. Rikard Eriksens opplevelser har i ettertid blitt viktig dokumentasjon p denne virksomheten. Eriksen (Lind) hadde til oppgave reise rundt og snakket med folk. Slik skaffet han seg opplysninger om tyskerne og deres arbeid og planer i Finnmark. Informasjonen ble gitt videre til de norske agentene som var i russisk tjeneste. Informasjon ble s gitt videre i en kjede bestende av flere kontakter. For eksempel s ble informasjonen bragt videre av en person som ble fraktet med bt ut p havet til en ny kontaktperson, som ventet i bt, som tok opplysningene videre inn til land, for s gi dem til russerne.

Det overstende gir noe av bakteppet for den frste bevpnede gruppen som ble satt i land i Finnmark. De som ble satt i land hadde ftt i oppdraget kartlegge og overvke tyskernes aktiviteter i omrdet bde med selvsyn og gjennom informanter. I flge Eriksen (1972: 30-31) skulle de ogs se p muligheter for drive sabotasjeaksjoner mot militre installasjoner. De skulle etablere geriljagrupper og se p om det var mulighetene for strre russiske militraksjoner (alliert invasjon) i omrdet.[2] Pstand om en mulig militrinvasjon blir ofte nedtonet i nyere litteratur, dvs. etter 1980-tallet. I nyere litteratur legger man mer vekt p oppdraget som et rent spion oppdrag, som hadde til hensikt oppklare forsyningslinjer og militre installasjoner som skulle bombes. Men som sagt, i flge Eriksen (Lind) hadde de ogs til oppdrag se p muligheten for en mulig invasjon av Finnmark. Dette er ofte utelatt i litteraturen.


[1]Eriksen 1969: 15

[2] Eriksen 1979: 22-23, Jacobsen 2007: 57-58

Flukten til Sovjetunionen 1940 del 9 - Finnmark blir trukket inn i krigen

Et herrelst omrde blir besatt militrt

Etter at Norge var sltt militrt var planen at Finnmark ikke skulle besettes av den tyske hren. Tyskerne ans omrdet for ligge for langt fra Storbritannia til at fylket kunne anses som strategisk viktig, da engelskmennene var hovedfienden. Tyskerne tolket det ogs slik at den nordlige delen av Norge ikke var truet av nabolandene Sverige, Finland og Sovjetsamveldet. Dette gjorde det ikke ndvendig for tyskerne sette inn strre militre styrker i omrdet. Den tidligere inngtte ikke-angrepspakten med russerne (august 1939) sikret grensene helt i st. I tillegg ville nok en eventuell styrekoppbygning i Finnmark vekke sterke reaksjoner hos russerne. Infrastrukturen i Finnmark var drlig utbygd, i s mte var og ville en militr besettelse av omrdet bli svrt ressurskrevende. Det var nok viktigere i et tidlig stadie av okkupasjonen f sikret de srlige delene av Norge som i strre grad var truet av England. P bakgrunn av alt dette ble forsvaret av Finnmark vrende p norske hender, og forsvaret av Finnmark ble underlagt fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen fikk i oppgave administrere de gjenvrende norske styrkene i Finnmark som fikk til oppgave  forsvare omrdet. Det hele ble formalisert gjennom en avtale inngtt av det norske forsvarets overkommando, det tyske forsvaret og representanter for de norske sivile myndigheter (her: fylkesmannen i Finnmark). Avtalen ble inngtt den 12.juni i Troms. Josef Terboven, den verste sivile myndighet i Norge, var ikke tilstede da avtalen ble inngtt. Han fikk frst hre om mtet og den inngtte avtalen noen dager senere, da han var p besk i Troms den 15.juni. Den pflgende dagen, 16.juni, reiste Terboven med fly fra Troms til Kirkenes. Framme i Kirkenes fikk Terboven hre om russisk aktivitet i grenseomrdet. Han s p de russiske aktivitetene som en trussel og han mente at den norske grensen ikke ville la seg forsvare med den norske styrken.

Var russerne en trussel mot Finnmark?

Sommeren 1940 ble Finnmark karakterisert som et herrelst omrde p russisk radio. Dette var nok ikke et sleivspark over eteren, men uttrykke de sovjetiske myndighetenes syn p Finnmark da okkupasjonen var et faktum. I den totalitre staten Sovjetunionen kom myndighetenes politiske budskap til uttrykk i de mediene. Mediene var i stor grad kontrollert av staten, og hadde ikke store slingringsmonn i forhold til det uttrykke andre meninger enn de som var fastsatt av staten. I s mte kan det bety at de sovjetiske myndigheter s p Finnmark som et omrde som var herrelst, og som et omrde som de kunne ta kontroll over i framtiden slik situasjonen var n. Det kan i alle fall tolkes slik. Sovjetisk aktivitet i omrdet gjr ikke denne tolkningen mindre. Sommeren 1940, 12.juni, ble det observert to russiske fly over Vard. To dager senere ble det observert ytterligere to fly over Vard. Dette var ikke enestende hendelser. Det ble ogs rapportert om andre russiske grensekrenkelser mot Finnmark. Som sagt, Finnmark var ikke okkupert militrt av tyskerne i juni 1940, Finnmark fremsto som herrelst, og den mektige naboen i st bedrev en del aktivitet i grenseomrdet.

Hva kunne russerne finne p? Var det sannsynlig at de kunne finne p g inn og okkupere et herrelst omrde? I midten av september 1939 hadde russerne gtt inn i Polen. De gikk da inn i Polen fra st, og den polske regjeringen hadde flyktet. Russerne begrunnet offisielt sin invasjon av stlige Polen med at omrdet var et herrelst omrde der innbyggerne mtte beskyttes. De stlige delene av Polen hadde tidligere vrt russiskkontrollerte omrder i Tsar-tiden. Etter 1.verdenskrig tapte russerne disse omrdene til den nyopprettede og selvstendige staten Polen. Russerne kom i krig med Polen i 1920, og de tapte omrder som ble innlemmet i det stlige Polen.

Alts, russernes syn p de stlige delene av Polen kan sies ha hatt likhetstrekk med den situasjonen Finnmark var i n - et herrelst omrde som var innenfor den russiske interessesfren. Terboven ans situasjonen som lite holdbar. Den 19.juni snakket Terboven med Hitler angende problemet Finnmark. P mtet klarte Terboven overtalt Hitler til og beordre kt vaktholdet i Fylket, slik at tyskerne kunne hevde suverenitet i Finnmark. Det gjaldt langs den norske grensen mot Finland. Det ble i tillegg gjort direkte framstt mot den sovjetiske regjeringen. Her gjorde tyskerne den russiske regjeringen oppmerksom p at russiske overflygingene over norsk territorium mtte opphre. Det ble gitt beskjed om at sovjetiske fly ville bli skutt ned, hvis de igjen kom over norsk territorium. Denne ordningen ville bli gjeldende fra og med 25.juni 1940.

Tyske styrker blir satt inn i Finnmark

Den frste tiden ble det kun sendt inn en mindre SS-styrke til st-Finnmark, men antall soldater skulle ke ut over sommeren og hsten. De frste SS-soldatene ankom Kirkenes den 28.juni. Disse nye soldatene overtok arbeidsoppgavene langs grensen, og i dagene som fulgte ble de norske styrkene ved grensen i st dimittert. Den 9.juli overtok de tyske SS-troppene vaktholdet i Kirkenes-omrdet som inkluderte grensen mot Finland. Noen dager senere overtok de ogs vaktholdet i byen Vard.[1] Men noen f SS-tropper var ikke nok. Finnmark ville ikke kunne la seg forsvare med noen f tyske soldater. Vaktholdet ble kt utover sen-sommeren. Den 13.august ble det gitt ordre om at flere tyske soldater skulle sendes til Nord-Norge.

I Finnmark, som ellers i Norge, var det frst og fremst de strre stedene og de mest strategisk viktige stedene som ble besatt militrt. Her ble det satt i gang utbygging av strre forsvarsverk. Mindre steder ble ikke besatt militrt. Utbyggingen var strst i de srlige delene av Norge, da der var her britene utgjorde en trussel mot den tyske okkupasjonen. Den frste tiden var utbygging av militre anlegg preget av improvisasjon og midlertidige lsninger.[2] Den 15.februar 1941 satte tyskerne i gang arbeidet med en strre utbygging av kystforsvaret i Norge for hindre en mulig britisk invasjon. Ogs denne gangen ble de srlige delene av Norge prioritert.

Dette skulle endre seg. Et britisk angrep p Lofoten den 4.mars 1941 skulle fre til at tyskerne endret fokus. Angrepet viste at Nord-Norge var "pent" for angrep langs kysten. Og det viste ogs at britene planla noe, tyskerne tolket det i alle fall slik. Angrepet framstod kun som et mindre angrep uten strre militr betydning, men tyskerne (Hitler) ble som sagt mistenksomme. Var det britiske angrepet et forsk p teste det tyske forsvaret langs kysten av Norge? I s tilfelle, hvorfor testet britene det tyske forsvaret langs kysten? Hitler mente bestemt at det mtte sees i sammenheng med planleggingen av en framtidig britisk invasjon av Norge. Hitlers mistanker var ikke uten logikk. Britene hadde slike planer fr den tyske invasjonen av Norge, vren 1940. Churchill (som n var statsminister) var en av haukene som argumenterte for en fransk-britisk invasjon av Narvik og andre deler av Norge vren 1940. Dette standpunktet hadde han hatt siden desember 1939, men tyskerne kom dem som sagt i forkjpet. En mned etter det britiske angrepet i mars 1941 ble det gjennomfrt et nytt britisk nlestikkangrep mot Nord-Norge. Den 6.april 1941 ble ksfjord i Finnmark angrepet av britiske styrker. Dette styrket tyskerne ytterligere i troen p at britene planla noe. Tyskerne ble overbevist om at britene holdt p testet ut det tyske forsvaret langs kysten av Norge. Det ene frte til det andre. De britiske nlestikk angrepene frte til at Nord-Norge ble tildelt betydelige militre ressurser. Tyskerne forsto at den nordlige landsdelen mtte bli rustet mot en britisk invasjon. Opprustingen av forsvaret i nord var sammenfallende med den tyske overkommandoens forberedelser til invadere Sovjetsamveldet.

Alts, Nord-Norge ble i 1941 ansett som et svakt punkt i det tyske forsvaret, og mtte derfor styrkes i forhold til en framtidig britisk invasjon. Landsdelen var i tillegg et viktig oppmarsjomrde for det planlagte angrepet p Sovjetunionen sommeren 1941.[3]

Hvorfor ble bevpnede nordmenn og russere satt i land p Varangerhalvya i september 1941?

Den 22.juni 1941 gikk tyske styrker til angrep p Sovjetsamveldet. Angrepet ble frst og fremst satt i gang i de mer sentrale deler av Europa. I nordomrdene kom angrepet i gang litt senere. Fra Finnmark gikk tyske soldater (Geb.korps Norwegen) over grensen i Sr-Varanger og inn i Nord-Finland. Her besatte de Petsamo-omrdet og dagens Nikkel. Det tyske inntoget i Finland frte ikke til krig mellom disse to statene, da tyskerne hadde inngtt et samarbeid med finlenderne.  Jentoft skriver i sin bok, mennesker ved en grense, at allerede 28.februar 1941 kunne tyskere ferdes s si fritt over grensen mellom Sr-Varanger og finske side (Boris Gleb) uten bli hindret av finlenderne. Noe med det frste tyskerne sikret seg i Nord-Finland var nikkelgruvene. De satte ogs i gang patruljering av russiske omrder som en del av angrepet p Sovjetunionen i Nordomrdene. Patruljeringen ble satt i gang. 25.juni. Det skulle g over en uke fr det virkelige tyske angrepet satte inn i nord. Angrepet p Sovjetsamveldet kom frst i gang den 29.juni 1941 i nord. Alts 8 dager etter angrepet i sr.

Innenfor tysk historieskriving blir denne uken omtalt som den tapte uken, der tyskerne ga fra seg seieren i nord. Tyskerne var s sikker p seier at de trodde de kunne tle det, men de tok feil. Dette ga russerne i nord fikk tid til gjre sine forberedelser slik at de kunne mte angrepet bedre forberedt enn det de kunne ha gjort hvis tyskerne hadde gtt rett p. Det kan se ut til at russerne i s mte lyktes med sine forberedelser.[4] Tyskerne klarte ikke oppn noen av sine mlsettinger i nord. Deres planer var ta Murmansk, de skulle ta kontroll over jernbanenettet i nord, og de skulle ta kontroll over de isfrie havnene som l p russisk side. De mislyktes helt. Den tyske offensiven i nord ble i s mte en fiasko, og ente med hele offensiven frs fast i lpet av 2 mneder. De kom ikke lengre enn til elven Litsa. I september 1941 ble offensiven avsluttet for vinteren. Den skulle heller ikke bli gjenopptatt. Tyskerne hadde planer om en ny offensiv vren 1942, men russerne kom dem i forkjpet. Tyskerne mtte forsvare seg og brukte opp mye av sine ressurser. Den tyske offensiven falt dermed i fisk. En ny offensiv ble ikke prioritert, og frontene frs fast helt til hsten 1944.

I de srlige delene av Europa var utviklingen en annen. Sommeren og hsten 1941 gjorde tyskerne stor fremskritt med betydelige innhugg i Hviterussland, Ukraina og Baltikum. De Sovjetiske tapene frte til at Tyskerne truet selve Russland. Som sagt, krigen mot Sovjet-samveldet ga Nord-Norge kt strategiske betydning, da Nord-Norge var et viktig oppmarsj-omrde.

Britene, som nsket hjelpe Tysklands fiender, hadde ikke mulighet til true Tyskland i de mer sentrale delene av Europa. Avstandene til den russiske fronten var for stor til at de kunne hjelpe russerne p stfronten. Og ressursen for sm til at de kunne etablere en annen front i Frankrike. Dessuten, i 1941 var britene helt alene. De var de eneste som enn sto opp mot Tyskland i 1941. USA var enn ikke blitt en delaktig part i krigen i 1941, det var ikke fr i desember at de kom med i krigen. Dette ga ikke britene mange muligheter. Det eneste omrde de kunne utgjre en trussel mot tyskerne var i Norge, og da frst og fremst i Nord-Norge. Britene utgjorde en trussel for tyskerne da britene hadde en stor marine som var overlegen tyskernes marine. Med denne marinen kunne de angripe den pne og ubeskyttede norske kysten. En stor britisk flte og en tallmessig overlegen russisk hr kunne blant annet gjre store skader mot tyskerne i Finnmark. Finnmark var svakt forsvart, noe som gjorde det mulig sette inn stte her. Dette skjnte russerne. De nsket da  bruke denne muilgheten til  planlegge en framtidig invasjon her.

Knapt en mned etter at tyskerne hadde angrepet Sovjetunionen ba Stalin Storbritannia, den 18.juli 1941, om opprette en ny front ("den annen front") som kunne avhjelpe russerne. Russeren mente at en samlet britisk-sovjetisk invasjon ville tvinge tyskerne til mtte splitte sine ressurser. Dette ville igjen lett presset p Sovjetsamveldet, noe som igjen ville gi russerne kt spillerom. I s mte pekte Finnmark og Petsamo seg ut. Th. Gamst skriver: [Stalin] foreslo en felles russisk-britisk aksjon mot Nord-Norge hvor russerne skulle stille hr-, fly- og fltestyrker hvis britene p sin side deltok i sj- og luftoperasjonene. [Stalin nsket ogs at] britene overfrte en lett divisjon med norske frivillige som kunne landsettes i Nord-Norge og nyttes i forbindelse med geriljaoperasjoner. Churchill var enig med Stalin om at Nord-fronten var viktig, men Storbritannia hadde ikke p det davrende tidspunkt ressurser til opprette en slik front. Det de kunne gjre var angripe den tyske skipsfarten langs kysten av Nord-Norge. Dette ville skape hindringer for den tyske troppeoppbygning og den tyske innskipning av ndvendig krigsmateriell i nord. Churchill mente ogs at det var umulig og sett i land tropper i Nord-Norge, i alle fall i den lyse rstiden. For hjelpe russerne startet britene i august sende krigsmateriell til Murmansk. Forsyningene gikk sjveien med konvoier et godt stykke i fra den norske kysten. Men, britene la ikke bort Stalins foresprsel. Hsten 1941 satte de satte i gang med planlegge en framtidig invasjon av Nord-Norge. De antok at en framtidig invasjon i nordomrdene muligens ville la seg gjennomfre ut p nyret 1942.[5]

Man kan stille seg sprsml om resultatet av den russiske landsettingen hsten 1941 var med p pvirke den britiske og russiske planleggingen. Her m det legges til at det p et senere tidspunkt ble sendt en norsk styrke til Finnmark. Den ankom Finnmark i november 1944. Men fikk ikke den militre betydning som Stalin hadde drmte om i 1941. Den fungerte kun som norske myndigheters forlengede arm i et samfunn i delvis opplsning.


[1] Gamst 1984: 7-8, Rautio 1994: 119-120

[2] Fjrtoft 1982: 8

[3] Gamst 1984: 9-10

[4] Gamst 1984: 10, Jentoft 2008: 118

[5] Gamst 1984: 10-11 og Eriksen og Halvorsen 1984: 21-23

 

Flukten til Sovjetunionen 1940 del 10 - Russerne setter i land soldater i st-Finnmark

Tretten mann gr i land p Langbunes i september 1941

Kun noen mneder etter det tyske angrepet p Sovjetunionen ble en gruppe russiske soldater satt i land p norsk jord. Deres oppdrag var observere fienden og kartlegge fiendens bevegelser og stillinger i omrdet. De skulle ogs (iflge Eriksen 1972: 30-31) se p muligheter for drive sabotasjeaksjoner mot militre installasjoner, de skulle etablere geriljagrupper og se p mulighetene for strre russiske aksjoner i Finnmark. Dette skal ha vrt med tanke p en mulig alliert invasjon av Finnmark sammen med styrker fra Storbritannia.[1]

Hvilket tidspunkt denne gruppa ble satt i land p Varangerhalvya er ikke nyaktig oppgitt i litteraturen. Tidspunktet er oppgitt noks omtrentlig. Det de fleste er enig om at de gikk i land i lpet av september mned 1941. I sin bokaPartisaner i Finnmark (1969: 12) skriver Hans Kristian Eriksen at de gikk i land i september-oktober 1941. I sin senere bokPartisanens dd (1972: 30) skriver Hans Kristian Eriksen at de gikk i land i august. Og noen r senere igjen skriver Eriksen i boka Partisaner i nord (1979: 23) at de gikk i land i mnedsskifte august-september. Alts, her vingler forfatteren en del i tidsangivelsen. Morten Jentoft (2008: 105) skriver i sin bok at det er uklart nr de gikk i land p Varangerhalvya. Men han mener at de gikk i land i slutten av september 1941. Alf R. Jacobsen viser i sin bok til september 1941 (2007: 57). Den eneste som viser til en bestemt dato er Kjell Fjrtoft i boka Lille-Moskva Den glemte krigen (1983: 65-66). Det kan se ut til at han knytter landsettingen til senkingen av en bt i Varangerfjorden. Han mener at de 13 agentene ble fraktet om bord i ubten M-172. Jentoft (2008: 107) nevner ogs en bestemt ubt som skal ha fraktet agentene. Jentoft skriver at ubten som fraktet dem het K-173. I flge Fjrtoft senket ubten dampskipet RENY i Varangerfjorden den 15.september. Dette framst som noe merkelig. Hvorfor senker de en bt i Varangerfjorden kun noen timer fr de skal sette i land agenter i det samme omrdet. Vil ikke dette skape mye unsket oppmerksohet og satt tyskerne i alarmberedskap? Dette ville ha satt hele operasjonen i fare. I s mte framstr Jacobsen og Jentofts omtrentlige tidsangivelse som mer troverdige. Hvor har s Fjrtoft hentet datoen fra? Fjrtoft oppgir ikke dette i sin bok. Men, den samme datoen blir brukt i et hefte skrevet av Tnne Huitfeldt. Heftet heter IFS info skriv nr.3 1997. I fotnote viser Huitfeldt til hvor han har hentet sine opplysninger fra. Datoen 15.september har Huitfeldt hentet fra Viktor Leonovs bok Blood on the shores, Soviet Naval Commandoes in World War II. Viktor Leonovs bok er nok ogs Fjrtofts kilde.


Overstende kart viser de stlige delene av Finnmark. Fram til senhsten 1944 grenset dette omrdet opp mot Finland, bde i sr og i st. Sovjetunionen ble Norges nabo i st etter deres okkupasjon av Petsamo-omrdet senhsten 1944. Det som er merket med grnt er veinettet p 1940-tallet.

Alts, i tidsperioden rundt andre halvdel av september 1941 gikk tretten mann i land p Varangerhalvya. De skulle opprinnelig ha vre fjorten personer - syv russere og syv nordmenn, men p grunn av sykdom var den ene av nordmennene (Franz Oskar Juopari) blitt igjen i Murmansk. Det var ogs blitt gjort forandringer i forhold til hvordan de skulle komme seg til Finnmark. Den opprinnelige planen var soldatene skulle bli flyet inn over Finnmark og bli sluppet ut i fallskjerm. Men planene ble endret etter en fallskjermulykke der agenten Ivar Eriksen omkom. Det var p fallskjermtreningen i tiden fr oppdraget. Hendelsen frte til at de andre nordmennene nektet gjennomfre oppdrag med fallskjermdropp.[2] Gruppa mtte dermed reise til Finnmark med ubt til Varangerfjorden og Finnmark. P nordsiden av Varangerfjorden gikk ubten i ly av mrket opp til overflaten. Soldatene gikk s om bord i gummibter og rodde inn til land ved Langbunes. De kunne trygt g i land ved Langbunes da det ikke var fastboende i omrdet.

Soldatene som gikk i land var Ragnvald Mikkelsen fra Kramvik, Ingvald Mikkelsen fra Komagvr, Hkon Halvari fra Kiberg, Hilmar Heikkil fra Kiberg, Gunnar Berg fra Vard, Richard Johansen fra Bugyfjord i Sr-Varanger. I tillegg var det Kola-Russerne (russere med forfedre fra Norge) Hkon og Kre ien fra Tsypnavolok p Fiskerhalvya. De var brdre. Kola-Russerne fungerte som tolk innad i gruppa mellom russerne og nordmennene. Gruppa ble ledet av russeren Georgij Kudrjavtsev. Han var seniorlytnant i Nordflten. Nestkommanderende var en kapteinlytnant fra NKVD, Aleksej Jersjov. Og det var radiotelegrafistene Mikhail Baranov og Sergej Sjetinin og lytnant Sergej Smetanin. De var alle tilknyttet Nordfltens etterretningsavdeling.[3]


I flge Morten Jentoft (2008) skal bildet vise: foran til venstre Aleksej Jersjov. Bak til venstre Richard Johansen fra Bjrnevatn og Oskar Johnsenbak tilhyre. Men i flge andre kilder er det Hilmar Heikkil som str oppe til hyre i bildet (se kommentar under). Det kan bety at Oskar Johnsen ikke eravbildet her, eller at han er en av de to udentifiserte personene p bildet.

Etter at de hadde gtt i land p Langbunes gikk gruppa opp p fjellet og til Komagdalen. Rikard Eriksen som var en av de russiske kontaktene p Varangerhalvya i 1941, fikk ikke vite om deres ankomst fr det hadde gtt noen dager. I flge han treffer handem ved en tilfeldighet da han sammen med sin nev Ingolf Eriksen drar p rypejakt oppover Komagdalen. I Kirojnk, i Komagdalen, treffer han og neven som sagtp soldatene. De oppholder seg da i ei litaslttehytte, dvs. i ei tmmerhytte kalt Frostborg. De kom ikke overraskende p gruppa. Vaktposten for gruppa skal ha sett Rikard og neven lenge fr de kom framtil hytta. Rikard rdet gruppa til flytte lengre opp i dalentilBjrneskarhytta, somligger2 mil fra havet. Problemetvar at de n for nrt folk. Del i ei hytte som l i etomrde som var ganske s mye brukt av folk i nromrdet. Gruppa etterfulgte rdet. Hytta i Kirojnk blir fortsatt brukt, men n sommtested mellom agenter og informanter.[4]

Da Rikard Eriksen mter gruppa hadde de allerede ha vrt i aktivitet. De skal blant annet ha vrt i Kiberg. Her skte de kontakter som kunne skaffe informasjon om tyskernes aktiviteter i omrdet. En av de som ble rekruttert var Erling Malin. De fikk ogs med en allerede eksisterende kontakt. Det var Alfred Mathisen fra Kiberg. I tiden som fulgte ble det samlet inn etterretning fra Vard, Vads og andre steder p Nordsiden av Varangerfjorden. En av de som samlet informasjon var Rikard Eriksen som syklet rundt og snakket med folk. Informasjonen ble s brakt videre til gruppa som hadde radiokontakt med Murmansk. Informasjonen ble samlet inn for finne ut hvor det var mulig utfre g i land med sovjetiske styrker. Ut fra de opplysningene de samlet inn mente de i gruppa at en russisk landgang var mulig flere steder i Finnmark da det tyske forsvaret langs kysten ikke var noe srlig godt utbygd ute ved kysten hsten 1941.[5]

Rikard Eriksen og Alfred Mathisen var blitt rekruttert av det russiske etterretningsnettverket flere mneder tidligere. Rekrutteringen skal ha skjedd via russernes norske kontakter p Varangerhalvya. Eriksen og Mathisen bidro blant annet med videreformidle informasjon til andre agenter som tok det over havet. Det kunne vre opplysninger om tyskernes etableringer, forsyningslinjer og annen aktivitet som pgikk langs kysten og grensen av st-Finnmark.[6]


Bildet viser Komagelva som renner ut i Varangerfjorden (Foto: rjan Werner Jensen)


[1]Eriksen 1979: 22-23, Jacobsen 2007: 57-58

[2]Eriksen 1972: 30

[3]Eriksen 1979: 23-24, Jentoft 2008: 106. Eriksen skriver at en av russerne blir kalt Misja. Han beskriver ogs at en av disse var kodeekspert og en skal ha hatt sersjants grad (Eriksen 1979: 23-24).

[4]Eriksen 1969: 26

[5]Eriksen 1969: 27-28, 84

[6]Eriksen 1969: 12-22

Flukten til Sovjetunionen 1940 del 11 - P flukt fra tyske soldater

Spionring blir avslrt og jaget

Etter ha vrt i aktivitet en kort stund skulle etterretningsarbeidet f en ny vending. P kvelden den 6.oktober kom de russiske agentene som avtalt til mtestedet i Kirojnk. Her skulle de mte informanten Alfred Mathisen i gammen i Kirojnk i Komagdalen. Gammen tilhrte folk i Komagvr. P et eller annet vis hadde en annen person som ikke skulle vre her ogs dukket opp. Jentoft skriver, [..] tilfeldigvis hadde ogs Benjamin Hagala fra Komagvr dukket opp ved Kirojnk [..]. Som sagt tidligere, dette omrdet var et areal som ble brukt av flere av de som bodde p kysten. De russiske agentene, sjefen, nestkommander-ende, Hkon yen og Hkon Halvari fikk seg en overraskelse da de pnet dra. Russerne tok dette svrt alvorlig og vurderte likvidere de to i gammen. Etter et lengre avhr av den uventede gjesten ble han satt fri. Hagala ble tvunget til underskrive en kontrakt der han forsikret at han ikke skulle avslre hva han hadde sett, og der han ble tvunget til love og bli informant for russerne. Sent p kvelden slapp han avgrde. Fr han dro s han at Alfred Mathisen ikke ble sluppet fri. Nede i Komagvr fortalte Benjamin sin bror hva han hadde opplevd. Hans bror varslet lensmannen, som igjen mest sannsynligvis har varslet tyskerne. Fra russernes side, og de nordmennene som deltok, ble denne handlingen sett p som angiveri. Hva brdrene Hagala tenkte vet man ikke, men man kan ikke se bort fra at det var et forsk p vre en god samfunnsborger og noen som forskte redde en bekjent som satt fanget hos fremmede agenter. Alfred Mathisen skal dagen etter ha blitt arrestert hjemme hos seg selv. Han ble senere utsatt for harde forhr fr han ble dmt til dden. Han ble henrettet 23.juni 1942[1]

Den 7.oktober fikk denne operasjonen en ny vending. Gruppa gikk fra vre usynlige agenter til bli jagede spioner. Tidlig om morgenen den 7.oktober drar Rikard og Ingolf Eriksen fra hytta Fredheim i Komagvr. Deres skalkeskjul er at de skal p fisketur. De gr opp til Kirojnk og til den omtalte gammen. Her mter de som avtalt de andre agentene. Det var den russiske lederen, nestkommanderende, Hkon ien og Hkon Halvari. Resten av gruppa var igjen i Bjrnskarhytta. Det Rikard og Ingolf ikke vet, er at de har blitt observert p tur opp p fjellet. Denne observasjonen hadde muligens ikke vrt s farlig hvis det ikke hadde vrt for det som skjedde dagen fr. Mens de sitter og snakker i hytta og ser p kart fr de melding fra den som l ute i terrenget og var vaktposten at det nrmer seg folk. De blir etter hvert klar over at de holder p bli omringet av tyske soldater. For ikke bli fanget tar de sjansen p rmme lengre opp p fjellet. Under flukten blir Kola-nordmannen Hkon ien sterkt skadet. Han tar sitt eget liv for ikke bli tatt til fange av tyskerne. To tyskere skal ogs ha blitt drept i kamphandlingene. De andre kommer seg unna. Under flukten kom de fra hverandre. Rikard Eriksen og Hkon Halvari flykter i lag, mens Ingolf Eriksen flykter alene. De to russiske offiserene flykter sammen. Etter hvert kommer de alle seg til hytta i Bjrneskaret. Her innser de at de m finne et bedre skjulested da omrdet er utrygt og mye beskt. De neste dagene blir preget av sterk kulde, vind, sn og sult. I tillegg de m lage seg egne ski for komme seg fram i snen, og de m lete etter radioutstyr i terrenget. Hele turen er sterkt preget av fysisk og psykisk utmattelse. Gruppas ledere, de russiske offiserene, har ikke kontroll p situasjonen og mislykkes med lede sine menn. Det ender med at de den 17.oktiber blir overtalt til ta et valg. De kan 1) enten kan de bli p igjen fjellet hvor de mest sannsynligvis vil sulte eller fryse i hjel, 2) eller s m de innse at de har mislyktes og kalle opp Murmansk over radioen og be om bli hentet. De russiske offiserene gr motvillig med p det siste forslaget. Murmansk blir kalt opp og det blir avtalt at de skal bli hentet med ubt ved Langbunes kl.00.00 natt til sndag 19.oktober. Gruppa begynner g ned fra fjellet tidlig om morgenen lrdag 18.oktober. Etter 16 timers marsj er de nede ved havet. Turen er preget av et umenneskelig slit. Soldatene og informantene har ikke spist ordentlig mat p flere dager. Etter noen timers venting p angitt sted, innser de at de ikke vil bli hentet. Ubten dukker ikke opp. De har ingen alternativ plan. P Langbunes bodde det tidligere en familie, men som hadde flyttet der fra. Flyktningene bryter seg s inn i det fraflyttede huset. Her finner de sukker som de koker i vann. Dette er den eneste maten de har. De finner ogs gulvplass som de kan sove p[2]

Langbunes er ikke et blivende sted for 14 mann p rmmen da ubten heller ikke kom den pflgende natten. Natt til 20.oktober ble det bestemt at gruppa mtte ta sakene i egne hender. Ingvald Mikkelsen og Richard Johansen ptok seg oppdraget med g til kjentfolk i Komagvr for f tak i mat til de i huset. Mens Ragnvald Mikkelsen, Hkon Halvari og Rikard Eriksen begynte g mot Kiberg for f tak i en bt som de kunne bruke for komme seg over til Russland. I Komagvr klarte Ingvald og Richard f tak i mat. De tok med en saueskrott og noen poteter tilbake til de andre i Lanbunes. Ragnvald, Hkon og Rikard gikk ikke direkte til Kiberg. De stoppet opp hos en slektning av Rangvald i Kramvik. Det var hans bror Albert. Her fikk de vite at de ikke kunne fortsette videre til Kiberg da stedet var fullt av tyskere. De valgte da bli igjen i Kramvik. Her fr de gjemmer de seg under gulvet p huset til Albert.[3]

De som har gjemt seg i Kramvik skjnte raskt at flyktningene i Langbunes var utsatt. De fr derfor ordnet det slik at Albert Mikkelsen gr til Grunnes for ske hjelp fra en bekjent. I Grunnes tar Albert kontakt med Erling Malin. Erling blir bedt om dra til Langbunes og be de gjenvrende i huset om flytte til en hule. Hula ligger en kilometer ovenfor veien av Langbunes. Dette blir ikke godt mottatt av de gjenvrende i huset. De har ikke noe lyst nok en gang dra ut og fryse p fjellet i flere dager. Hvis de skal dra m det i s kan det frst skje nr det blir mrkt.[4]


[1] Eriksen 1969: 39-41, Jentoft 2008: 108

[2] Eriksen 1969: 29-81

[3] Eriksen 1969: 82-84

[4] Eriksen 1969: 84

Flukten til Sovjetunionen 1940 del 12 - Nordmenn deltar i sk

Nordmenn bistr Tyskerne

Karl Gustav Lindseth var 42 r i oktober 1941. Han bodde i Nesseby og var til daglig sjfr ved Finnmark fylkesveivesen. I vegvesenet kjrte han lastebil p veistrekningen Grasbakken ? Kirkenes. Denne jobben hadde han hatt siden oktober 1940. Moltke [sic] Kristoffersen var 25 r. Han bodde fortiden p Grasbakken i Nesseby og var kollega av Karl Gustav Lindseth.

Lrdag 18.oktober ble de to brytebilsjfrene innkalt til vegvesenets kontor i Vads for ha et mte med ingenir Irgenes. Ingenir Irgenes fortalte dem at vegvesenet hadde ftt et bryte opp veien mellom Vads og Kiberg. Dette var p ordre fra den tyske vernemakten.

Dagen etter, sndag 19.oktober var karene klare. Klokken 15.30 startet de fra Vads og begynte kjrte mot Kiberg. Brytebilen ble fulgt av to lastebiler. P lasteplanet til lastebilene satt det tyske soldater. Det str ikke noe om det i dokumentene, men tyskerne p lasteplanet satt mest sannsynligvis ikke i friluft. De satt nok under en slags seilduk. Kollonen skulle etter planen stanse i Komagvr for overnatte der. Men i Komagvr var det ikke mulig f tak i overnattingsplasser. Kollonnen mtte da fortsette mot Indre-Kiberg. Her fikk de overnatting.

Dagen etter, i ett-to tiden mandag 20.oktober, gjorde kollonen seg klare for kjre tilbake til Komagvr. De to brytebilsjfrene hadde n ftt selskap av vegvokter Jentoftsen [sic]. Jentoftsen satt p fordi han trengte haik til veivesenhytta rett utenfor Komagvr. Anthon Ebeltoft Jentoftsen var 57 r og jobbet som vegvokter for Finnmark fylkes veivesen. Han hadde sitt faste bosted i Indre-Kiberg, men n skulle han som sagt til hytta Solvang. Hytta l 13 km fra Indre-Kiberg, og rundt rundt 3-4 km fr Komagvr. Hytta hadde en innredd etasje med bislag og loft. I frste etasje var det et kjkken og soverom. Anthon brukte bo p hytta nr han var p arbeid p strekningen mellom Vads og Svartnes. Her m det sies at det er to omrder p denne strekningen som heter Svartnes. Det ene omrdet ligger mellom Kramvik og Lanbunes, mens det andre ligger p fastlandet ved Vard. Vel framme ved "Solvang-hytta" ble Anthon satt av. Kollonnen fortsatte s videre og var framme i Komagvr kl.15.30.

I hytta satte Anthon tingene fra seg og gikk ut for arbeide. Arbeidet besto blant annet av jevne ut brytekanter langs veien. Da han var ferdig gikk han til bekken som rant like ved hytta for hente vann. Mens han sto her fikk han ye p et tysk fly som kom sustende rett over hode p han.

Vel framme i Komagvr fikk de to brytebilsjfrene beskjed om at de ikke fikk dra tilbake til Vads, men at de mtte bli i Kommagvr. De hadde tidligere ftt beskjed om at de ville bli permittert klokken 17.00. Lytnanten som fortalte dem dette sa at de mtte bli her til kl.19.00. Det hadde n gtt noen timer siden sist de hadde spist. De spurte derfor om det var mulig f mat. Det var det ikke. Men de fikk tillatelse av lytnanten til kjre til vegvokteren for se om han hadde noe mat tilby dem. Klokken var n blitt rundt fire. De to karene satte seg i lastebilen og kjrte utoverover fjorden til Anthon. Da de nrmet seg hytta kunne de se vegvokter Anthon E. Jentoftsen st p utsiden. De kjrte ned og gikk de ut av lastebilen. P utsiden av hytte ble de stende og snakke med Jentoftsen. Mens de str her fr de ye p signallys som svever i lufta i retning Langbunes. Mens de str og ser p dette mener en av karene at han hrer noe som kan minne om skudd. De er selvsagt ikke klar over hva som skjer lengre ut i fjorden, og de visste nok heller ikke grunnen til at de var der de var, var p grunn av tyskernes jaktet p russiske soldater. Ut fra det som kan leses ut fra rapporten ser det ut til at karene utenfor hytta ikke bet seg noe srlig merke i det som skjedde. Avstanden fra Langbunes og hytta var nok ogs for stor til at de helt kunne forst og f oversikt over hva som utspant seg i deres nrmorde. Det er usikkert om det disse tre karene hrte var kampene p Langbunes, eller om det var noen annet. Men klokkeslettet stemmer snn omtrent med det som blir antydet i litteraturen. Konklusjonen kan vre at det de hrte og var vitne til var kampene mellom partisanene og tyskerne ved Langbunes. Det er da hensiktsmessig ta med kamphandlingene p Langbunes her.


Kartet viser den stlige kysten av Varangerhalvya. Bebyggelsen er merket av med lilla farge, mens veien langs kysten er merket av med grnn farge.

Det bryter ut kamper p Langbunes

Tidligere p ettermiddagen hadde Erling Malin oppskt rmlingene Lagngbunes. Han visste de l utsatt til i Langbunes og oppfordret de 11 gjenvrende i huset om forlate det til fordel for ei hule p fjellet, men de ville ikke hre p han. Malin forlot gruppa og Lanbunes med uforrettet sak i 14-tiden. Relativt kort tid etter han hadde dratt fikk de i huset ftt ye p noen menn som nrmet seg huset. Det var da, i flge Eriksen (1969: 87), begynt bli mrkt. Ut fra de observasjonene som ble gjort av karene hos vegvokter Jentoftsen, var klokken blitt over fire p ettermiddagen.

Inne i huset ved Langbunes hadde man som sagt oppdaget tyskerne som nrmet. Det eneste de kunne gjre for ikke rpe seg var holde seg helt i ro og vre stille. Deres eneste hp var at tyskerne gikk forbi. Det gjorde de ikke. Tyskerne gikk mot huset. De frste som entret huset var en tysk lytnant og en mening. I det den tyske lytnanten kom inn dra ble han angrepet. Han ble stukket med kniv flere ganger. Dette var starten en kamp p liv og dd. I treffningene som fulgte ble en tysk offiser drept p utsiden av huset med en hndgranat. Gunnar Berg skal (i flge litteraturen) ha drept flere tyske soldater, mens Kollanordmannen Kre ien skal ha drept minst en. En tysker skal ha blitt skutt i fjra. Gunnar Berg ble etter hvert drept sammen med den russiske lederen for operasjonen. De ble drept av sine egne da de ble tatt for vre tyskere i det mrke kaoset som utspant seg. Kampen skal ikke ha hatt noen langvarig karakter. Den skal ha vrt korte og heftige. Hans Kristian Eriksen skriver i sin bok at flere tyske soldater skal ha blitt drept. Den tysk offiser som ble knivstukket skal ha overlevd til tross for at han var hardt sret. Av de i russisk uniform skal tre ha blitt drept.[1]


[1] Eriksen 1969: 86-92

Flukten til Sovjetunionen 1940 del 13 - Tyskerne henter forsterkninger

Spionene er funnet og tyskerne henter forsterkninger

Da de to karene hadde ftt i seg mat hos vegvokter Jentoftsen satte de seg i brytebilen og kjrte tilbake til Komagvr. Da de dro tilbake var klokka blitt rundt 17.30. Tilbake i Komagvr fikk de vite at tidspunktet for hjemreise igjen var endret. De fikk beskjed om bli i Komagvr i pvente av nrmere ordre. I Komagvr ble de sittende i brytebilen. Man kan anta at de ikke var helt klar over hva som hadde skjedd, eller hva som skjedde rundt dem.

Klokken 19.45 kom en tysker til de ventende brytebilsjfrene. Han ga dem beskjed om at de mtte kjre mot Vads. Her skulle de mte en kolonne som de skulle ta med seg tilbake til Komagvr. De kjrte mot Vads. Ved Ekkery traff p seks lastebiler med soldater og to motorsykler. Det var kollonen de skulle ta med seg. Ved Ekkery snudde de og returnerte med tyskerne til Komagvr. I Kommagvr fikk de igjen beskjed om at de mtte vente tilny ordre ble gitt.Det haddengtt noen timer siden de hadde spist hos vegvokter Jentoftsen. De spurte en lytnant om det var mulig f spist noe mat. Han svarte at detskulle han srge for. De tolket det i alle fall slik. Mens de ventet p maten og nye ordre gikk de inn til postpner Gunnar Gundersen for vente der. Brytebilen ble stende p utsiden med motoren i gang. Mens de satt her hos postpneren kom det inn to tyske soldater bevpnet med gevr. Klokken var da nrmere 23 p kvelden. Soldatene ba de to brytebilsjfrene om flge med dem ut. De ble s beordret om g til et annet hus i Komagvr. Her traff de p etbefal av lavere grad. Av befalet ble de n tatt i forhr.

Befalet nsket f vite hva de hadde fortatt seg denne dagen. Han spurte s hvorfor de hadde kjrt med lyskasterne p da de ved 16-tiden hadde kjrt ut av Komagvr. Han siktet da til turen de hadde hatt til Jentoftsens hytte. Kristoffersen fortalte tyskeren at de mtte ha lys nr de kjrte brytebil. Tyskeren mistenkte brytebilsjfrene for ha signalisert med lysene til noe ved veien. Kristoffersen fortalte i det senere avhret hos politiet at lyskasteren p bilen ikke var i orden. Ledningene satt ikke ordentlig i. Dette frte til at lysene blinket nr de kjrte i humper p veien. Dette var sannsynligvis grunnen til at tyskerne hadde blitt mistenksomme.Tyskerne mentede hadde signalisert med lysene til noenved veien, muligens til fienden. Kristoffersen spurte s etter lytnanten som de hadde snakket med tidligere. Han kunne norsk og han kunne hjelpe dem forklare alt. Dette var ikke det tyske befalet s interessert i. Befalet valgte heller avbryte Kristoffersen og hans innsigelser. De to mennene ble deretter beordret til sette seg p to stoler som ble satt fram. De skulle ikke rre seg av flekken. Befalet sa at de skulle bli sittende her til neste morgen. De spurte da om de kunne f tillatelse til g ut og sl av motoren p brytebilen. Det fikk de ikke. Her er det helt klart at tyskerne var i alarmberedskap og de var mistenksomme ovenfor alle som var i omrdet og somhadde vrt iaktivitetiLangbunes omrdet. De ville nok sikre seg at de to nordmenne ikke skulle f flere sjanser til "signalisere" med lysene.

Et lite stykke utenfor Komagvr bodde urmakeren Aleksander Sjirnov [sic]. Han hadde tatt med seg sin familie og evakuert fra Vard til ei hytte ved Komagvr. Hytta var hans. Denl et stykke fra den nrmeste bebyggelsen, det vil si rundt 400 meter fra nrmeste hus og 150-200 meter fra hovedveien. Hans nrmeste nabo var en Jolgonen [sic]. Aleksander hadde ikke gjort s mye vesen av seg, i flge han selv. Han var av den oppfatning at det var f som visste at han bodde der. Men ting hadde endret seg. Hendelsene i omrdet hadde gjort alle hus og personer interessante for tyskerne, og et hus med en russer ville nok vre spesielt interessant for tyskerne etter dagens hendelse med mistanke om russiske spioner i omrdet.

Familien Sjirnov hadde gtt og lagt seg da det plutselig banket p dren. Hytta var som sagt iflge Sjirnov godt skjult og ukjent for de fleste. Aleksander fortalte i et senere avhr at tyskerne ikke kunne ha visst om hytta uten ha ftt hjelp. Aleksander sto opp og pnet dra. I det han pnet drable han mtt med lommelykter som lyste han i ansiktet, og inn drpningen kom det to soldater med vpen rettet mot han. Utenfor hytta var det flere soldater, i flge Aleksander. Han skjnte lite tysk, men han forsto spass at det ble gitt ordre om at han skulle kle p seg og komme ut. Han spurte hvor de skulle. Tyskerne sa at det ikke var noe farlig. De gikk opp til hovedveien. Her sto det flere biler og enda flere soldater. Aleksander noterte seg at det var flere tyske soldater som gikk ut og inn av huset til Hagala i Komagvr.

Mens dette pgikk satt Lindseth og Kristoffersen p hver sin stol i et bygg i nrheten. Inn kom det soldater somba Kristoffersen om reise seg og flge med ut. Lindseth skulle bli sittende. Klokken var da cirka 23.30. Kristoffersen ble tatt med ut og mtte flge soldatene ned til veien. Ved veien sto soldater som sto oppstilt. Kristoffersen ble beordret til stille seg sammen med russeren Aleksander. De kjente ikke hverandre fra fr. Her ble de stende. Etter en stund kom en offiser bevpnet med maskinpistol til dem. Han kommanderte sivilistene til g i front for hele avdelingen. Avdelingen som de gikk foran skal i flge Kristoffersen ha utgjort rundt100 mann. Med de to sivile i front gjorde den tyske offiseren tegn p at hele avdelingen skulle sette seg i bevegelse og begynne g. Offiserengjorde ogs klart forde to sivile i front at de ikke fikk lov til lpe. Hvis de lp ville de bli skutt. Alle gikk n i samlet flokk langs hovedveien mot Kiberg. To sivile gikk i front med en mengde tyske soldater bak.

Da de hadde gtt et stykke ble de to i front plagt bre ammunisjon. Det var for lette byrden hos soldatene. Aleksander ble ppakket s mye ammunisjon at han fikk vansker med bre det. Han fikk til slutt hjelp av en tysk soldat som tok en del av byrden. Et kort stykke fr de var kommet fram til det som Aleksander omtaler som Mikklhi-hytta [sic], ble de kommandert til stoppe. Kristoffersen forteller at de stanset ca.100 meter fra hytta der veivokter Jentoftsen holdt til. Det er mulig at de omtaler den samme hytta, men at de har ulike referanser til den samme hytta. Da de hadde stanset ble en mindre gruppe soldater kommandert fram. Offiseren beordret soldatene til legge seg i en halvsirkel rundt hytta. Da det var gjort ble ogs Kristoffersen kommandert fram. Han fikk ordre om g til hytta og underske om det var folk i den. En soldat med maskinpistol skulle flge med han ned til hytta. Da de kom fram til hytta stoppet soldaten opp. Kristoffersen ble s beordret om g inn og underske hytta. Kristoffersen gikk til bislagdra og banket p, ingen pnet. Han fikk da ordre av soldaten om g inn gjennom vinduet p bislaget. Soldaten gjorde tegn p at han mtte vre tilbake innen 3 minutter fr han ville begynne skyte. For komme seg inn gjennom vinduet mtte Kristoffersen rive ut hele vindusfanget p bislaget. Mens dette skjedde satt russeren Aleksander oppe ved veien sammen med de tyske soldatene som ikke var direkte involvert i det som skjedde nede ved hytta. Det var mrkt og de som satt oppe ved veien kunne ikke se hva som skjedde nede ved hytta.

Anthon E. Jentoftsen hadde gtt og lagt seg rundt 20.30. Han hadde ftt noen timer svn da han ble vekket av banking p bislagdra. Klokka var da blitt rundt ett p natta i flge han selv. Bankingen ble etterfulgt av klirring i glass. Jentoftsen trodde det var en innbrudd og sto opp for se hva som var p ferde. Til hans store overraskelse traff han p brytebilsjfr Kristoffersen som hadde vrt p besk hos han tidligere p dagen. Anthon sto i bare undertyet og utbrt: Hva i all verden. Er du her!. Kristoffersen forklarte i all hast at han var kommandert inn av tyskerne for f han ut n med en gang. Jentoften svarte at tyskerne mtte komme inn hvis de ville han noe. Kristoffersen varslet tyskeren at det var en sivilperson inne i hytta. Tyskeren ropte da at de mtte komme seg ut straks. Kristoffersen ba Anthon flge med han fr han hoppet ut gjennom vinduet p bislaget. Da Anthon skulle gjre seg klar til klatre ut vinduet utviklet det hele seg i en mer dramatisk retning. Soldaten utenfor kommanderte Kristoffersen til komme seg unna hytta fr han fyrte av en salve mot bislaget. Oppe ved veien hrte de hva som skjedde. Russeren Aleksander spurte soldatene hva der var, og de sa at det var lyden fra en maskinpistol. Inne i bislaget ble Anthon truffet i hyre arm. Han satte i et skrik og falt sammen p jordgulvet. Deretter kastet soldaten en hndgranat inn gjennom vinduet p bislaget fr han selv kastet seg i dekning sammen med Kristoffersen. Inne i bislaget gikk granaten av og jordspruten sto rundt Anthon. Smellet gjorde at han svimte av. Da de oppe p veien kastet seg ned da de hrte smellet fra hndgranaten som gikk av. I boka til Eriksen (1969: 85) blir det fortalt at skytingen ble hrt i Kramvik.

Kristoffersen ble s p ny kommandert inn i hytta av soldaten. Han skulle se om det var flere personer inne i hytta. Kristoffersen gikk inn. Det frste han s var Anthon som l urrlig p gulvet i bislaget. Han gikk videre. Han fant ingen andre i hytta. Han gikk ut og fortalte dette til den tyske soldaten. P dette tidspunktet hadde Anthon vknet til bevissthet inne i bislaget, men turte ikke rre seg. Mens han l her hrte han en stemme p utsiden si: Ja, nu er en mann dd. Etter kort tide etterp kom soldater inn dra. Anthon anslo at det var om lag ti soldater som var inne i hytta og tok den til nrmere ettersyn. Ingen av disse tok seg bryte med sjekke vegvokteren som l ute i bislaget og s livls ut. Kristoffersen var ogs inne i hytta sammen med soldatene. Han ble kommandert opp p en stol for sjekke om det var noen p loftet. Han pnet loftslemmen og heiste seg opp og lyste rundt med en lommelykt. Loftet var tomt. En av de tyske soldatene gjorde deretter akkurat det samme som Kristoffersen. Han gikk ogs opp p lofte for dobbeltsjekke. Soldatene og Kristoffersen gikk s ut av hytta. P utsiden ble Kristoffersen beordret til underskte to uthus som sto like ved mens soldatene sto et stykke i fra. De var nok klar til skyte hvis de s noe mistenkelig. Kristoffersen mtte sparke opp drene p begge uthusene fr han gikk inn. Nr Kristoffersen hadde forsikret at det ikke var noe i uthusene gikk s tyskerne inn for kontrollere at det stemte. Da de var ferdig gikk de opp til hovedveien for oppstilling.

Inne i bislaget l fortsatt Anthon og var urrlig. Han ventet til det ble helt stille. Han turte ikke rre p seg av fryktet for bli skutt hvis tyskerne oppdaget at han fortsatt var i live. Inne i bislaget var Anthon kun kledd i undertyet. Det var kaldt og han bldde fra skuddsret i armen. Da det var blitt helt stilt p utsiden vget han rre p seg. Han gikk inn i hytta og la seg i senga. Han tente ikke p noe lys da han var redd tyskerne skulle se det.

Flukten til Sovjetunionen 1940 del 14 - Tyskerne gr mot Langbunes

Oppe p veien snakket befalet sammen. Det ble s beordret at avdelingen skulle fortsette videre utover Varangerfjorden mot Langbunes i retning Kiberg. Igjen ble de sivile beordret til g foran. De gikk til de kom til brua ved Langbunes. Her ble det p ny beordret stans. Styrken gikk n av veien og fortsatte ut i terrenget p sjsiden. Da de var kommet et stykke ned p neset, ble det kommandert holdt. Styrken ble n delt inn i mindre enheter. Tyskerne mente de kunne se noe som lignet p et hus. De to sivilistene ble sammen med en soldatbeordret om underske huset nrmere. Fr de gikk ble det vist med tegnsprk og peking p klokka at de mtte vre raskt tilbake, ellers ville det bli skutt.Et stykke fra "Huset" ble de sivile beordret av soldaten om ta det nrmere i yensyn.Huset som de skulle underske viste seg vre ei steinrys, en varde. Sivilistene gikk tilbake soldaten og fortalte hva de hadde sett. Soldaten signalisert s med lys opp til hovedveien. Flere soldatene kom til. Det tyske befalet snakket sammen. Hele troppen snudde s om og ble beordret videre nedover skrningen og mot sjen.

Det ble p ny beordret stans. Kristoffersen ble s bedt om komme fram. De spurte han hvor de tre husene i Langbunes befant seg. Kristoffersen mtte si som sant var at han ikke visste om hus i omrdet da ikke var kjent her. Han hadde kun vrt p denne strekningen to gang tidligere. Det var en gang han hadde tatt buss til Kiberg, og n i forbindelse med nvrende bryteoppdrag. Aleksander brt n inn og forskte bist Kristoffersen. P en blanding av norsk og tysk forskte han gjre det forstelig for tyskerne at Kristoffersen ikke var kjent i omrdet. Da henvendte tyskerne seg til han og spurte hvor badstuen var. Aleksander fortalte dem at han heller ikke var kjent i omrdet. Han hadde ikke bodd hers lenge. Han var opprinnelig fra Vard og hadde noks nylig evakuert til Komagvr. Tyskerne ble veldig misfornyd med svarene de fikk. Det er mulig at de trodde de to sivile ly. Ett av befalene trakk fram en pistol og truet dem, mens en annen gjorde klar en hndgranat. Kristoffersen ble spurt flere ganger om husene. Men han prvde fortelle det tyske befaletat han bodde 125 km fra dette stedet, det vil si lengre inn i Varangerfjorden, og her kjrte han til vanlig lastebil mellom Grasbakken og Nesseby.

Tegningen viser tysernes bevegelser p veien ovenfor Langbunes. Her ser vi hvordan de bevegde seg ned mot steinrysa/varden fr de gikk mot selve bebyggelsen. Alt skjedde i stummende mrke. Dette var en tid da utelys og lys langs veien enn ikke eksisterte.

Tyskerne mtte gi opp. Styrken ble p ny satt i bevegelse. De gikk ned mot sjen. De to sivilistene mtte igjen g foran. Mens de gikk speidet tyskerne hus. Plutselig fikk de ye en bygning. Den sto lengre ned i skrningen fra veien. Aleksander forteller at bakken var dekket med sn, men det var allikevel temmelig mrkt. De gikk mot det som viste seg vre flere bygninger som begynte avtegne seg i mrket. Et stykke fra bygningenegikk soldatene i stilling. De sivilistene ble s beordret fram med ordre om underske det som ansett for vre hovedhuset. De skulle se om det var noen inne i huset. De fikk med seg en lommelykt. Lommelykten skulle de henge i et av vinduene i huset med lyset mot soldatene. Dette kan nok framst som litt merkelig men hensikten var nok den at soldatene lettere skulle kunne se bygningen og hvilken bygning som ble underskt. Lyset fungerte da som en slags veiviser for hvor de skulle skyte hvis det skulle vise seg at det var fremmede soldater i huset. De to sivile mtte vre tilbake innen ti minutter, eller ville det bli kastet hndgranater. Klokken var da blitt kvart over ett (kl. 01.15, 21.oktober). Det var 300 meter ned til hovedhuset. P vei ned til hovedhuset kunne de se at det var to dde tyske soldater som l i snen. Framme ved hovedhuset lyste Kristoffersen inn i huset for se om det var noen der. Han kunne ikke se noen.

De som hadde vrt der haddeforduftet. Partisanene som hadde deltatt i kampene hadde delt seg opp i grupper og skt skjul andre steder. Ingvald Mikkelsen og Kre ien hadde flyktet stover mot Kramvik. Her hadde de skte tilflukt hos Albert Mikkelsen. Albert hjalp dem. Han skjulte dem sammen med de andre tre som hadde flyktet hit og l skjult under gulvet. De resterende, Richard Johansen, den russiske lederen og to andre russere hadde blitt igjen i huset. Rikard Eriksen hadde tidligere fortalt Richard Johansen om kontakten i Persfjord. Dette var en person som Johansen kunne oppske og f hjelp hos hvis det ble ndvendig. Etter kamphandlingene forskte Richard og f russerne til bli med han til Persfjorden, men russerne var innstilt p bli ved Langbunes. Russerne nsket vente p ubten, men Richard Johansen klarte til slutt overtale dem til forlate huset i Langbunes og bli med til Persfjord. De snek seg ut i ly av mrket og opp p fjellet og videre mot Persfjord. Om Hilmar Heikkil var i huset da dette skjedde forteller ikke litteraturen noe om. Men Hilmar skal ha blitt s forbanna p de russiske lederne at han forlot russerne og de andre i Langbunes i sinne. Han gikk alene til Kiberg. Her han skte tilflukt hos slektninger. En som ikke ble med de andre da de forlot Langbunes var Ingolf Eriksen. Han ble igjen i huset. Hvorfor han ble igjen kan man bare gjette seg til. Det kan hende at han ikke var klar over at de andre dro. Det kan vre at han ikke flte seg trygg p den strabase turen de andre skulle gjennomfre. Det kan vre at han ikke flte seg trygg p forlate huset, og at han ikke nsket bli med de andre ut p en ny ferd p fjellet. Den forrige turen hadde jo vrt svrt strabasis. Det er mulig han trodde at russerne ville komme til Langbunes med ubt og hente dem som planlagt. nsket han seg ikke tilbake til Russland? Ingolf Eriksen ble i alle fall igjen i huset. Her l han skjult under rste p huset da tyskerne kom tilbake p ny.[1]


Bildet viser bak fra venstre: Kre ien og Rangvald Mikkelsen. Foran fra venstre: Ingolf Eriksen, Hkon Halvari og Ingvald Mikkelsen. Av disse fem var det kun Rangvald Mikkelsen som overlevde krigen. Men han ble skutt rett etter krigen etter en flukt fra en russisk fangeleir i 1946. Kilde: Eriksen og Sivertsen 1993: 32

Inne i hytta utenfor Komagvr hadde Anthon Ebeltoft Jentoftsen ut p natta ftt s pass varme i seg at han klarte ta p seg klr. Med klr p seg gikk han ut og opp til hovedveien. Oppe ved hovedveien begynte han g innover mot Komagvr. Da han hadde gtt rundt 500 meter traff han p tre tyskere. Det var en offiser og to menige soldater. Den ene av soldatene, som kunne litt norsk, spurte hvor han skulle. Fra deres ststed m det ha vrt svrt mistenksomt mte p en mann med skuddskader som kom gende langs veien. Det var jo midt under en strre militr aksjon der man var p jakt etter fremmede soldater som hadde deltatt i en skuddveksling og drept tyske soldater. Anthon som bare for en kort stund siden hadde vrt nr ved bli drept var fortvilet. Grtende viste han soldatene sitt grenseboerbevis og fortalte dem at han var p vei til Komagvr. Han fortalte dem ogs om hva som hadde skjedd i hytta og at han hadde blitt skadeskutt av tyske soldater. De tyske soldatene lot han ikke g. Han var fortsatt under mistanke. De krevde at Anthon mtte bli med dem tilbake hytta og vise dem hva som hadde skjedd. For alt de visste kunne han vre en av de etterskte som var p flukt. Utenfor hytta viste tyskerne igjen sin mistenksomhet. De ble ikke med inn da Anthon gikk inn i hytta. De kom frst etter at Anthon ropte p dem inne i hytta at de kom inn. Inne i hytta viser Anthon de tre tyskerne p nytt sitt grenseboerbevis og forklarer igjen hva som hadde skjedd. Anthon fikk fortsatt ikke dra til Komagvr, men mtte bli med dem videre utover.


[1] Eriksen 1969: 90-97, Jentoft 2008: 110

Flukten til Sovjetunionen 1940 del 15 - Tyskerne angriper Langbunes p nytt

Alts, Ingolf Eriksen var fortsatt i huset da Kristoffersen og Aleksander var p utsiden og s inn gjennom vinduet. Utenfor hovedhuset kunne de se etterlatenskaper etter kamphandlingene. Her l det frakker, hjelmer og en maskinpistol i snen. Kristoffersen og Aleksander ble s ta med seg de dde opp til veien. De tok tak i en av de dde tyskerne og begynte frakte p den drepte. Tyskeren var stivfrossen og vanskelig bre. De klarte ikke bre den dde helt fram alene. De ropte til tyskerne at de trengte hjelp. Noen soldater ble s beordret fram og hjalp dem til frakte liket opp til veien. Da de kom opp ble de spurte de om det l flere der nede. De svarte at de hadde sett en dd person til. De ble dermed beordret til hente han ogs. De fikk 10 minutter p seg. Denne personen var lettere og de fikk bret han opp alene til de andre. De ble igjen spurt om det var flere der nede. De svarte "nei". De fortalte at de hadde sett militrt utstyr utenfor huset, blant annet et vpen. Igjen ble de beordret ned for ogs hente det de hadde sett. Aleksander nektet. Han sa at han ble ikke g flere ganger. Tyskerne aksepterte tydeligvis dette da Kristoffersen ble gikk alene nedover for hente tingene som l igjen utenfor huset.

Da Kristoffersen var ferdig med bre tingene opp ble det signalisert med lys mellom de tyske soldatene. De satte n i gang med skyte mot hovedhuset. De brukte ogs granater mot huset.

Etter en stund, cirka etter fem minutter, ble det igjen gitt signal med lys. Skytingen opphrte. Soldatene gikk n selv ned til husene. Frst gikk de mot badstua. Her gikk de i stilling utenfor. En av tyskerne la seg ned p bakken 10-15 meter fra badstuen med et maskingevr klar til skyte p badstua. Men han fikk problemer med gevret. Da maskingevret ikke lot seg ordne ble en gruppe soldater med rifler beordret fram. De stilte seg p linje og skjt mot badstuhytta. Det ble sbeordret stans. Sivilistene og noen tyske soldater ble deretter beordret til g mot hytta. En av de tyske soldatene kastet en hndgranat inn i badstua. Her gikk den av. Det ble ogs kastet granater mot hovedhuset, inn i hovedhuset og inn i vningshuset.

Da de nrmet seg hovedhuset s de at det l endaen dd tysk soldat her og to dde i russere i uniformer utenfor huset. Kristoffersen og Aleksander ble beordret inn i huset for underske om det var noe flere der. Inne i huset fant de en dde russer. Sivilistene bar ut russeren. I flge Kristoffersens forklaring var denne personen noks nettopp blitt drept. Han begrunnet dette med at den dde kroppen enn var varm. Iflge Eriksen (1969) ble en russer skutt og drept inne i huset under det frste angrepet. Men var det slik? Var det slik at russeren de bar ut hadde tidligere blitt sret for s drept under det andre angrepet? Hvis det var tilfelle, var det derfor russerne var s lite villig til dra fra Langbunes og over til Persjford? De nsket ikke forlate den hardt skadde medsoldaten? Var det derfor Ingolf Eriksen var igjen i huset, for hjelpe den skadde russeren og bist han?

Etter at Kristoffersen og Aleksander hadde bret ut den dde russeren mtte de inn igjen for hente ting inne i huset. I flge Aleksanders forklaring, som ble gitt noen r etter hendelsen - den 11.mai 1946, hadde noen av de tyske soldater stilt seg rundt den en av de dde russiske soldatene s l p utsiden. Ved siden av soldaten l det en pistol. De trakk seg s tilbake, og noen av tyskerne lftet sine vpen og skjt p russeren i snen. Pistolen ble ogs skutt i stykker.

Kristoffersen nevner ikke denne hendelsen i sin forklaring. Hvorfor tyskerne skal ha skutt mot russeren i snen sier Aleksander ingen ting om. Det virker heller ikke som om at han han noen forklaring p det. Etter skyte episoden spurte tyskerne de de sivile om de kjente russeren. De sa at de ikke visste hvem det var. Var dette personen som fortsatt var varm? Var han fortsatt i livet da de bar han ut? Hadde de vrt to som ble igjen for vente p ubten? Kan dette tyde p at gruppen var i opplsning etter hendelsen p fjellet og det som hadde skjedde p Langbunes?

Kristoffersen og Aleksander mtte etter hvert frakte likene opp til veien ved Langbunes. Frst dro de russeren som l inne i huset opp til veien. Oppe ved veien fikk de lne en skikjelke av tyskerne som var igjen p veien. Med kjelke og med hjelp fra et par tyske soldater fikk de dratt opp de to siste likene av russiske soldater.

P dette tidspunktet ser det ut til at Anthon og de tyske soldatene hadde kommet til Langbunes. Her s Anthon at det l to dde soldater i veikanten. Dokumentet forteller ikke hva Anthon og de tre tyske soldatene gjorde i Langbunes. Men man kan anta at offiseren snakket med andre tyskere her, og at Anthon ble satt utenfor mistanke. Anthon fikk lov til g tilbake til hytta. Offiseren lovet Anthon at han skulle bli hentet av en tysk bil som ville kjre han til sykehuset i Vads. Den skulle komme i lpet av formiddagen.

I Komagvr satt fortsatt den andre brytesjfren Karl Gustav Lindseth og ventet. Her satt han fortsatt under vakthold sammen med noen tyske soldater. Etter flere timer p en stol fr Lindseth etter hvert beskjed om vre klar med brytebilen. Han skal p kjreoppdrag. Han skal kjre mot Kiberg. Han hadde spurt en av soldatene hvor Kristoffersen var, men det kunne ikke soldaten svare p. Men s treffer Lindseth p en lytnant inne hos postpner Gundersen. Dette er en lytnant han ikke har truffet p tidligere. Han spr lytnanten om han vet hvor Kristoffersen er. Lytnanten svarer at Kristoffersen var ute ved Kiberg. Da Lindseth kommer ut ser han at det str tyske lastebiler utenfor huset til Hagala. To lastebilersto klar for sl flge med brytebilen som skulle kjre mot Kiberg. Fr de begynner kjre fr Lindseth beskjed om at han og kolonnen ikke skal kjre lengre enn til Kramvik.Klokken var da rundt tte p morgenkvisten 21.oktober.

Ved Langbunes var det oppstilling ved hovedveien etter endt oppdrag. De to sivile og soldatene begynte s g tilbake til Komagvr. Et lite stykke fra Langbunes traff de p Lindseth i brytebilen og de to andre lastebilene. Lastebileneble beordret til stanse. Alt som skulle lastes p bilene ble lastet p. Kristoffersen fikk plass i bilen sammen med Lindseth. Aleksander fikk ogs haik med en av bilene. Kolonnen ble n beordret til snu og returnere til Komagvr. Rundt klokken 9 var de p retur og p vei tilbake mot Komagvr. Anthon ble ogs hentet. Om han ble hentet av den samme kolonnen er sannsynlig. Anthon ble nok tatt opp av kolonnen ved at den stanset ved hytta og tok han p. Anthon er ogs nevnt i Eriksen (1969: 91). Iflge Eriksens framstilling blirJentoftsen neste morgen stuet inn i en tysk lastebil og kjrt til lege i Vads. Det l en haug med tyske lik i bilen, de falne fra Langunes.[1]Vel framme i Komagvr ble russeren Aleksander ble satt avog fikk lov til g hjem. Etter et kort stans i Komagvr fikk Kristoffersen og Lindseth kjre til Vads. Det var da blitt lyst ute. Anthon som var skutt i armen ble kjrt til sykehuset i Vads. De to brytebilen var framme i Vads rundt klokken 10.30. I Vads dro de opp til veikontoret og fortalte hva som hadde skjedd siden sist de var der og fikk i oppdrag bryte for tyskerne. Senere den samme dagen, 21.oktober 1941, mtte de ogs i forhr hos politiet i Vads for fortelle hva som hadde skjedd.


[1] Eriksen 1969: 91

Flukten til Sovjetunionen 1940, del 16 - "En stjlet bt"

En stjlet bt

Tyskerne hadde ikke oppdaget Ingolf som gjemte seg opp under taket p huset i Langbunes. Da tyskerne hadde trukket seg tilbake etter nattens skyting benyttet Ingolf anledningen til komme fra fra skjulestedet. Han rmte huset og dro til Grunnes. Her ske han ly hos familien Malin. Tyskerne kom tilbake til huset p Langbunes senere samme dag. Denne gangen hadde de antakeligvis med seg bensin, da brente ned huset p sitt siste besk. Nedbrenningen ble nok gjort for forsikre seg at huset ikke ble benyttet som skjulested for fienden flere ganger.

De som hadde flyktet mot Persfjord ankom Persfjorden ut p ettermiddagen. Ut p kvelden tok Johansen kontakt med informanten Gudvar Olsen. Gudvar Olsen fikk ordnet det slik at Johansen med flge fikk skjul i Persfjorden natt til 22.oktober. [1]

I Kramvik fikk Albert Mikkelsen hjelp av Erling Malin i Grunnes. De srget for mat, ordnet bt og holdt kontakt med sine kontakter i Persfjord, Kiberg og Komagvr. Tyskerne var mistenksomme og lette etter overlevende fra kampene p Langbunes. De gjennomfrte flere husunderskelser, men til tross for sine iherdige forsk ble ingen av de etterskte oppdaget eller tatt. De som l under gulvet i Kramvik og deres medhjelpere benyttet tiden til forberedte seg p f rmningene til Russland med bt. Onsdag kveld 22.oktober var alt gjort klart for at de skulle dra. De frem fra sitt underjordiske skjulested, spiste mat og kledde p seg varme klr. De hadde hjulpet til og var involvert i arbeidet fikk penger for dekke utgifter de mtte ha hatt, for blant annet mat og utstyr. Fluktbten var en Nordlandsbt som tilhrte gamle Jakob. Bten hadde de ftt kjpt for 600 kr. Rundt 21-tiden p kvelden, den 22.oktober, gikk de ut og til btnaustet der bten sto. Bten ble dratt ut. P forhnd var det gjort avtale om at bten skulle bli meldt stjlet 12 timer senere. [2]

Da de hadde forlatt fjra rodde de ut til Storskjret. P Storskjret tok de om bord ballast. I ett-tiden om natta (23.oktober) var de ferdig og begynte sin seilas mot Russland. Det frste stykke var det s lite vind at de mtte ro ut av fjorden og mot Russland. Men etter hvert kte vinden kraftig. Vret ble s drlig at de p det verste fryktet for at det hele skulle g galt. Det ble en farefull ferd, men de klarte seg. Ved halv tte-tiden var de framme og gikk i land p Fiskerhalvya. De gikk i land i Vaidagub. [4]

Dagen etter, den 23.oktober gikk Albert til Kiberg for f tak i telefon. Fra Kiberg ringte han til lensmannen. [3] Meldingen politiet mottok var at en Nordlandsbt hadde forsvunnet fra Kramvik. Den ble meldt stjlet. Lensmannen i Vard tok s kontakt med politiet i Vads. Politiet i Vads mottok oppringningen kl.17:10. Lensmannen i Vard fortalte om den forsvunnede Nordlandsbten og ba politiet Vads underske om de kunne finne den forsvunne bten i Vads eller i Nord-Varanger omrdet. Bten som hadde forsvunnet var en treroms Nordlandsbt med rigg, seil, fortyning og med hus bak. Bten hadde forsvunnet fra Kramvik natt til torsdag, 23.oktober. Mandag 27.oktober ringte politiet i Vads til bake til politiet i Vard. Bten var ikke blitt observert i Vads eller i Nord-Varanger.

Hva skjedde med de som ble igjen? I Kiberg mtte Hilmar Heikkil etter hvert forlate bygda. Han dro til de andre i Persfjord og fikk gjemme seg sammen med de andre rmlingene. Mennene i de russisk uniform fikk etter hvert kontakt med Murmansk over radioen. Etter flere uker i skjul, i midten av november, kom redningen. De fem rmlingene ble hentet i Persfjord med ubt og fraktet til Russland.[5]

Ett r senere, 3.oktober 1942, var Rikard Eriksen og Ingolf Roger Eriksen ogs blitt frt opp p lista over personer som var mistenkt for ha rmt over til Russland. De faktaopplysningene som er frt opp p rmlingene er:

I.Rikard Eriksen var fdt den 5.mai 1899 i Indre-Kiberg. Han var lrer av yrke og hadde sin faste bopel i Indre-Kiberg.

II.Ingolf Roger Eriksen var fdt den 14.januar 1914 i Indre-Kiberg. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Indre-Kiberg.

Politiet var usikker p nr de hadde forlatt landet, men de hadde mistanke om at forsvinningen kunne settes i sammenheng med bten som var blitt meldt stjlet i Kramvik 23.oktober 1941.

4.0 Litteraturliste

Eriksen, Hans Kristian (1969): Partisaner i Finnmark: Tiden Norske Forlag, Oslo

Eriksen, Hans Kristian (1972): Partisanenes dd: Tiden Norske Forlag, Oslo

Eriksen, Hans Kristian (1979): Partisaner i nord: Tiden Norske Forlag, Oslo

Eriksen, Hans Kristian og Jrgun Sivertsen (1993): De kuer oss aldri!!: Nordkalott-Forlaget, Bod

Fjrtoft, Kjell (1982): Kystfort

Fjrtoft, Kjell (1983): Lille-Moskva ? Den glemte krigen: Gyldendal Norske Forlag, Oslo

Gamst, Th (1984): Finnmark under hakekorset??Festung Finnmark?: Agdin Forlag, Arendal

Eriksen, Knut Einar og Terje Halvorsen (1984): Bind 8 Frigjring. I: bokserien, Norge i Krig: H. Aschehoug & Co, 4.opplag 1995, Oslo

Heikkil, Julie Ailin: Historien om bestefar. I: Bladet Vesterlen 14.04.2011

Huitfeldt, Tnne (1997): De norske partisanene i Finnmark 1941-1944 ? i skyggen av den kalde krigen: IFS info 3/97

Jacobsen, Alf R. (2005): Rd august: Aschehoug: pocket 2007, Oslo

Jentoft, Morten (2005): Mennesker ved en grense ? En beretning om folk i st-Finnmark i historiens drama: Gyldendal Norske Forlag AS, pocket 2.opplag 2008, Oslo

Larsen, Otto (1954): Jeg var sovjetspion: J.W. Cappelens forlag, Oslo

Rautio, Rune: Waffen-SS i Varanger 1940-41. I: Varanger rbok (1994)

Riesto, Harald (2000): Den lille byen og krigen ? Vads 1940-1945: Orkana

Schanche, Borgny: Oppholdet i Sovjet og partisanvirksomheten, slik jeg husker den. I: Varanger rbok (1989)

I tillegg kommer diverse innsamlede dokumenter.


1. Eriksen 1969: 90-97
2. Eriksen 1969: 99-102
3. Eriksen 1969: 104
4. Eriksen 1969: 105-113
5. Jentoft 2008: 110
Stikkord:

Flukten til Sovjetunionen 1940-1941, del 5

Den sjette forsvinningen

Natt til 25.september forsvant det 35 personer fra Kiberg. Det var 22 voksne og 13 barn fordelt p tre bter som dro over til Sovjetunionen. Btene som ble brukt under flukten var motorkutteren NORDHEIM F-18 V.H (48 fot), motorkutteren FREMAD F-28 V.H (48 fot) og motorkutteren NORDLYS F-53 (40 fot). NORDHEIM tilhrte Thorleif Utne fra Kiberg. M/k FREMAD tilhrte Franz Heikkil, mens m/k NORDLYS tilhrte Alb. Moe A/S. Her kan man legge til at det var konomiske forpliktelser knyttet til btene. Motorkutteren NORDHEIM hadde et ln p 8 200,- kroner i Fiskribanken, der kommunen sto som garantist. M/k FREMAD hadde ftt et kriseln med pant i bten. Lnet var p 700,- og pengene var lnt hos Norges Bank avdeling Vard. I tillegg var bten belnt hos Fiskeribanken med 1 800,- kroner. Bten NORDLYS mente politiet muligens var pantsatt med ln i Vads sparebank.[se fotnote 1]

Jentoft skriver at handelsmannen Ivar Moe var den som hadde betalt/finansiert for bten NORDLYS, mens Alfred Halvari var eier og kaptein (Jentoft 2008: 54, pocketutgave).

De som dro til Sovjetunionen var:

 I. Johan Alfred Halvari fdt 30. juli 1890 i Bugynes, Sr-Varanger. J. A. Halvari var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg. Han hadde flere offisielle verv i Vard herred. Han var ordfrer i Vard herred, han var medlem av helserdet og han var varamann i skolestyret i herredet. J. A. Halvari dro til Russland sammen med sin hustru Signe Halvari og deres tre mindrerige barn. Barna var Odd Gunnar, Irene og Edith. Alle barna er fdt i Kiberg. Signe Halvari var fdt p Ekkery i Nord-Varanger den 19. september 1893. Hun var husmor og hennes pikenavn var Johansen. Av kommunale verv var hun varamann i skolestyret.

 

II. Hilmar Heikkil fdt 17. desember 1906 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg. Han dro til Russland sammen med sin hustru Gudrun Heikkil og deres 3 mindrerige barn. Det var Hulda, Palmer og Svein. De var alle fdt i Kiberg. Gudrun Heikkil var fdt 31. oktober 1909 i Kiberg. Hennes pikenavn var Kolstrm. Hennes daglige virke var husmor.

 

III. Frantz Ludvik Hekkil fdt 2. mai 1905 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og han hadde sin faste bopel i Kiberg. Han dro til Russland sammen med sin hustru Halfrid Johanne Heikkil og deres to mindrerige barn. Barna var Kitty og Lars Kristian. De var begge fdt i Kiberg. Halfrid J. Heikkil var fdt 19. september 1905 i Sandmo i Salten. Hennes pikenavn var Sandmo. Hennes daglige virke var husmor.

 

IV. Rolf Sderstrm fdt 29. mars 1912 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg. Han dro til Russland sammen med sin hustru Elvida Sderstrm og deres to mindrerige barn. Barna var Frithjof [sic] og Anny. Begge var fdt i Kiberg. Elvida Sderstrm var fdt 27. september 1907 i Loppa. Hennes pikenavn var Olsen og hennes daglige virke var husmor.

 

V. Gudrun Halvari reiste til Russland sammen med sine tre mindrerige barn. Barna var Aase Gudrun, Rigmor Susanne og Karen Inger. Alle barna var fdt i Kiberg. Gudrun Halvari var fdt 20. september 1907 i Kiberg. Hun hadde flere kommunale verv. Hun var medlem av arbeidsnemnda og forsyningsnemnda og hun var varamann i fattigstyret. Hennes daglige virke var husmor og hennes pikenavn var Larsen. Hun var gift med Hkon Halvari som forsvant p havet 30.august. Han var mistenkt for ha dratt til Russland.

 

VI. Aage Bernhart Halvari var fdt 21. februar 1895 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg. Han dro til Russland sammen med sin hustru Olga Lorense Halvari. Olga. L. Halvari var fdt 12. oktober 1895 i Ekkery i Nord-Varanger. Hennes daglige virke var husmor. Hennes pikenavn var Kristiansen.

 

VII.Karl Oskar Karila var fdt 1. april 1901 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg. Han hadde flere kommunale verv. Han var medlem av herredsstyret og varamann til formannskapet, medlem av ligningsnemnda, varamann til kassanemnda og medlem av arbeidsnemnda. Han dro til Russland sammen med sin hustru Josefine Lovise Karila. Josefine L. Karila var fdt 10. november 1882 i Kiberg i Vard herred. Hennes daglige virke var husmor. Hennes pikenavn var Olbeksen.

 

VIII. Henrik Johansen var fdt 22. november 1905 i Kjelvik. Han var fisker av yrke og hans faste bopel var i Kiberg. Han dro til Russland sammen med sin kone Hildur Johansen. Hildur Johansen var fdt 5. februar 1898 i Sandmo i Salten. Hennes daglige virke var husmor og hennes pikenavn var Sandmo.

 

IX. Otto Marenius Larsen var fdt 27. juli 1912 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og hans faste bopel var i Kiberg.

 

X. Thorleif Utne var fdt 8. mars 1906 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg. Han hadde flere kommunale verv i Vard herred. Han var varamann til herredsstyret, medlem av havnestyret og varamann til kassanemnda.

 

XI. Harald Utne var fdt 23. mars 1911 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg.

 

XII. Leif Falck Utne var fdt 22. juli 1923 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og hadde sin faste bopel i Kiberg.

 

XIII. Birgitte Albertine Utne var fdt 18. mars 1880 i Kramvik i Vard herred. Hun var enke og hennes pike navn var Olsen. Hennes faste bopel er ikke oppgitt

 

XIV. Arnulf Andreas Kristiansen var fdt 24. september 1920 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og hadde sin fastebopel i Indre-Kiberg/Kiberg.

 

XV. Frantz Oskar Jouppari, fdt 13. mars 1902 i Kiberg i Vard herred. Han var fisker av yrke og hans faste bopel var i Kiberg.

 

Hvorvidt forsvinningen 25.september var godt planlagt eller ikke ser det ut til vre litt uenighet om i litteraturen. Otto Larsen skriver i sin bok at [..] ingenting var srlig godt forberedt. Sant si var det hele temmelig lst fra begynnelsen av, hvem det egentlig var som tok initiativet vet jeg ikke.[2] Mens Kjell Fjrtoft skriver at Overfarten var nye planlagt.[3]

Det Otto Larsen sannsynligvis sier er at ikke alle var inkludert i planleggingen helt fra begynnelsen av. Det kan ogs tolkes slik at det hele har startet med lst snakk fr det utviklet seg til noe mer alvorlig og gikk over til handling. Snn av Hilmar Heikkil, Svein Heikkil, ble intervjuet av sitt barnebarn for Bladet Vesterlen i 2011. Han fortalte da: Det startet da tyskerne kom til Kiberg hsten 1940. Det frste jeg husker var de svarte bilene de kom med. Plutselig var det tyskere overalt. [---] En gjeng med familiefolk fra bygda begynte ha hemmelig mter. De var hos oss en gang. De snakket om at de skulle flykte til Russland med familiene sine.[4] Om opptakten forteller Otto Larsen at han fortalte sin sster Gudrun Halvari, som var gift med Hkon Halvari som forsvant p havet 30.august, at han tenkte p dra til Sovjetunionen. Hun ytret da nske om f vre med. Hun var overbevist om at hennes mann befant seg i Sovjetunionen. Fra lst snakk skulle det hele utvikle seg i raskt tempo. I flge O. Larsen skulle det kun g noen dager fra han hadde nevnt det ovenfor sin sster til det var bestemt at de skulle reise. Det hele gikk iflge han raskt for seg.[5] Ut fra politiets oppsummering av passasjerlisten kan vi ogs se at Otto Larsens sster, Gudrun Halvari, ikke bare var husmor. Hun hadde flere kommunale verv, noe som kan tydet p at hun var en driftig kvinne som sannsynligvis kunne f ting gjort hvis hun gikk inn for det. Kanskje var hun en av drivkreftene bak det hele. Jentoft skriver at Alfred Halvari var en viktig drivkraft for flukten.[6] Politiet drar den samme konklusjonen i sine rapporter. De ser p han som hovedmannen for rmningen. De skriver om Halvari: Denne mannen var ordfrer i Kiberg, og det er lite sannsynlig at han har begitt seg med hele sin familie og alle sine eiendeler til Russland, uten p forhnd ha underskt hvorledes forholdene l an der, selv om han utvilsomt hadde gode grunner for forlate landet. De mente at Halvari hadde planlagt det hele og at han hadde kontakter i Russland. Familiene i Kiberg visste at det var flere som allerede hadde dratt, s det hele var ikke tatt ut av lse luften.


[1] Morten Jentoft 2008: 54 (pocketutgave), Fjrtoft 1983: 43. Fjrtoft oppgir Nordlys til ha vrt 40 fot, mens Jentoft oppgir bten til ha vrt rundt 50 fot.

[2] Larsen 1954: 11

[3] Fjrtoft 1983: 42

[4] Heikkil 14.04.2011: Historien om bestefar

[5] Otto Larsen 1954: 11-12

[6] Jentoft 2008: 83

Stikkord:

Flukten til Sovjetunionen 1940-1941, del 6

Men det var ikke alt som gikk p skinner. Det var ikke alle som nsket vre med, iflge politiets rapporter. Politiet karakteriserer alle de som dro som utpregede kommunister, med ett unntak, Frantz Heikkil. Frantz Heikkil var, iflge politiets rapport, en bra og rolig mann som holdt seg mest mulig borte fra sin kommunistiske familie. Hans bror Hilmar framstr som Frantz rake motsetning iflge politiets personkarakterstikk. Frantz deltok heller ikke p kommunistiske mter. Hans kone, Halfrid Johanne Heikkil, var en rolig og arbeidsom kvinne. Men hun lot seg pvirke av sin sster, Hildur Johansen, som hadde gitt henne sympatier til kommunismen. Personer som politiet hadde snakket med i Kiberg mente at alle hadde reist frivillig, med unntak av Frantz Heikkil. Han (sitat:) satt relativt godt i det, og [det var] etter folks mening absolutt ingen grunn til at han skulle forlate Kiberg. Hva de la i dette kan vre s mangt. Det kan vre mulig at han hadde ordnet seg godt konomisk, og at han dermed ikke hadde noe tjene p dra til Russland.

Politiet mente de hadde flere hint og opplysninger som pekte i den retning at han sannsynligvis ikke hadde reist frivillig. En som hadde vrt mannskap om bord i bten sammen med Frantz og Hilmar Heikkil, hadde fortalt en bekjent om hva han hadde opplevd om bord i bten, den dagen Frantz og de andre dro til Russland. Mens de hadde vrt ute p havet hadde denne personen overhrt Frantz og Hilmar snakke sammen i styrhuset p fiskebten. Hilmar hadde sagt til sin bror Frantz at han mtte gjre seg klar for dra til Russland. Frantz hadde svart at Hilmar mtte holde opp med det tullet. Han sa videre at han var lei gnlet til Hilmar og hans kone om reise til Russland. Hva de snakket om videre hadde ikke mannskapet ftt med seg da resten av samtalen mellom de to brdrene fortsatte p finsk.

En ytterligere indikator p at Frantz ikke dro frivillig, iflge politiet, var fisket. Hvorfor dro Frantz ute p fiske den samme dagen som de skulle flykte. Var det en avledningsmanver av hans bror? Fr flukten hadde Frantz, broren og en person til vrt ute p havet og fisket. De hadde ftt store mengder fisk. De hadde ftt ca.1 200 kg fisk. De kom inn til Kiberg med fangsten rundt 8-9 tiden p kvelden, dvs. 3-5 timer fr de dro mot Russland. Politiet tolket det slik at dette tydet p at Frantz ikke hadde planer om dra til Russland. Han hadde ikke vrt med p pakke, og han hadde heller ikke vrt med p forberedelsene med fre ting om bord i btene. Det hele var en gte for politiet. De mente at Frantz rett og slett var blitt truet til bli med, da de s det som mulig at hans bror sannsynligvis, iflge politiet, ville ta bten og seile til Russland sammen med de andre med eller uten Frantz Heikkil.

Otto Larsen skriver om Frantz Heikkils deltakelse: Et par dager senere ble det i all hast bestemt at vi skulle reise. Det gikk temmelig fort for seg. Frantz Heikkila som frte den ene av fiskebtene, bestemte seg i siste liten. Han kom rett fra fiske og fikk ikke engang tid til slenge fisken p land - fikk bare om bord kona og ungene og et par karer til og dro avgrde sammen med oss.[1] Sett ut fra den overstende informasjonen, sammen med det Otto Larsen skrev i 1954, s m det sees som klart at Frantz Heikkil ikke hadde til hensikt rmme, men mtte bestemme seg for vre med der og da. Man skal heller ikke se bort fra at han var blitt frt bak lyset.

Hvordan mente politiet at flukten 25.september organisert?

Politiet mente at flukten 25.spetember mtte sees i samband med noen av de som hadde dratt tidligere. De utelukket at Alf Guttorm Mikkelsens forsvinning 6.-8.mai kunne knyttes til det som skjedde natt til 25.september. De ans heller ikke forsvinningen den 30.august som en del av denne flukten, alt tydet p det. Men de mistenkte at de som forsvant 30.august hadde kommet seg til Russland, og at Hkon Halvari hadde ftt gitt beskjed til sin kone, Gudrun, at hun mtte komme. Fordi, de s det ellers som lite sannsynlig at hun hadde dratt til Russland sammen med sine tre barn, uten at hun hadde god grunn til det. Men deres teori skurret litt. Hvorfor var ikke familiene til de andre mennene som forsvant 30.august blitt med? Hverken familiene til Oskar Olsen eller Oskar Johansen var blitt med den 25.september. Politiet konkluderte med at alle mennene var blitt arrestert i Russland, men at Hkon Halvari mtte ha blitt sluppet fri p grunn av sinn innsats for kommunismen i Norge. Sledes m det ha vrt mulig, iflge politiet, for Hkon Halvari kontakte sin kone, mente de.

Heller ikke de som dro 15.september blir sett i samband med flukten 25.september. Politiet mistenkte at de som dro 13.august for vre knyttet til de som dro 25.september. De hadde en mistanke om at de utgjorde en speidertropp som skulle underske forholdene i Russland. De skulle gi tilbakemelding til de andre slik at de kunne komme etter. Politiet mente at btene ble gjort klar p havne fr avreise og ventet kun p signal fra de som hadde dratt 13.august. Varslet hadde, iflge deres etterretning, kommet 23.september. Da skal Rolf Sderstrm ha sagt noe som tydet p at det hadde vrt kontakt mellom de som dro 13.august og kommunistene i Kiberg. Sderstrm skal ha sagt til Hilmar Nilsen at han skulle hilse fra hans snn, Bjarne Nilsen, og si at hans snn arbeidet med tmmerhogst p grensen i Russland, sammen med de andre som hadde dratt den 13.august. Han hadde ogs sagt at de hadde det godt i Russland.

Hadde politiet rett i sine antakelser? Hvis man skal tro Otto Larsens framstilling, s ser det ikke ut til at politiet hadde rett i sine pstander om at dette var en planlagt flukt som kunne settes i samband med de som dro 13.august. I flge Otto Larsens framstilling framstr det hele som noe som ble tatt p sparket, og noe som mange hadde gtt og tenkt p. Det kan se ut til at mange gikk og tenkte p det samme, og det hele bare utviklet seg derfra i Kiberg. De som dro var jo nre bekjente og flere var i slekt, s det er ikke s usannsynlig. Men det betyr ikke at man kan utelukke politiets vurderinger.

Hvordan kom de seg ut av havna usett? Som skrevet tidligere var det opprettet en norsk vaktpost p Kibergsneset. Denne hadde til oppgave holde oppsikt med kysten og registrere skipstrafikken. Otto Larsen skriver om flukten: Det var ved midnattstider vi reiste fra Kiberg, natt til 24.septmber. Det var tett skodde, men ellers stilt og fint p sjen. Alt gikk som det skulle. [---] Om bord hos meg hadde jeg fem barn - de satt musestille, sa ikke et ord. Det var sant si verre med de voksne, i alle fall hrte jeg siden en nordmann som holdt til i en vakthytte oppe i fjellet, hadde hrt stemmer og skjnt hva det var som foregikk. [Han] lot vre rapportere det. Men han tok en sjanse - da alle tre motorene startet p en gang, durte det formelig i fjellene, en kunne hre brket flere kilometer unna.[2] Fjrtoft skriver at det til vanlig var tre vakter som holdt ye med havna i Kiberg fra vakthuset. Men p grunn av tke var to av vaktene permittert.[3] Svein Heikkil, som var seks r da det skjedde i 1940 forteller at kun en av btene hadde i gang motoren da de forlot havna i Kiberg. Den slepte de to andre for at tyskerne ikke skulle hre det.[4] Sannheten er vel heller den at det ikke var tyske soldater fast stasjonert i Kiberg i september 1940. Angende btene med slepetau, s forteller Otto Larsen: Skodden var tett, og verre ble den. For ikke komme fra hverandre ble vi utp natta ndt til sette tau mellom btene.[5]

De som forsvant 25.september dro inn p russisk side av Fiskerhalvya, til Zipnavalok. Her ble de beordret i land av russiske soldater og forhrt. Deretter gikk turen til Murmansk. Her ble kvinner og barn ble skilt fra mennene. Mennene ble sendt i varetekt i fengsel, mens kvinner og barn ble sendt til en leir.[6]

I boka til Otto Larsen - Jeg ar sovjetspion (1954): 12-13, kan man lese:Det var meningen at vi skulle g til Vaidagubb som ligger nrmest norskegrensen og som inntil Vinterkrigen tilhrte Finland. Men da vi p morgensiden nrmet oss stedet, var skodden s tett at vi knapt kunne se hnd for oss - vi vget ikke ske havn og det ble til at vi i stede fortsatte videre langs kysten av Fiskerhalya. [---] Ved 10-tiden om formiddagen lste skodden seg opp og i et glimt s vi at vi ikke var langt fra land. Vi var tydeligvis oppdaget. Det ble sendt opp lysraketter og p stranda oppdaget vi mennesker [---]. Zipnavalok het stedet der inne - en norsk bygd fra gammelt av, vel fra den tiden Fiskerhalvya ble regnet som norsk. [...] Da finskekrigen brt ut, ble sivilbefolkningen flyttet innover i Sovjet, og det ble bare militre igjen p stedet. Vi behvde ikke vente lenge - s viste det seg en bt med kurs rett mot oss. Det var en liten gavlbt med phengsmotor, om bord var det to-tre soldater og en eldre, rdsprengt marinekaptein. [---] Vi fulgte med inn til Zipnavalok. P havna [...] l Hkon Halvaris bt PRVEN.

Det at bten PRVEN l her, kan tyde p at bten var i bruk. Som tidligere nevnt s skal rett etter at den ble oppbrakt ha blitt tatt i bruk av sovjetisk etterretning. De skal tidlig i september blant annet ha brukt bten til sette i land norsk kommunister p kysten av Sr-Varanger. De norske kommunistene var da p oppdrag for den russiske etterretningen.


[1] Larsen 1954: 12

[2] Larsen 1954: 12

[3] Fjrtoft 1983: 43

[4] Heikkil 14.04.2011: Historien om bestefar

[5] Larsen 1954: 12

[6] Larsen 1954: 13-15

Stikkord:
Les mer i arkivet November 2016 August 2015 Juli 2015
Harald Kyrre Wahl

Harald Kyrre Wahl

46, Btsfjord

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker